Nattmannens skatter

Jeg har noen små ting fra Lucies tid som opprinnelig var skrot og avfall. Tre hundre år senere er det gjenstander som forteller noe om dagliglivet til menneskene som brukte dem. Nå er det Nattmannens skatter.

Nattmannens skatter

Gjenstanden i dette glasset er fra Bergen, cirka år 1700. Den ble funnet i 2004 da vi renoverte huset som i bokserien Nattmannens datter er omtalt som forstanderboligen. Før hørte eiendommen til Manufakturhuset, som var 18. rode, tomt 10.

Antakelig var sakene husholdningsavfall da de ble plassert der. Krittpiper som ble brukt til de knakk, potter og kar som ble ødelagt og ikke kunne repareres, skår av glass som de drakk av, og dyreben etter måltidene de spiste. Den gang en del av en illeluktende masse som nattmannen tok seg av på sine nattlige runder for å holde skitten unna byens allmenninger og smug.


Bakgrunn

Vi var så heldige å være en tett del av Bergens fantastiske historie i 8 år, fra 1999 til 2007, da vi bodde i et tre hundre år gammelt Bergenshus. Det var det nærmeste bolighuset til Manufakturhuset, og det som la grunnlaget til idéen om å skrive om Nattmannens datter.

Vi fikk et ekstra nært bånd til huset og historien siden det var et oppussingsprosjekt. Vi fikk kjenne på tømmerveggene som hadde vært skjult det meste av tiden. Vegger som en gang hadde blitt hugget til og satt opp. Vegger som mennesker som levde før oss hadde sett.

I veggene fant vi gamle avisbiter og tapetrester fra 1800-tallet, rustne gamle spikre og mursteiner. Husets største sjarm var to gamle dører og den store, fine gruen. Kjelleren var blitt pusset opp på 1980-tallet, men en blindkjeller gjensto. Det hadde vært en tidligere eiers intensjon å lage badstu der, men det var ikke blitt gjort. En flott buet åpning i den tykke muren var blendet igjen med gipsplater.

I blindkjelleren var det grunnfjell. I et hjørne var det derimot et stykke uten stein og med en del tørr, sandete jord. Der fant vi det som antakelig var husholdningsreier og/eller fyllmasse. Vi fant krittpipestilker, noen få fragmenter av krittpipehoder, noe glass, potteskår, jern (helt ødelagt, så det er umulig å se hva det var) og dyrebein.

Etter at det brant i 1702, kan man ha raket sammen det som var igjen i asken før de bygget huset opp igjen over grunnmuren. De kan også ha hentet fyllmasse fra områdene rundt, for eksempel fra fyllingen ved Lille Lungegårdsvann.

En annen mulighet er at siden dette opprinnelig lå utenfor grunnmuren, var det husholdningsavfall som ble kastet ut buedøren eller fra etasjen over. Tidligere eier sa til oss at han hadde fått vite at det hadde vært skjenkestue i kjelleren på begynnelsen av 1700-tallet, og da er det ikke usannsynlig at de har hatt både matrester (dyreben), knuste flasker og keramikkar og ikke minst ødelagte krittpiper.

Fra skrot til skatter

En gang var det skrot, avfall som ikke hadde noen verdi, selv for en befolkning der de fleste var nokså fattige. Men nå er det skatter, i hvert fall for noen. Vi tok vare på disse småtingene, og nå etter at en verden har vokst frem i form av Nattmannens datter, føler jeg at de har en enda større verdi. De er fra stedet der handlingen foregår, og de er fra tiden. De er funnet på det som den gang var eiendommen til Manufakturhuset, like ved bossfyllingen der nattmannen hadde sin arbeidsplass i bøkene, men kanskje også i virkeligheten. Så jeg synes at det var dekkende å kalle dem Nattmannens skatter.

Jeg har lagt noen utvalgte gjenstander på glass og laget et vedlegg, og lagt dem ut i Lucies lille krambod. Slik kan de som liker antikviteter og setter pris på håndfaste minner fra Lucies tid og sted, få muligheten til å eie en liten bit.

