1 Frostrosen – fakta

I salg fra 11. juni 2012

Varmt og hjerteskjærende om barnehjemsbarn i Bergen

Bergen, 1701. Lucie Tønnisdatter husker faren sin, som ble ført bort av fremmede menn da hun var liten. Han sa at han alltid skulle ta vare på henne, likevel har hun måttet vokse opp blant de andre fattige, foreldreløse børnelemmene på det fryktede Tugt- og manufakturhuset.

Det er strengt ulovlig, men Lucie sniker seg ut på bosshaugen midt på natten. Hun vil prøve å finne en bursdagsgave til lille Tilly. Lucie ser noe som glitrer – en ring! Men ringen sitter fast på hånden til en død kvinne. En ung kvinne Lucie kjente så altfor godt …

• • •

Bakgrunnsinformasjon og fakta

• • •

Tittelen Frostrosen henspeiler på Lucies beskrivelse av liket de fant.

På forsiden er Tilly og Lucie, med Manufakturhuset og nattmannen under. Illustrasjon: Vebjørn Strømmen.

Opplaget på bok 1 var 442 000, der de fleste ble gitt som gratisbok til 80 000 husstander i Bergen, som vedlegg i Hjemmet og sendt til abonnenter av andre serier.

• • •

Boktrailer

Bok 1 ble filmet av Bjørneby Productions helgen 5.–6. mai 2012 i Bergen. Det skal bli en cirka tre-fire minutters film som skal ligge på Cappelen Damms nettsider og deres kanal på YouTube. I tillegg blir en kortere versjon vist som riksdekkende kinoreklame sommeren 2012.

I filmmanuset er handlingen fra ca. halve bok 1 med.

Les mer om filminnspillingen

Se boktraileren

Fakta om traileren

Se filmsnutt: Bak kameraene under innspillingen av traileren

• • •

Lucie og Lars ved Strømmen mellom Lille- og Store Lungegårdsvann (Foto: Torgeir Haugaard)

• • •

Fakta og fiksjon

Alle personer i samtiden i denne boken er skiftet ut med oppdiktede personer. Beskrivelsene av omgivelsene og historiske hendelser er forsøkt gjengitt korrekt, som for eksempel om avstraffelser, begravelsesskikker og krigen.

• • •

Avstraffelser

I Christian Vs norske lov av 1687 er det en rekke forbrytelser der straffen er «å miste sin hud» eller å «bli bundet til kagen». 
Kagstryking ble i Christian Vs norske lov av 1687 definert som 27 piskeslag. Straffen ble i første rekke brukt overfor forbrytere som var dømt for tyveri, prostitusjon og leiermål. Den kunne også kombineres med andre straffereaksjoner, som f.eks fengsel, tukthus eller straffarbeid, tidligere kalt slaveri.

Dette er fakta, men at Lucie får lovens strengeste kagstrykningsstraff for å ha stjålet en nøkkel og «rømt», er fiksjon. Også at det foregikk på Manufakturhusets plass og ikke på offentlig sted og av skarpretteren (som ville tatt 5 rigsdaler for det) eller av rakkeren.

Lavalderen i 1687 var 14 år, og da var man barn og fikk ris (men var ikke bundet til kagen).

I Criminalloven 1842 kunne barn mellom 10 og fylte 14 år idømmes pisking med ris med et antall dommeren avgjorde, som var mellom 8 og 24 slag på blottet rygg.

Kilder: Wikipediasnl.no

• • •

Steder

Manufakturhuset. På grunn av branner, er det like kildemateriale fra de første tiårene på Børne- og tugthuset. Noen av opplysningene i bøkene er basert på tilsvarende hus i Norge og Danmark. I Københavns tugt- og børnehus, antar man at 50 % av de som bodde der døde av sykdommer, mens 20 % rømte. Det er mulig at tallene ikke var så ulike i Norge.

Etter at Jacob von Wida overtok som forstander i 1684, endret børnehuset mer karakter til å bli et tukthus der dømte fanger – mest kvinner – måtte arbeide som en del av straffen for løsaktighet, tyveri og tigging. Hvor stor barneandelen var på den tiden, er usikkert, men først utover på 1700-tallet ble det en ren straffeanstalt. Også etter at Jacob von Wida tok over, tok man inn unge. 26. februar 1687 ble det i et kongebrev gjort en befaling til stattholderen om at husmannssønner kunne tas inn så ofte det var nødvendig, dersom det ikke fantes skikkede fattige barn som kunne brukes. (Kilde: Regest: Kongebrev, b. 4, nr. 69/1687.)

Først i 1744 ble det tidligere barnehuset en tvangsarbeidsanstalt for voksne, og i 1789 ble det tukthus for mannlige tyver.

