Mens jeg har holdt på med slektsgranskning, har det dukket opp flere interessante temaer, blant annet støtte jeg på en kvinnelig slavehandlerreder. Med henne ble den 100 år lange dansk-norske slavehandelen innledet, der også Ludvig Holbergs far og Jørgen thor Møhlen var involvert.
I 1670 overtok Danmark-Norge den karibiske øyen St. Thomas fra England, og året etter ble Vestindisk-guineisk Kompagni etablert i København. Nå skulle St. Thomas koloniseres, og skipet «Færø» ble lastet med materialer til å oppføre en liten landsby, samt 190 menn og kvinner, de fleste tukthusfanger. Men skipet var i dårlig forfatning, og måtte gjøre et stopp i Bergen. Der stakk flere av mannskapet av, og nye ble hentet inn. Et halvt år etter ankomsten på St. Thomas var 161 av de opprinnelige 190 døde. De hadde bukket under på reisen, eller av sykdommer og klimaet. Myndighetene innså at det ikke nyttet å bruke arbeidskraft fra det kalde nord.
Illustrasjonsbilde: Medioimages-Photodisc
Etter alle vanskelighetene, så en velstående kvinne muligheter. Else Hansdatter Montagne søkte kongen om å utruste en ekspedisjon til Gullkysten for å hente arbeidskraft der. I 1673 seilte «Cornelia» sørover til Vest-Afrika. Der hadde Danmark-Norge allerede et handelsfort, Christiansborg, der hensikten var å drive handel med afrikanerne. Området var ingen koloni, og handelen med afrikanerne skjedde på likeverdig basis. Slavene som kom til fortene på kysten, var fanger fra stammekriger, men med en økende etterspørsel av slaver, ble det nok også grunnlag flere kriger.
«Cornelia» hadde med seg 103 slaver over Atlanteren til St. Thomas. Den dansk-norske trekantfarten var i gang. Jørgen thor Møhlen var også involvert i handelen, og Ludvig Holberg skal ha hatt aksjer i Elses selskap.
Else slavehandler
Else Hansdatter Lillienskiold (1645-1728) var gift med Peder Pedersen Montagne (1638-1672) som ble toller. Else kom fra Smith-slekten, og Peder fra Ruus-slekten.
Lillienskiold-slektens våpenskjold på forsiden av en bok. Elses bror var amtmann i Finnmark og sterkt imot handelsmonopolet som bergenserne hadde bygget opp i nord.
(Fra Digitalarkivet)
Elses far var Hans Hanssen Smith som kom fra Kiel-området i 1630-årene. Han ble slottsskriver, rådmann, borgermester, lagmann, befalingsmann, overhoffretsassessor og stiftamtsforvalter for Bergenhus. I 1676 ble han adlet med navnet Lilliensskiold. Han bodde i et herskapshus med stor hage i 11. Rode, omtrent der Konsertpaleet ligger i dag. Da han døde i 1681 var totalformuen på flere hundre millioner kroner etter dagens verdi. Han ble begravet i Domkirken i et eget kapell som han fikk murt bak alteret i 1673.
Elses mor var Margrethe Jonasdatter Mechlenburg, søster til Christine Mechlenburg som var stemor til den før nevnte forstanderfruen Anna Stud. Slik sett var Ruus-slekten forbundet til Else både på morssiden og på mannens side.
Peder var i 1659 løytnant under Christen Holberg (Ludvigs far), og ble senere toller. Peder og Else fikk tre barn, og han døde som 34-åring. To år etter giftet Else seg igjen, og fikk ett barn med sin nye mann.
Else ble 83 år gammel og ble begravet i farens gravkapell i Domkirken i Bergen 28. mai 1728. Kisten ble tatt ut og begravet på kirkegården like etter 1800, og gravstedet ble murt igjen.
Else Hansdatter går også under navnene Lillienskiold/Lillienschiold og Smith/Smed.
Slaver kommer om bord på slaveskip
Illustrasjonsbilde: Photos.com
Kilder: Bergens Tidende 2003, Digitalarkivet, ‘Portretter fra norsk historie’ Universitetsforlaget 1993, Bergen bys historie II, Wikipedia, look.no/anita.
• • •
Fakta og fiksjon i Nattmannens datter: Det forstander Galle forteller om slavehandelen i bok 3, er fakta.
• • •
May Lis Ruus 2012
Nattmannens datter 