Emmaus er fra 1500-tallet. Det tilhørte opprinnelig Nonneseter kloster og var et herberge, eller et tafernishus, beregnet på tilreisende etter kongelig forordning. Etter reformasjonen ble dette og tilsvarende herberger gjort om til verdslige skjenkesteder. Her ble det kun servert øl, for vin ble skjenket fra egne vinstuer.
Huset sto like innenfor Stadsporten og var det første som møtte de tilreisende som kom landeveien fra sør. Det var et av byens flere «letfeldige huuse», altså skjenkestue og bordell.
Emmaus til høyre. Utsnitt av forsiden til Nattmannens datter bok 10. (Illustrasjon: Vebjørn Strømmen)
Detalj av Emmaus-veggmaleriet (Foto: May Lis Ruus)
Han tok henne i armen, og hun måtte stanse.
“Hva var det for et sted? Er Emmaus virkelig bare en skjenkestue?” Hun snakket lavt så ikke forbipasserende skulle høre henne.
“Nei, det er også et herberge,” sa Lars, og holdt blikket hennes fast.
“Hva med kvinnene? Serveringspikene? De oppførte seg usømmelig. Er de også bare vanlige serveringspiker og ikke noe annet?”
Nå slapp han blikket hennes og så på et punkt langt bak dem.
“Nei. Du har rett. Emmaus er ikke bare en skjenkestue og et herberge. Det er også et gledeshus.”
Fra nattmannens datter nr. 2, Morgenstjernen
• • •
Fyll, vold og hor hadde lenge vært et stort problem i det mannsdominerte Bergen. Rundt år 1600 var det mellom fem og seks hundre ugifte menn ved Det Tyske Kontor, i tillegg til mange andre tilreisende sjømenn fra andre land. Også norske menn kom til Bergen med lasten sin. Under det store høststevnet kom ca. hundre nord-norske jekter med tørrfisk. De talte to tusen mann. Fra Sunnmøre, Sogn, Nordfjord og Sunnfjord, samt sør for Jæren, kom fire-fem hundre mann. Og hver onsdag og lørdag var det torghandel med strilene. Til sammen kanskje fire tusen mennesker. I tillegg var det i byen rundt to hundre drenger og svenner som var ugifte. Det var et stort marked for prostitusjon.
Emmaus ligger til høyre for tallet 9. Manufakturhuset er nr. 34. Lungegården er nr. 10, og St. Jørgens Hospital er nr. 13. Klikk på bildet for større versjon.
I 1596 ble det gjennomført forbud mot å drive utskjenking i en rekke små hus i Marken, på Nøstet og ved Erkebispegården. Grunnen var at «der skjer allermest Slagsmaal, Horeri, Rufferi, Tyveri og andet Skjelmeri». Klokken 11 skulle alle skjenkesteder stenge.
Likevel var det så mange som 400 skjenkesteder i byen i 1623, og det ble gjort mange forsøk på å få antallet ned. Men fjorten år senere var tallet fremdeles høyt, ca. 330 skjenkesteder.
Slottsherren skrev: «om at slig forbandet Kroeri og letferdige Huuse maatte avskaffes». Hans løsning var at det måtte opprettes «noen særdeles vertshuuse som den gemene Mand, saa og fremmde kunde have deres Logering udi naar Behov gjordes, saa og visse Personer ordineres som skulde holde Øltap».
Også annen hor var et problem. Det var menn som hadde seksuell omgang med sine tjenestepiker, og hor mellom personer som ikke var gift med hverandre. Byen og kronen fikk store inntekter fra løslevnet, gjennom bøtelegging av de som ble tatt for seksuelle forbrytelser.
Stadsporten og Emmaus (til høyre), ca. 1910. (Fra et gammelt postkort)
Emmaus ble revet i 1927. Det var da bergens eldste trehus. På tomten står nå en sykkelbutikk.
Fra herberget eksisterer det fremdeles en vegg som i dag står på Bergens Historiske Museum, De kulturhistoriske samlinger. Motivet på veggmaleriet forestiller to par som driver seksuelle tilnærmelser bak et tre. Skjult bak unaturlig høye trær står to andre og ser på, kanskje forsmådde ektefeller. Den ene er en maskert mann som holder en pistol.
Det andre elskende paret på Emmaus-veggmaleriet. På hver side av paret står det som antakelig er forsmådde ektefeller. (Foto: MLR)
• • •
Kilder: Gro E. Bastiansen/UiB • Bergen bys historie bind II • Bergen Byleksikon, nettutgave 2013
• • •
May Lis Ruus 2012, oppdatert 19. november 2013
Nattmannens datter 