Tugt-, børne- og manufakturhusene

På 1600-tallet dukket det opp tugt- og manufakturhus i Europa som følge av økt fattigdom, arbeidsledighet og løsgjengeri.

Barnelemmer på Manufakturhuset, fra innspilling av boktrailer. (Fotograf: Janneche Strønen)

I Danmark-Norge ble det første Tugt- og Børnehuset opprettet i 1605 i København. Der skulle hjemløse og vergeløse barn få oppdragelse og yrkesopplæring. Etter hvert ble hjemmet også brukt som en straffeanstalt for voksne. Halvparten av alle de anbrakte barna døde av sykdommer, mens 20 % av dem flyktet. Svært få forlot Børnehuset til fordel for et arbeid i det øvrige samfunn.

Bergen fikk sitt første Børnehus i 1646. Det var opprinnelig et sosialt tiltak der fattige gutter og jenter i alderen 12–18 år som hadde mistet omsorgspersonene sine, kunne få oppdragelse og lære et håndverk. Samtidig kunne prostituerte dømmes til et opphold der, adskilt fra de unge ”paa det de ikke skal lære dem Udyd”. Inntil 30 lemmer kunne bo og arbeide der.

Generaluniform fra 1772
(Digitalarkivet)

I 1684 fikk handelsmannen Jacob von Wida kongens tillatelse til å opprette «et grof linnet og ulden manufactur i Børnehusset». Han fikk enerett til å levere uniformer og uniformsdeler til regimentene og garnisonene i Bergen, Trondheim og Kristiansand. Slik ble Børnehuset heretter kjent som Manufakturhuset. 12 kostbare vevstoler ble kjøpt inn, og antall lemmer ble økt til 100. Etter hvert ble det større vekt på voksne arbeidere, og noen bare arbeidet der, og bodde andre steder.

Trondheim hadde opprinnelig et verkshus for hjemløse kvinner. Da det ble ødelagt i brann, ble det i 1681 bygget et nytt Tugt- og Verkshus.

Tukthuset var en del av fattigvesenets omsorgsarbeid, men først og fremst en tvangsarbeidsanstalt med et kvinnelig klientell hvor hovedbeskjeftigelsene bestod av spinning og veving.

I Christiania kom det første Tugt- og Manufakturhuset i 1733. Ved siden av Tugt- og Manufakturhuset fantes det også spinnehus opprinnelig opprettet for kvinner og barn som spant mot betaling.

Fra siste halvdel av 1700-tallet ble tukthusene i større grad en ren straffeanstalt for forbrytere og løsgjengere av både kvinner og menn.

Manufakturhuset 1665, formet som en lukket firkant med gårdsplass i midten. Domkirken med bispegården sees i bakgrunnen, og det andre store huset er Rådhuset som ble oppført av tidligere lensherre Walkendorfs som bolighus.
Modellen står på Bergen Museum/De kulturhistoriske samlinger. (Foto: May Lis Ruus)

Kilder: Wikipedia, Arkivverket, Bergenskartet.no

I Nattmannens datter er livet på huset oppdiktet. Det finnes knapt kilder fra de første tiårene. At tilværelsen der var hardt, er sannsynlig. Det viser også tallene for de som rømte og døde. Uten omsorgspersoner og med tungt arbeid, må barnelemmene ha hatt en tøff oppvekst. Jeg tror ikke jeg har overdrevet mine beskrivelser i hvordan livet kan ha artet seg på Manufakturhuset i Bergen.

I dag er det ingenting igjen av det opprinnelige Manufakturhuset inne, det er kommunale kontorer der. Kun et kirkerom står igjen. Utvendig står huset noenlunde på samme sted som det ble oppført, men det er kun halve huset, og et er bygget opp igjen og restaurert etter forskjellige branner. 

Manufakturhusets gårdsplass i dag. (Foto: May Lis Ruus)

2 thoughts on “Tugt-, børne- og manufakturhusene

  1. Tilbaketråkk: Serieliv – blogg fra NorskeSerier » Bli bedre kjent med vår nye forfatter!

  2. Tilbaketråkk: Lang kø for navnetrekket til ny serieforfatter | Forlagsliv

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s