Ludvig Holberg og Nattmannens datter

Ludvig Holberg, malt i 1847 av Jørgen Roed (1808-1888) Nasjonalgalleriet, København

Ludvig Holberg, malt i 1847 av Jørgen Roed (1808-1888) Nasjonalgalleriet, København

Ludvig Holberg er en ypperlig kilde for autentiske ord og uttrykk, og det er Holberg-referanser i sikkert alle bøkene mine. Også hans tanker og idéer har inspirert til handling i bøkene.

Han var født samme år som Lucie, bodde i samme område, og som henne ble han foreldreløs i 10-årsalderen. Så det var naturlig å la deres veier krysses.

Ludvig og Lucie

“Hvis du får muligheten, burde du lære deg det. Det finnes en verden av gode historier, ikke bare på latin, men også på dansk. De tar deg med til en annen verden enn den som omgir oss hver dag i form av bønner og salmer. Og i en bedre verden skulle alle jenter ha fått lære å lese og skrive, og både menn og kvinner skulle kunne få lære seg de samme yrkene.” 

Lucie syntes det var en merkelig ting å si. Var ikke det helligbrøde? Bibelen sa jo at mannen var kvinnen overlegen.

Han stanset og løftet en hånd til hatten. “Nå skal jeg denne veien. Det var hyggelig å tale med deg. Jeg heter forresten Ludvig.”

“Selv takk. Jeg heter Lucie,” sa hun og smilte. Den fremmede unggutten hadde gjort dagen hennes litt bedre.

Fra bok 6

Ved Murallmenning treffer Lucie en jevnaldrende gutt som hun slår av en prat med. Det tilfeldige møtet får Lucie til å reflektere over sin egen tilværelse. Gutten er også foreldreløs, og han bor hos en slektning i nærheten av Domkirken. Han har mistet ikke bare faren og moren, men også søsknene som er spredt for alle vinder. I tillegg mistet den velstående familien mye av det de eide i en brann. Gutten sier at han ikke er sikker på når han er født, men det er enten i 1683 eller 1684, samme år som Lucie.

Denne gutten som beskrives, er Ludvig Holberg. Jeg tok ham med for moro skyld og litt under cover, siden han er en historisk person i en fiktiv handling. Alt som står om ham er fakta, unntatt den fiktive dialogen.

Det er uvesentlig for historien at det er han som er beskrevet, men Ludvig Holberg var en person som levde i byen. Han var jevnaldrende med vår Lucie og bodde på denne tiden ikke langt fra Manufakturhuset, nærmere bestemt i et hus på Domkirkeplassen.

Ludvigs oppvekst

Ludvigs far døde da Ludvig var 15 måneder gammel, og moren døde i en epidemi i 1695. De seks foreldreløse søsknene ble plassert hos slekt andre steder, og yngstemann Ludvig kom til slekt i Gudbrandsdalen. Men han kom tilbake til Bergen etter kort tid og og bodde  hos sin onkel og formynder, kjøpmann Peder Lem, som var morens bror.

Latinskolen-Domkirken-MLR

Den oransje bygningen er Latinskolen, og i bakgrunnen er Domkirken. Bildet er tatt fra lille Øvregate. (Foto: MLR)

Ludvig gikk på latinskolen. Før det hadde han trolig gått på tysk skole. Latin var hovedfaget, som de ble undervist i fire timer hver dag. Ellers besto skoledagene av lesing av antikkens klassikere, samtale på latin om lærde emner og musikk. I tillegg bisto de under andakter og begravelser. Sommeren 1702 reiste Ludvig til København for å studere videre. Om høsten døde onkelen, og Ludvig ble myndig og arvet ham. Etter et opphold på Voss dro han til København og vendte aldri tilbake til Bergen.

Forut for sin tid

At Ludvig snakker om likestilling i samtalen med Lucie, kan ved første øyekast virke altfor tidlig. Men han viser i sitt forfatterskap at han var opptatt av kvinners stilling og forskjellene mellom folk. Det viser han i romanen ”Niels Klims reise til den underjordiske verden”, der han debatterer om andre samfunn. Flere andre forfattere hadde også gjort det før ham. (Gullivers reiser, Thomas Mores Utopia og fortellingen om Slaraffenland). At Holberg kan ha gjort seg tidlige tanker om temaet allerede før han forlot Bergen er mulig, selv om disse tankene trolig ikke kom til ham før han kom inn i et større studiemiljø i København og på sine reiser i England, Tyskland og Italia.

