Jørgen thor Møhlen

Herr Commercedirecteur Jørgen thor Møhlen var født ca. 1640 og kom fra Hamburg og het da Jürgen ther Meulen. Han tok borgerskap i Bergen 10. oktober 1664. Han giftet seg i 1668 med Giertrud Magers (ca. 1644–1719), datter av Bergens rikeste kjøpmann.

Jørgen thor Møhlen var en dyktig forretningsmann og skapte seg raskt en stor formue gjennom handel og skipsfart, men han er mest kjent som industriskaper i Bergen.

En annen investering hadde thor Møhlen i sine mange døtre. Han drev en bevisst giftermålspolitikk og fikk dem gift med pengesterke kjøpmenn, fortrinnsvis av tysk opprinnelse.

Møhlenpris

Jørgen thor Møhlen sto lenge på god fot med kong Christian 5, og fra 1681 ble han utnevnt til commercedirektør i Bergen. Som handelsdirektør skulle han være mellommann mellom de norske næringsdrivende og kollegiene i København, uttale seg om alle søknader fra Norge og stille forslag til fremme av handel og industri.

Like utenfor bygrensen, på beitemarkene som skrånte fra det som i dag heter Nygårdshøyden og ned mot Damsgårdssundet, opprettet Jørgen thor Møhlen et stort industriområde da han i 1689 fikk kongelig privilegium til å starte opp.

På Møhlen-Priis ble det etter hvert trankokeri, spikerverk, kipperverksteder, olje- og kruttmøller, ullveveri, reperbane, saltbrenneri og såpekokeri. Mellom 700 og 1000 mennesker bodde på området – menn og kvinner og deres barn.

I 1690 var han på toppen. I årene 1690–1695 forpaktet Vestindisk-guineisk Kompagni i København bort sin handelsvirksomhet i Karibien til Jørgen thor Møhlen.

Fra Europa hadde skipene med seg varer, som regel våpen som de solgte eller byttet mot slaver i Afrika. Fra Amerika hadde de med seg bl.a. sukker, bomull, tobakk og mahogny tilbake til Europa.
Trekantfarten var fordelaktig fordi skipene hadde last under hele reisen og de seilte slik at vind og strøm ble utnyttet maksimalt. (Illustrasjon: Wikipedia)

Innledet slavehandelen

Danmark-Norge hadde i 1670 kjøpt øyen Saint Thomas av England, og opprettet kompaniet samme år. Myndighetene ønsket å kolonisere St. Thomas, og thor Møhlens skip «Færø» ble bemannet med tukthusfanger og dro over Atlanterhavet i januar 1672. Men innen et halvt år var flesteparten av kolonistene døde. Farene var mange. Sykdommer, piratvirksomhet og uvær tok livet av mange.

Det neste skipet som ble sendt, «Cornelia», var også et av hans skip. Denne gangen seilte de via Gullkysten for å kjøpe afrikanere som slavearbeidere.

Norges største skipsreder

Jacob von Wida hadde eierinteresser i hele 18 handelsskip. Han eksporterte norske produkter til flere land, importerte utenlandske varer helt fra India. I tillegg deltok han i trekantfarten og administrerte Vest-indisk guineisk Kompagni.

Et av handelsskipene var skipet «Christianits Quintus» med et mannskap på 40 menn fra styrmenn til drenger. Også Gert Geelmyuden, hvis sønn senere giftet seg med von Widas datter, var medeier i skipet.

Skipet «Charlota Amalia» hadde blant eierne borgermester Laurits Sørensen (faren til forstanderfruen ved Manufakturhuset, Anna Stud Laurisdatter), og rådmann Hans Hansen Ruus, en av mine stamfedre. Også Ludvigs Holbergs døde mor, Marie, hadde vært en av eierne. Også dette skipet hadde et mannskap på 40.

Pengeseddel fra 1695. Utstedt av Jørgen thor Møhlen.
(Fra dokumentsamlingen ved Statsarkivet i Bergen)

Norges første pengesedler

Snart kom thor Møhlen opp i økonomiske vanskeligheter. Han hadde sendt skip til Vestindien for å hente varer, men på grunn av en politisk avtale mellom Brandenburg og Danmark, ble varelagrene overlatt til brandenburgske kjøpmenn. Da thor Møhlens skip måtte returnere uten last, tapte han 100 000 rigsdaler.

For å redde sin kreditt fikk han i 1695 kongens tillatelse til å utstede 100 000 riksdaler i pengesedler. Når han så fikk betaling for disse, skulle sedlene løses inn mot klingende mynt. Norges første pengesedler ble trykt.

Men fiskerne og bøndene ville ikke ha sedlene som betaling, og krevde at Thormøhlen umiddelbart skulle innløse dem. Samtidig nektet kongens embetsmenn å godta dem som betaling for bøndenes skatter og avgifter.

Konkursen

Året etter, i 1696, var Jørgen thor Møhlen fallitt, og hans omfattende virksomheter måtte innstille. Ingen hadde kapital – eller mot nok – til å overta Møhlenpris, og et stykke ut på 1700-tallet lå anleggene der brakke og forfalne. Bare reperbanen levde videre.

Da Jørgen thor Møhlen døde 25. desember 1708, ble hans eiendeler taksert til fattige 29 riksdaler. Hans eneste tjener hadde ikke fått lønn de 4–5 siste årene.

Man regner med at Staten tapte mellom 21 000 og 22 000 rigsdaler på disse pengesedlene, mens de privates tap var på rundt 20 000 rdl. Det tilsvarer mer enn 20 000 kyr, eller man kunne kjøpt 1200–1300 gårdsbruk på Vestlandet for summen.

• • •

Kilder: Statsarkivet i Bergen/Dokumentene forteller, skriftserie 16 (Riksarkivaren 2004) •  Bergen bys historie II • Digitalarkivet/Bergens handelsflåte 1688 • Digitalarkivet/Borgerskap i Bergen 1600-1751 • Store norske leksikon • Bergens Tidende 2003

• • •

Fakta og fiksjon: Jørgen thor Møhlen og Møhlenpris er nevnt i noen av bøkene i Nattmannens datter

• • •

Tekst: May Lis Ruus 2012

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s