
Toskillingsmynt eller styver som var i bruk mellom 1667–1732
(Foto: Reinsfelt, Anne-Lise / Norsk Folkemuseum)
I det dansk-norske myntsystemet var rigsdaler species hovedmynt i tiden 1544 – 1813, og i Norge kalte man det vanligvis daler eller species. I Sverige het det riksdaler.
- I 1625 var 1 rigsdaler = 4 ort = 6 mark = 96 skilling
- Skilling var en myntenhet som ble brukt i Norge mellom 1505 og 1875. Omregnet til dagens kurs, var en skilling verdt ca. 1,50 kr.
- Courant eller kurant betyr småmynt.
- 10 kroner for oss tilsvarte 3 655 kr. i 1701. Dette tilsvarer en prisstigning fra 1701 til 2012 på 36 450 %.
- Kronen ble innført i 1875 både i Norge og Danmark.
Lønninger
En fisker fikk 1 rigsdaler for 1 våg fisk (18 kilo).
Ufaglærte arbeidere på daglønn kunne tjene 16-24 skilling pr. dag. På et år kunne en gruvearbeider tjene 50 rigsdaler.
En tjenestekar som arbeidet for en bonde, tjente 10-12 rigsdaler i året, men hadde i tillegg kost og losji. En tjenestejente hadde halvparten i lønn, 5-6 rigsdaler.
En nattmann i Danmark fikk på 1700-tallet 12 skilling for å flå et selvdødt dyr.
Skarpretteren – eller bøddelen tjente gode penger på sitt arbeid. Her er en oversikt over hva han tok for sine oppgaver på 1700-tallet:
- For å slå i stykker armer/ben, 14 rdl
- For et hode avhugd med sverd, 10 rdl
- For å brenne en kropp, 10 rdl
- For et hode avhugd med øks, 8 rdl
- For pisking (kagstryking), 5 rdl
- For å hugge av hånd eller fingre, 4 rdl
- For et brennmerke, 4 rdl
- For å grave ned en kropp, 3 rdl
- For hvert knip med glødende tenger, 2 rdl
Hva kostet det?
En fin kåpe kostet like mye som en hest, 7 rdl.

Damesal i lær, med ryggstø og én stigbøyle. Fra 1700-tallet.
(Foto: Reinsfelt, Anne-Lise / Norsk Folkemuseum)
Under er en liste over noe av det ting kostet på 1600-tallet.
- Kvinnesal med biksel: 2 1/4 rdl
- Mannssal med biksel: 1 rdl.
- Storfekjøtt, 14-15 kilo: 1 rdl
- Klippfisk, 8-20 kilo: 1 rdl
- Sild, 1 tønne: 3 rdl
- Sukker, 1 kilo: 1 rdl
- Smør, 4-5 kilo: 1 rdl
- Tobakk, 3 kilo: 1 rdl
- Byggmel, 1 tønne (139 liter): 3 rdl
- Brennevin, simpelt, 1 pott (1 liter): 16 skilling/1 mark (1/6 daler)
- Galte, stor: 1 1/2 rdl
- Ungsau: 1 ort
- Gås, 3 stk: 1 rdl
- Ku, 1 stk: 2-5 rdl
- Hest, gammel: 5-6 rdl
- Murstein, 144 stk: 1 rdl
- Messingkjele: 1/2 rdl
- Sølvskål, stor: 30 rdl
- Tallerken, 2 skilling
- Kiste, malt og godt beslått: 1 rdl
- Kiste med utskjæringer: 15 rdl
- Overdyne og underdyne, brukt: 3 rdl pr stk
- Laken, fint i lerret med «knippel», brukt: 1 3/4 rdl
- Laken, strie, brukt: 1ort
- Bibel, stor: 8 rdl
- Hatt, «høypollet», svart: 1/2 rdl
- Sko eller støvler, ett par: 1 1/2 ort
- Hoser, ett par: 12 skilling
- Vadmel, grå, en alen: 12 skilling
- Skjørt, kjøpt (brukt): 2-3 1/2 rdl
- Snøreliv med 12 sølvmaljer, brukt: 3 rdl
- Sølvbelte på 23 lodd: 11 1/2 rdl
- Kakkelovn med beslag, jern, brukt: 14 rdl
- Gård, 1 stk helt grei: 100-150 rdl
- Kirkegårdsplass: 2 rdl
- Vokslys som brant på alteret under en begravelse: 4-6 rdl
- For at en blodtager skal åpne ett stykk blodåre for årelating: 8 skilling

Belte i sølv fra 1691, tilvirket i Hordaland, brukt i Sogn og Fjordane.
(Foto: Reinsfelt, Anne-Lise / Norsk Folkemuseum)
(En del av prislisten som kommer fra skifter i Vestfold, og er brukte gjenstander.)
Kilder: Wikipedia, Norges Bank, Lurøy folkebibliotek/Olaf M. Gylseth Selnes, Stovnerporten, samlerforum.no, Bygdekunst og bygdehåndverkere
• • •
Tekst: May Lis Ruus 2012
En riksdaler før 1814 var verdt ca. 3,20 kr.
Hei. Jet skriver en romanserie om Dansk Vestindia, og lurer på om du kan fortelle meg hva en riksdaler anno 1760 vil tilsvare i norske 2016-kroner?
Du kan regne det ut ved hjelp av denne kalkulatoren, se nederst på siden: http://www.norges-bank.no/Statistikk/Priskalkulator/
Lykke til med romanserien, høres spennende ut!
Jeg fant informasjon om romanserien din. Det er en spennende opptakt med Færø, som jeg også har skrevet litt om i min romanserie, Nattmannens datter. Det er godt mulig jeg må kjøpe den, siden jeg er svært interessert i temaet. 🙂
Kjempeinteressant! Helt utrolig at et stor bibel kostet mer enn hva en tjenestejente tjente per år – men hun kunne vel ikke lese uansett…
Ja, sant nok. Hun fikk nok vite det øvrigheten mente hun burde vite, i kirken. Forresten ble salmer og sanger utgitt som skillingsviser ikke lenge etter dette. Noen av Petter Dass’ salmer ble trykket opp rundt 1711, om jeg ikke husker feil. Og de kostet altså 1 skilling og var små hefter.