Maleri av Frederik Collett (1839–1914). Gjengitt i boken "Bergen en by i vekst" utgitt i anledning A/S Paal Kahrs 100-års jubileum 1964. Skrevet av Gustav Brosing.

Holbergkjelleren. Huset brant i 1686, men kjelleren stod igjen og nytt hus ble bygget. Ludvigs mor solgte branntomten. Maleri av Frederik Collett (1839–1914). Gjengitt i boken «Bergen en by i vekst» utgitt i anledning A/S Paal Kahrs 100-års jubileum 1964. Skrevet av Gustav Brosing. (Fritt)

• • •

Mens hun gikk resten av veien alene, skjønte hun med ett hva som hadde skjedd. Gåsehuden spredte seg på armene hennes. 

Mens Lucie hadde vært fast bestemt på å forandre på hele livet sitt, gå til faren og ta ham for den han var uansett, hadde Herren sendt den unge mannen hennes vei for å vise henne at det var håp for alle. Gutten var blitt farløs, huset deres jevnet til jorden av en brann, og de hadde mistet det meste av formuen sin. Deretter døde moren, og hele barneflokken hadde blitt spredd. Likevel var han fast bestemt på å lære og å se verden. Hun innså at den fremmede hadde lært henne noe. Hun kunne ikke gi opp, men reise seg igjen etter et nederlag og komme seg videre.

Kanskje han var en engel.

Fra bok 6

• • •

Faksimine fra bokselskap.no, Erasmus Montanus, akt II, scene 3

En halv Ruus. Jeg har et belastet etternavn. Faksimine fra bokselskap.no, Erasmus Montanus, akt II, scene 3

Faksimile bokselskap.no, fra Jeppe paa Bierget, akt 5, scene 4.

En ærlig Ruus. Faksimile bokselskap.no, fra Jeppe paa Bierget, akt V, scene 4

Første stoppested på den første byvandringen i Nattmannens fotspor var ved Holbergstatuen. (Foto: Kim Høvig Ruus)

Første stoppested på den første byvandringen i Nattmannens fotspor var ved Holbergstatuen. (Foto: Kim Høvig Ruus)

• • •

Holberg i Nattmannens datter 

• En del av ordene og uttrykkene som er brukt av Lucie og de andre i bøkene, kommer fra Holbergs bøker. Jeg har lest Niels Klims reise til det underjordiske, Jeppe på Bjerget og Erasmus Montanus, samt skumlest i Den Berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse for å la meg inspirere av tidens tanker og autentiske ord. Eksempler: hundsvot, crabask, caronie, klosterlerrethors, singotforgangen år, fiksere meg og å være gal eller katolsk i sitt hode. (Se ordlisten for forklaring av disse (oppdateres).)

• Uttrykket som brukes flere ganger i serien, ‘min hjerte‘ i betydning ‘min kjære …’ har jeg også fra Holberg (Erasmus Montanus), samt ‘Jeg gratulerer ankomsten‘ (som kommer i neste bok).

• Andre ord som jeg ville tatt for moderne, hadde Holberg i sine bøker, som idiot, alarm, kapabelungdom, svigerfar, kollega, og kjæreste. 

Rakkerbeist (Rakker-Beest), som nattmannens hund Balder blir omtalt som kommer fra Jeppe paa Bierget.

Drikkevisen i bok 4 er fra Jeppe paa Bierget:

“Spill Jorden dricker Vand,” ropte Sivert mot Svendsen med et hevet krus.

Svendsen kastet et raskt blikk på husmor, men hun satt opptatt i samtale med forstanderfruen. Han trakk på skuldrene og satte felen til haken. Even slapp Lucies hånd og stilte seg sammen med Sivert foran bålet. Flere av de andre guttene kom til og stilte seg ved siden av.

Jorden dricker Vand

Havet dricker Soel

Soelen dricker Hav

Alting i Verden dricker

Hvorfor maa jeg daa

Ei dricke ligesaa?

Lucie og Karen Malene kniste av guttenes ikke særlig samstemte toner, og de løse kvinnene lo. Husmor Halland satt med utspilte nesebor, men sa ikke noe til at de unge kjente drikkevisen.

“Hva synes du, Tilly, de er ikke særlig flinke,” smilte Lucie og røsket litt i Tillys flette. 

Fra bok 4

• Navnene Jeronimus og Magdelone har jeg tatt fra Erasmus Montanus. At prestene ble tiltalt med Herr … med stor bokstav er fra Jeppe paa Bierget.

• Navnet Lucie er med i Erasmus Montanus, akt 3, scene 5, men det var ikke her navnet i Nattmannens datter kom fra.

