Stadsporten på 1600–1700-tallet

Bergen var en av de viktigste byene i Norden og en stor handelsby som måtte beskyttes.

I tider med krig og uro hadde Bergens beliggenhet naturlige forsvarsverker. Bak lå fjellene og foran lå sjøen. Festningsverkene på Bergenhus og Sverresborg på østsiden av Vågen sørget for å beskytte byen mot angrep derfra, og på vestsiden ble Frederiksberg festning bygget på Nordnes. På 1600-tallet ble det gamle middelalderborganlegget på Holmen, Bergenhus, bygget om til en moderne festning.

Men langs landeveien var det et sårbart punkt; hovedinnfartsåren sørfra, inn til byen.

Det var urolige tider, med religionskriger i Europa. Selv om Bergen var Norges største by, lå den ikke i sentrum for stridighetene, og derfor var det heller ikke behov for store festningsverk.

Rundt 1627 ble det arbeidet med skanser «i Marken», jordvoller som skulle beskytte byen fra angrep fra sør.

Arbeidet med byporten ble påbegynt i 1628 av lensherre Oluf Parsberg. Han klarte ikke å fullføre Stadsporten, og det var etterfølgeren Henrik Thott som bygget den ferdig i 1645-46.

Skansene på begge sider av porten ble forsterket, og Thott fikk laget en vollgrav med en gangbro over, som kunne trekkes opp om nødvendig. I annen etasje, over den rundbuete hvelvingen, innrettet han en vaktstue.

Stadsporten 1646: Rekonstruksjonsskisse av arkitekt Peter Andreas Blix, datert 12. april 1893. (Fra arkivet til Fortidsminneforeningen, Bergen og Hordaland avd.)

Stadsporten har flere likhetstrekk med flere av portene i København. Men Stadsporten var aldri utsatt for fiendtlig angrep. En kanonkule skal ha falt gjennom taket under Slaget på Vågen 2. august 1665, men noe angrep var det ikke.

Det var heller ikke sannsynlig at noe angrep ville komme denne veien. Det var via sjøveien at fiender kunne angripe, derfor ble det lagt mer vekt på oppgradering og bygging av nye skanser på hver side av Vågen, på Bergenhus og på Nordnes.

Forfall

Allerede på begynnelsen av 1700-tallet var Stadsporten begynt å forfalle.

I 1740 var den i så dårlig forfatning at den var en risiko for bøndene og byborgerne som passerte den til og fra byen. Den gamle trebroen som kunne trekkes opp ble fjernet og erstattet av en murt bro. På begge sider av denne ble det anlagt murte brystvern, og jordvollene og vollgraven ble fjernet.

Fanabønder på vei inn til byen. Av Johan Georg Müller 1769

Redningen

Helgelendingen Lauritz Holte Nicolaysen ble Stadsportens redningsmann. Han bekostet istandsetting av bygningen i 1791-1793. Nå ble også byens arkiv plassert her. Frem til da hadde byens arkiv blitt oppbevart privat hos byens Stadshauptmenn, og mye hadde forsvunnet under slike forhold.

Da Stadsporten ble tatt i bruk som arkivlokale i 1793, omfattet byens arkiver vesentlig 1700- tallsmateriale på grunn av branner. Stadsporten egnet seg godt til å oppbevare byens arkiver i, for bygningen lå utenfor bykjernen og var dermed mindre utsatt for flammenes rov.

De Eligerede Menn ville minne Nicolaysen for hans innsats, og de fikk laget en minnetavle som ble hengt opp i arkivlokalene i Stadsporten.

«Den værdige Borger, forhen værende Stadshauptmann S.T.Hr. Major Lauritz H. Nicolaysen, Derudi Aaret 1792 paa Egen Bekostning har repareret denne forfaldne Stadsport, tillige inrettet disse tvende Værelser, til bestandige Archiver for Stiftet og Byen, og derved udmærket sig, som den første av Byens formuende Borgere der frivillig har ydet til Byens Nytte, Ham opsættes dette Æreminde, af Borgerskabets Repræsentantere,
G.I Cappe. I.D.Stalbom. F.L. Konow. C. Jordan. H.Tank. C.Meltzer. K.Holtermann. T.Ericksen..»

Tavlen hang i Stadsporten fram til den ble tatt hånd om av Bergen Byarkiv. Den henger nå på lesesalen i Byarkivet.

Stadsporten 1700-tallet. Utsnitt av kart som henger på Kulturhistoriske samlinger i Bergen. (Foto: May Lis Ruus)

Kilder: «Stadsporten – Norges eneste byport» av Christopher John Harris, Statsarkivet, Wikipedia

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s