Hvordan så året ut for Lucie og de andre? Hadde de flere eller færre fridager enn vi har nå? Og visste de til enhver tid hvilken dato og hvilket år det var?
Fra 1600-tallet av gikk man bort fra den gamle evighetskalenderen, primstaven. Istedet ble svenske og danske almanakker brukt i Norge. Almanakken var en populær bok, med stor utbredelse. Mange steder var Bibelen og almanakken de eneste trykksakene man hadde i huset, og den samme urokkelige tiltro ble festet til begge.
Årstall var ikke så viktig, for begivenheter ble tidfestet etter store hendelser, som året etter den store flommen, før eller etter et uår eller en snevinter. Hendelsene det dreier seg om var som regel lokale.
MERKEDAGER
I 1701 var de gamle katolske helligdagene fremdeles i bruk. Navnene på helligdagene kom fra helgentroen, og selv etter avskaffelsen av den katolske lære, ble navnene beholdt.
Det fantes mange dager som hadde sitt eget navn, noen var merkedager og andre var helligdager. Noen av merkedagene var gaukedagen (12. mai), bjørnevåk (22. mai), Kolbjørn med laksen eller Kolumbamesse (9. juni), De ti tusen riddere (22. juni), syftesok (2. juli), syvsoverdagen (27. juli) osv. (Kilde: Caplex. Se også full oversikt over merkedager og helligdager på Wikipedia.)
HELLIGDAGER
I Lucies tid var det 21 helligdager. De hadde kanskje flere helligdager enn vi har nå, men det var strenge regler for hvordan dagene skulle tilbringes. Helligdagene skulle tilbringes i kirken og til bønn.
Først i 1770 ved festdagsreduksjonen ble dette forandret. Da ble halvparten av høytidsdagene fjernet (se liste under), og bare elleve gjensto. Grunnen til at så mange ble fjernet, var at «selv om helligdagene hadde et gudelig øyemerke, er de dog mer blitt anvendt til lediggang og laster enn til sann gudsdyrkelse.» Derfor skulle man også i Danmark-Norge bruke dagene til arbeide og nyttige gjerninger.
I tillegg til helligdagene vi fremdeles har, hadde Lucie & co også disse helligdagene:
- Helligtrekongersdag, 6. januar.
- Kyndelsmesse, 2. februar (halvgått vinter).
- Maria Bebudelsesdag, 25. mars.
- Tredje påskedag.
- Tredje pinsedag.
- St. Hansdag, 24. juni.
- Maria Besøkelsesdag, 2. juli.
- Mikkelsmess, 29. september (tid for høstonn)
- Allehelgensdagen, 1. november
- Tredje juledag
(Kilde: Wikipedia)
• • •
Sankt Johannisaften 1701 ved Lungegården, ved Lille Lungegårdsvann. (Illustrasjon: Vebjørn Strømmen, utsnitt fra forsiden på Nattmannens datter bok 4)
Sankthans
I bok 4 er det sankthansfeiring for børnelemmene og de løse kvinnene på Manufakturhuset. På den tiden het sankthansaften Sankt Johannis-aften, i følge et bilde laget af J.F.L. Dreier. Sankt Hansdag var tredje juledag, i følge Danmark og Norges Kirkeritual av 1685: «På Skt. Hans dag, som falder tredje juledag, …» (Kilde)
Om sankthans, fra Wikipedia:
Sankthans, sankt hans, jonsok eller midtsommer er en kirkelig høytid til minne om døperen Johannes’ fødsel. Dagen feires den 24. juni og er oppkalt etter døperen Johannes’ danske helgennavn, St. Hans. Dagen var helligdag inntil 1770 da den ble avskaffet ved festdagsreduksjonen. «Jonsok» kommer av jónsvaka, som er norrønt og betyr «våkenatt for Jon» (en annen variant av Johannes).
Sankthansaften feires 23. juni, kvelden før høytidsdagen, på samme måte som for eksempel jul-, påske- og pinseaften.
Sankthansfeiringen er knyttet til gamle, før-kristne midtsommertradisjoner som har blitt markert på ulikt vis over hele Nord-Europa, oftere som en folkelig midtsommerfest enn en kristen høytid.
Sankt Johannisaften i Bergen (J.F.L Dreier 1818)
• • •
«Allesjelersdag kom, og det var ingen vanlig onsdag. Lemmene fikk sove til klokken syv. De måtte gå i bedehusklærne. I morgenbønnen talte husmor om dem som hadde dødd for sin tro. Men det var ikke en helligdag, selv om alle behandlet dagen som det. Det var som om folket tok sine forholdsregler til tross for at Kirken og den eneveldige kongen sa at dette var en dag som alle andre.»