• Navnene Nilus (som kommer i neste bok) er fra Jeppe pa Bierget, og Giertrud (kommer senere) er fra Erasmus Montanus.

• Husmor Halland har en pisk (crabask) som heter Broder Smerte og i bok 6 en ny som hun kaller Broder Smerte. At de har navn, er inspirert av Mor Nilles crabask som heter Mester Erich.

• Noen av mennenes påkledning har jeg beskrevet etter å ha studert Holberg-statuen på Vågsallmenningen. Blant annet livkjole og kalvekryss.

• Også andre små ting fra Holbergs bøker har jeg sneket inn i noen av bøkene, men det er ikke kommet ut ennå. 🙂

Faksimile fra Det Gode Liv 7/2012 (Foto: Per Skodvin)

En samtale om litteratur på Holbergstuen. Faksimile fra Det Gode Liv 7/2012 (Foto: Helge Skodvin)

• Et av intervjuene jeg har hatt i forbindelse med Nattmannens datter, foregikk på Holbergstuen, der Gunnar Staalesen og jeg møttes for å snakke om litteratur.

Rammen rundt en meningsutveksling mellom to bergensforfattere med interesse for lokalhistorie gav seg selv. Omkranset av Ludvig Holbergs visdomsord på veggene har vi inntatt et vindusbord på Holbergstuen, midt på Torgalmenningen i Bergen. Restauranten har røtter tilbake til 1923.

– Her har jeg drukket mange halvlitere opp gjennom årene. Da jeg var ung var jo dette et studentsted, forteller Gunnar. Han har gjennom hele livet hatt et nært forhold til både Holbergs komedier og hans bergensskildringer.

May Lis forteller at hun ofte krydrer tekstene sine med ord og uttrykk fra Holbergs forfatterskap. Han levde på 16- og 1700-tallet, tiden hun tar for seg i sin serieroman.
– Fanden fare i din tykke mage, for eksempel. Det har jeg brukt. 

Fra Det gode liv nr. 7 2012 (Les hele intervjuet her)

• • •

Holbergstenen

Noen fakta

• Jeppe paa Bjerget som handler om en full mann som blir lurt til å tro at han er konge, er egentlig ikke Holbergs egen historie. Den er en komisk versjon av en anekdote nedskrevet av den tyske jesuitten Jacob Bidermann i 1604. Før ham hadde William Shakespeare en annen versjon av historien; Troll kan temmes (The Taming of the Shrew 1593-94), og en versjon finnes også i 1001 Natt-eventyrene.

Huset Holberg trolig ble født i, gikk med i en brann, men kjelleren stod til 1985 da den ble revet. Rivingen var svært omdiskutert, og ble kalt «vandalisme» og «Kulturfiendtlig og opprørende». Se utstilling av denne hendelsen på Bergen skolemuseum (latinerskolen).

• Det finnes fem steiner av Holbergkjelleren, og den ene av disse har jeg vært så heldig å få. Min manns fetter, Erik Blindheim Andersen og en kamerat reddet disse steinene da det ble klart at kjelleren skulle rives. En av dem ble gitt til baroniet Tersløsegaard ved Sorø, Holbergs siste hjem i Danmark. Les avissak: Holbergs siste hjem i fare «Bare en kaffekopp og et hattemerke i sølv er igjen fra dikteren på Tersløsegaard. Men muséet har sikret seg en solid samling Holberg-bøker. Dessuten finnes det en murstein fra Holberg-kjelleren i Bergen på eiendommen. En gave fra Det Glade Bergen i 1984.»

• Se bilder av Holbergkjelleren på UiBs billedsamling

• På Bokselskap.no ligger Jeppe paa Bjerget og Erasmus Montanus fritt til nedlasting eller lesning

Holberg-ordbok (dansk)

• Holberg ned fra sokkelen Erling Gjelsvik i Aftenposten

Ludvig Holberg holder seg livsfrisk etter 250 år, kronikk av Lars Roar Langslet i Aftenposten 2004

En avbilding av Ludvig Holberg som henger på veggen på latinskolen. (Foto: MLR)

Kilder: Bokselskap.no • Store norske leksikon: Holberg • Erasmus Montanus av Ludvig Holberg, Vigmostad & Bjørke 2007 • Jeppe paa Bierget av Ludvig Holberg, Vigmostad & Bjørke 2007 • Wikipedia: Shakespeare

• • •

May Lis Ruus 02.12.2012

2 thoughts on “Ludvig Holberg og Nattmannens datter

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s