Nattmannens skatter på glass

Denne glassbiten var en gang et vindu, kanskje i forstanderboligen eller i Ole Salmakers hus. Noen av virkelighetens mennesker i 1701 og 1702 har tatt på dette glasset og satt pris på lyset som bare såvidt slapp igjennom.

Bybrannen i Bergen 19. mai 1702. (Illustrasjon: Vebjørn Strømmen)

Bybrannen i Bergen 19. mai 1702. (Illustrasjon: Vebjørn Strømmen)

• • •

May Lis Ruus 15.11.2012, oppdatert 08.09.2014

18 thoughts on “Nattmannens skatter

  1. herregud eg vant eg vant, tuuusen takk! jeg er en storrr fan av bøkene, og dette er virkelige skatter, med tanke på at man får en del av lucie`s tid, og man lever seg mer inn i bøkene, tusen hjærtelig takk til deg! you are awesome!!!

  2. I all verden… Jeg prøvde å legge igjen en kommentar men det gikk ikke første gangen, men nå ser jeg at den har kommet med likevel :/ Velvel, da får du historien to ganger 😛

  3. Så utrolig gøy! Tusen takk May Lis! Da jeg studerte arkeologi hendte det ofte jeg gravde litt, særlig rundt hytta mi i Finnemarka i Buskerud. Der er det en heller, på folkemunne kalt «hula til Nils», som folk sikkert har søkt ly under i tusenvis av år. Jeg gravde der og fant kullrester fra et bål et stykke ned i bakken, så de var nok et par hundre år gamle, minst. Det var så utrolig kult å finne, sikkert litt som da du fant alle disse skattene!

  4. Tusen tusen takk May Lis! Dette var moro 🙂 Da jeg studerte arkeologi hendte det jeg gravde litt på hobbybasis, særlig ved hytta mi hvor det er en heller som jeg vedder på har blitt brukt som tilfluktssted i alle tider. Jeg gravde ned et par lag, og fant gamle kullrester. De er nok i hvertfall et par hundre år gamle, og jeg ble helt slått ut av å tenke på at her satt det noen for alle de årene siden og brant bål og varmet seg. Det er så utrolig kult å tenke på! Gleder meg til å se nærmere på en av Natmannens skatter!

    • Har du også studert arkeologi? Så morsomt!

      Morsomt at du fant et kullag. 🙂 Ja, kjempekult å tenke på.

      Det var såvidt et synlig kullag her også, og tingene lå rett oppå det, om ikke Hugo husker feil. Det var ikke lett å få noe vettig ut av et siden det var så lite og antakelig rotet i senere. Funnkonteksten er jo like viktig som artefaktene. Men dette var klart 1702 (brannen), men tingene hadde jo vært på noens hender før den tid. Kanskje tilbake til slutten av 1600-tallet.

  5. Å,nå fikk jeg tårer i øynene!Tusen tusen takk!!!Det betyr kjempe mye for meg,har vært å sett og tatt på portene og veggene på manufakturhuset,og d er om jeg kan føle meg inn i tiden til Lucie.Tusen tusen takk igjen, lover jeg skal ta godt vare på den!!!

    • Så gøy å høre, Heidi. 🙂 Det som er spesielt, er at det var ting som garantert var i hendene på folk i Lucies tid og på en liten radius ved Manufakturhuset. Det er egentig helt fantastisk, når jeg kjenner etter.
      Det er betryggende at du skal ta godt vare på det. 🙂

  6. nå ble jeg kjempeglad er jo veldig glad i historie,sluker det det jeg kommer over inntressen har jo blitt ennda større når der som skriver har med ekte historie også i bøkene.så tusen takk may lis.

    • Bare hyggelig, Åse Jorun. Det er ekstra gøy når noen er interessert i historie, og for meg er det viktig å få med litt man kan lære av også. Jeg har i alle fall lært masse under skrivingen. Man får en ekstra dimensjon når historien blir litt mer levende. 🙂

    • Ja… og før hadde hver ting stor gjenbruksverdi. De reparerte så lenge de kunne, og kanskje fant de andre bruksområder. Og selv boss kunne brukes, som for eksempel kutenner som guttene spilte spill med til langt opp i vår tid.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s