Fra Nattmannens datter, en kommende bok
•
Helgemesse/allehelgensdag (1. november)
I Lucies tid var dagen alltid på 1. november, og det var en halv helligdag. Helgemesse, eller allehelgensdag var innstiftet fordi noen helgener ikke hadde fått sin egen messedag. På primstaven var det blant annet en omvendt båt fordi skipsfarten skulle opphøre foran vinteren. Ved festdagsreduksjonen i 1770, ble halvparten av helligdagene avskaffet, og helgemesse ble flyttet til første søndag i november. (Kilde)
Allehelgensdag heter på engelsk All Saints day eller All Hallows day, og noen av skikkene i forbindelse med allehelgensaften 31. oktober, Halloween, overlever i folkelige tradisjoner, men på grunn av deres tilknytning til ånder og spøkelser blir de av mange i dag feilaktig assosiert med Alle Sjelers dag 2. november. (Kilde)
Alle sjelers dag (2. november)
Tradisjonen sier at man på denne dagen ikke skulle slå hardt med dørene, for da kunne en sjel komme i klemme. Noen steder var det forbudt å spinne garn på denne dagen. Man skulle også vokte seg vel for å arbeide på denne dagen, da slikt kunne være forbundet med uhell. Overtroen var også forbundet med straff fra sjelene i skjærsilden, som kunne vise seg på jorden og hjemsøke dem som hadde gjort dem urett mens de levde. (Kilde)
Dagen ble etter reformasjonen slått sammen med allehelgensdag slik at allehelgensdag nå er til minne om alle døde i protestantiske land.
Allehelgensdag var til minne for alle de helgener som ikke hadde fått sin egen messedag. (The Forerunners of Christ with Saints and Martyrs (about 1423-24), National Gallery, London (fritt))
• • •
Sankta Lucia (13. desember)
Luciadagen var ikke en helligdag eller en merkedag. Ifølge legenden led den unge piken Lucia martyrdøden i Syrakus under Diokletians kristenforfølgelser i 304. Hun var lovet bort til en hedensk mann, men nektet å gifte seg med ham fordi hun selv var kristen og hadde lovet å leve hele livet som jomfru. Hun ble drept etter et langt og grusomt martyrium der hennes forfølgere først forsøkte å sende henne til et horehus, deretter å brenne henne (troen beskyttet henne i begge tilfelle) og så stakk ut øynene hennes (men hun fikk straks et nytt par). Til slutt lyktes de i å ta livet av henne med et sverdstikk.
Lucia har vært en populær helgen i den katolske verden. Særlig påkalles hun mot øyensykdommer, og hun er dessuten skytshelgen for både øyenleger og elektrikere.
Navnet Lucia har samme språklige rot som det latinske ordet for lys. I vår del av verden forbindes Lucia derimot med et motsatte: Lyset som er blitt borte. Lysets Lucia er blitt til den truende skikkelsen Lussi, dagen hennes faller sammen med det dypeste vintermørket. Helgenen som fikk øynene stukket ut, ble forvandlet til et mørkets vesen. Folketradisjonen sa f.eks. at etter Lussidagen måtte barna ikke være ute når det var blitt mørkt, da kunne de bli tatt av onde makter.
Slik den feires i Norge i dag, er Luciafesten egentlig en svensk tradisjon. Det etter hvert så velkjente Lucia-verset «Svart senker natten seg …» er opprinnelig italiensk, skrevet omkring 1850 og senere oversatt til svensk av Arvid Rosén (1895-1973). Den norske versjonen er basert på den svenske. Her skildres nettopp kampen mellom lyset og vintermørket og kanskje kan denne teksten sees som uttrykk for at de to eldre tradisjonslinjene har smeltet sammen.
(Kilde: Merkedager og tidsforståelse i norsk folketradisjon, UiO)
• • •
SKRIVEMÅTER
Året: I Lucies tid ble året og datoer og år skrevet på følgende måte:
Den ellevte Novembris år etter Kristi fødsel ett tusen syvhundre og ett = 11. november 1701.
(Kilde: Chr. Vs danske lov/lutherdansk)
Månedene: I kirkebøkene – som alle prester etter loven skulle ha for skrive opp døpte, konfirmerte, gifte og begravde – ble månedene skrevet på latin.
Måndene het: Januarius, Februarius, Martius, Aprilis, Maius, Junius, Julius, Augustus, September, October, Novembris, December. (Kilde)
• • •
MÅNEFASER
Når det i Nattmannens datter står at det er fullmåne eller nymåne, så var det det på den datoen, i hvert fall i følge en matematisk utregnet kalender for 1701. Når jeg skriver, er alle dagene og datoene notert i margen i mitt eget dokument. Disse bryr jeg ikke redaktørene med, men jeg sender med et resymé til dem der de ser hva som skjer på den og den dagen. I teksten prøver jeg å flette inn dag der det er naturlig, og innimellom skriver jeg hele datoer slik at leseren skal ha litt oversikt over når handlingen foregår.
• • •
May Lis Ruus 3. september 2012, oppdatert 3. november 2012
Nattmannens datter 