Den første politimesteren i Bergen

Et politivesen i moderne forstand fantes ikke i Norge før slutten av 1600-tallet, selv om forskjellige øvrighetsinstanser i by og bygd siden middelalderen hadde utført enkelte politioppgaver. 

Trondheim var den første byen som opprettet politimesterstillingen, i 1686. Bergen fikk sin første politimester i 1692, Christiania fikk i 1744 og Christiansand i 1776.

Forløperne til politivesenet

Lensmennene kan føre sin historie 800-900 år tilbake, og er den eldste offentlige etat i Norge som fortsatt eksisterer. Historikere mener at den første lensmann må ha kommet på plass under kong Sverre (1177-1201), kanskje før. Lensmannens oppgaver omfattet i grove trekk innkreving av skatter og avgifter til kongen, bistå rettsvesenet og være politi på landsbygda.

Forløperen til politimesteren var gjaldkeren, som var kongens ombudsmann med ansvar for politioppgavene. På 1400-1500-tallet var det fogdene som hadde ansvaret for lov og rett på kongens vegne, og som overtok gjaldkerens oppgaver.

Fogden (futen) var opprinnelig lensherrens tjener, men da lensherrene senere forsvant, ble fogden et viktig ledd i kongens embetsverk, særlig som skatte- og bøteoppkrever. Fogden hadde ansvaret for lov og rett på kongens vegne. Hans viktigste medhjelper var lensmannen, som ofte utførte dennes oppgaver.

Byene opprettet relativt tidlig sine vekterkorps. Deres ansvar var å holde nattero og orden, tenne og slukke gatebelysningen, samt varsle ildebrann. Dessuten skulle de ved hvert timeslag synge et vektervers, så borgerne kunne være sikre på at de ikke sov på vakten sin.

Noen byer ansatte også politibetjenter som hjalp fogden med rettshåndhevelsen. Ellers var politibetjentene politimestrenes hjelpere i stiftsstadene.

De nye politimestrene skulle se til at helligdagslovgivningen ble overholdt og at sedelighetstilstanden var tilfredsstillende. De skulle påse at folk respekterte handels- og håndverksprivilegier, kontrollere priser og passe på at det ble brukt lovlig mål og vekt. Politietaten skulle også ha ettersyn med allmenninger, gater, havner, vannvesen osv., og dertil ha tilsyn med fattige, omstreifere, reisende m.m. I politisakene fikk politimestrene en begrenset domsmyndighet. De kunne fritt ilegge og oppkreve bøter inntil 3–4 lodd sølv (opp til 2 speciedaler).

Politimestrene utøvde sin domsmyndighet i politikammerretten, mens større saker skulle innstevnes for politiretten.

Første politimester i Bergen

Heinrich Blat kom antakelig fra Nederland eller Tyskland, eller at hans foreldre kom derfra. Han var apoteker av utdannelse.

Blat eide et apotek i Strandgaten, hvor han trolig også bodde. I 1688 solgte han apotekerprivilegiumet til Johan de Besche.

I mars 1690 flyttet inn på Bergenhus festning da han fikk en stilling som auditør, som vil si å lede krigsforhør og forberede saker for krigsretten. Stillingen krevde ingen høyere utdannelse, kunnskaper om sivil og militær rett var nok.

12. mars 1692 ble Blat utnevnt som politimester av kong Christian 5, og han inntrådte stillingen i oktober samme år. Årslønnen var 300 rigsdaler, og han fikk kontor i Rådhuset. Embedet ga ham høy anseelse og selv om lønnen antakelig var lavere enn han hadde hatt som apoteker, kom han inn i byens øvre sosiale lag.

Politimesterens ansvarsområde var byen og tilsyn med handelen med distriktene rundt.

I år 1700 kom to bønder over en kobberåre nord for Årdal i Sogn. Denne bergverksdriften eksisterte i 62 år. Heinrich Blat og stattholder Friderik von Gabel krevde begge retten til kobberen, og etter mange rettsaker, vant Blat.

Samarbeidet mellom politimesteren, magistraten og byfogden ble konfliktfylt, og kongen nedsatte en undersøkelseskommisjon.

6. september 1701 sendte Heinrich Blat inn sin avskjedssøknad, blant annet grunnet alderdom og andre “besværligheter”. Han døde i 1705 i København.

Allerede i slutten av november samme år var en ny politimester på plass; Claus Fasting (1674-1739). Han hadde vært rådmann siden 1697. I kraft av sin posisjon i byen ga han stillingen den tyngde og respekt hans forgjenger, som var uten noen slektsmessig basis i byen, ikke hadde maktet å skape. Magistraten og de eligerte menn forsøkte nok også å vingestekke den nye politimesteren, men her hadde de møtt sin overmann. Snart gikk motsetningene over til samarbeid.

1703 ble Fasting utnevnt til ett av byens to borgermesterembeter. Sammen med politimesterembetet kom han til å inneha dette til han døde i 1739.

Kilder:

Politivesen: http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Politivesen

Politirett: http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Politiretten

Vekternes historie: http://jnybo.dk/vgh.html 

Heinrich Blat: http://snl.no/.nbl_biografi/Heinrich_Blat/utdypning

Claus Fasting http://snl.no/.nbl_biografi/Claus_Fasting/utdypning_–_1

Årdal koparverk http://nrk.no/sf/leksikon/index.php/Årdal_Koparverk

Politihistorie https://www.politi.no/om_politiet/politihistorie/

Auditør http://no.wikipedia.org/wiki/Auditør

Bilde Dreier: Digitalarkivet
Tekst: May Lis Ruus

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s