Også kilder fra 1700- og 1800-tallet er brukt, selv om det var senere enn Lucies tid (se f.eks. histos). I tillegg har jeg sett på tilsvarende institusjoner, som Husorden på St. Jørgens hospital (se Bymuseet)

Forstanderboligen i serien vet vi ikke om huset forstanderen i 1701, eller om de bodde i et bedre strøk. Jeg har bodd i dette huset, og har blitt fortalt at det var en gang forstanderbolig. Men om det var før eller etter Jacob von Widas tid, er usikkert. Noen år senere bodde han i hvert fall ikke der, men ved Strømmen mellom Lille og Store Lungegårdsvann.

Stadsporten. Beskrivelsene av Stadsporten og festingsverkene der er basert på artikkel i Bergensposten 2002 av Christopher John Harris; «Stadsporten – Norges eneste byport». Godset Lungegården er også beskrevet etter beste evne, selv om kildene er noe uklare. Se egen artikkel om Stadsporten.

• • •

Fakta om politimesteren. Årstallet for når Bergen fikk sin første politimester, 1692, er fakta. Men politimesteren i Nattmannens datter er oppdiktet. Den virkelige politimesteren het Heinrich Blat. Les mer om ham og om politivesenet.

Fakta om forstanderen. I 1684 fikk det daværende Børnehuset en ny forstander, handelsmannen Jacob Cortsen von Wida. Han var gift med borgermesterens datter, Anna Stud Lauritzdatter. Jacob von Wida ville gjøre institusjonen om til et industriforetak for 100 arbeidere. Børne- og Tugthuset skiftet navn til Manufakturhuset. Med 12 kostbare vevstoler skulle han forsyne regimentene i Trondheim, Kristiansand og Bergen med alt de trengte av klesplagg, hatter og patrontasker. Under den store nordiske krig 1700-1720 gikk det svært bra for von Wida, men han ble i 1721 oppsagt av styret i Manufakturhuset og døde i 1735 som en fattig mann.

Dragonen. Dragon var opprinnelig en soldat som beveger seg til slagmarken på hest, men stiger av for å kjempe. I Norge skulle en eller flere gårder, kalt dragonkvarter eller utrederkvarter, stille en rytter med hest og utrustning til kavaleritjeneste.

I følge historieboka.no var det en dragon som skjøt svenskekongen Karl den tolvte av hesten. Han var Baard Andersen Holtsmark fra Lier. Denne dragonen var antakelig født i 1687. Han ble trolovet 8. oktober 1714 og giftet seg i desember med en kvinne som var en god del eldre enn ham. Han var 27 år og hun var 52 år. Det var ikke uvanlig at yngre menn på den tiden giftet seg med velstående, eldre kvinner, der det var  gården som var grunnen til fornuftsekteskapet. Hun døde i 1728, 66 år gammel.

Dragon Baard giftet seg på nytt i 1729, men konen døde allerede året etter. Han giftet seg for tredje gang med en enke som var 48 år. «Vår» dragon deler ikke samme livshistorie som Baard.

Kilder: Terra Buskerud/historieboka.nowikipedia

Secondmajoren. Secondmajoren i Nattmannens datter er ikke bygget på en virkelig person. Militærtittelen secondmajor støtte jeg på da jeg gjorde research om det militære. Det var kanskje ikke en særlig vanlig grad, for det er ikke mye å finne om den. Men i Bergen i år 1700 ble Peder Montagne Lillienskiold (1667-1725) secondmajor.

Hans far, Peder Pedersen (1638-1672) var sønn av Karen Thomasdatter Ruus, en på vårt slektskart. Hun hadde tre barn, og Peders søster Johanna Pedersdatter Montagne var moren til den virkelige forstanderfruen, Anna Stud Lauritsdatter. Peder Montagne Lillienskiolds mor var Else Hansdatter Smith Lillienskiold, en av eierne til det første slaveskipet som gikk fra Danmark-Norge til Afrika og Karibien. Hun var av adelsslekt.

Peder Montagne Lillienskiold ble i 1686 fenrik i Bergenhus, og i 1690 kapteinløytnant ved Nordhordlenske Compagni. I 1693 ble han kaptein og sjef for Søndre Sønhordlenske Compagni og i 1700 secondmajor. I 1704 står han ikke lenger i militærrullene. Senere har han tittelen Oberstleutnants Character. Han var gift med Abel Cathrine Hjort, datter av justisråd og landkommisarius nordenfjelds, Hans Christophersen Hjort og Anna Marie Heidemann. De hadde 11 barn.

Kilde: valestiftinga.no

• • •

Krittpiper. Sjøfartsmuseet, Bergen. (Foto: May Lis Ruus 2004)

• • •

May Lis Ruus 2012

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s