Et bokmanus’ liv

I dag ble Nattmannens datter 15 sendt av gårde. Det er litt rart og litt godt. Det beste er likevel at det fremdeles er muligheter til å rette opp i ting, for den skal ikke til produksjon før etter sommeren.

1. Skriveprosessen

Bok 15 er den boken som har tatt lengst tid å skrive hittil. Jeg har måttet ta visse pauser: research, delkorrekturer, gjennomlesning av bok 8 som skulle til produksjon, blogginnlegg, coverarbeid bok 9, lesing av bok 9 og forsideplanlegging bok 10. I tillegg har livet kommet innimellom, som barnebursdagsferinger, julebord, syke barn og mann, juleforberedelser, juleferie, kattefødsel med komplikasjoner og til slutt influensa.

Det ble mange dager, men noen av disse ble ikke fulle dager.

Jeg synes det er lettere å skrive i ett uten avbrytelser, for da har jeg mer kontroll på hva som skjer i Lucies hode. Det er bedre å dykke ned i Lucies tid og bli der over tid, enn å være der to dager av en uke og så finne tilbake igjen etterpå. I denne boken var det en periode på 14 dager der jeg ikke fikk skrevet et eneste ord, og da glemmer man litt hvor man er.

I handlingen dette manuset var det også noen ganske stor forandringer, og det krevde litt å sy sammen alt slik at det passet med de løse trådene som måtte avsluttes og de nye tingene som kommer inn. Cliffhangeren bestemte jeg tidlig, og da jeg var ca. midt i boken, skrev jeg skutten. Så skrev jeg det andre jeg hadde planlagt at skulle med. På slutten trengte jeg bare å få nåværende handling til å passe inn med den scenen som boken skal slutte med.

Mens jeg skriver, tenker jeg også på tittel og mulig baksidetekst. Denne gangen hadde jeg bare ett tittelforslag og jeg synes det passer godt. Så får vi se hva redaksjonen mener om det. På partier som kan passe som baksidetekst og utdrag-av-neste-bok til forlagets blogg, noterer jeg bare ned en kommentar, så kan redaktøren se om hun mener det passer.

Mens jeg skriver, tar jeg skippertakøkter der jeg skriver et sammendrag. På den måten får jeg oversikt over kapitler, datoer og handlingstyper.

Korrekturlesningen tar jeg ofte underveis om det er lenge siden jeg har skrevet noe. Litt i bolker. Men noen ganger må jeg bare skrive videre, og da kan jeg skrive til siste slutt. Den siste gjennomgangen av hele boken blir det uansett endringer, og jeg retter skrivefeil. Jeg tar alle manuelt siden det tar mye lenger tid å bruke ordlisten som ikke skjønner noe.

Ofte skriver jeg bare til ca. 58 000 ord, for jeg vet av erfaring at det ofte kommer ca. 2-3000 ord under den siste korrekturen. Kle på og forbedre setninger litt, utdype noe og kanskje beskrive det litt ekstra så jeg føler at jeg virkelig er i handlingen.

Helt til slutt, etter siste korrekturlesning, skal det klargjøres til innsending. Jeg skriver alltid i Pages for Mac, men limer inn alt i et Word-dokument når andre skal lese det. I tillegg gjennomgår jeg resymeet.

I alle fall, omsider ble bok 15 ferdig, og følelsene er blandet. Som alltid. Noen partier er jeg fornøyd med, men er det for mye stillestående handling? For mye av én handlingstype og for lite av en annen? Er det for lite dramatikk? Er det kjedelig? Har noe endret seg uten at jeg vet om det? Er språket slappere enn vanlig? Vil konsulenten like de partiene jeg selv liker best? Skjønner hun hva jeg snakker om? Har jeg mistet grepet? Hva er meningen med livet? Hvor kommer vi fra og hvor går vi? Det er en meget eksistensiell fase.

Ventetiden på dommen er alltid like ulidelig. Jeg håper det beste og skriver videre mens jeg venter i åndeløs spenning.

2. Konsulenten

Når manuset er sendt herfra, går det vanligvis et par uker før jeg får den i retur fra konsulenten, avhengig av hvor mange andre manus hun har i kø. Når mailen hennes kommer, slipper jeg alltid alt jeg har i hendene og lar middag være middag og hybelkaniner få fritt spillerom. Jeg prøver å ikke begynne å klikke vekk rettelser og kommentarer som jeg godtar med en gang, men heller lese igjennom alle kommentarene hennes i en engang. Er det godtatt? Er det bra nok? Kan jeg puste lettet ut og skrive videre på nåværende bok? Hun veldig flink til å oppmuntre, så mailer fra henne pleier å være månedens høydepunkt.

Noen ganger trengs det en påminnelse om hvem folk er og hva som skjedde med ham/henne. Leserne leser som oftest flere serieromaner parallelt, og da er det greit å slippe å vri hjernen for å huske på hvem Barbra eller Sivert er.

Hun gir ros og kommentarer på mange av kapitlene, og noen ganger stiller hun betimelige spørsmål.

Hun foreslår også endringer i språket, både på skrivefeil (det heter for eksempel fippskjegg, ikke flippskjegg), slurvefeil (ikekLcuie, selv om jeg pleier å fange disse opp selv i min siste korrektur, går det av og til litt fort over tastaturet), eller annet. For ikke å glemme de ordene jeg bare aldri husker, som knakk/knekte, blandete/blandede, imot/i mot, avgårde/av gårde, skringlende/skringrende, ovenfor/overfor osv.

Vi sender manusene digitalt og bruker kommentar-funksjonen i Word.

Når jeg har sett over hennes kommentarer og gjort mine rettelser, sender jeg det tilbake. Deretter blir manuset liggende i 8-9 måneders tid til det skal til produksjon.

3. Redaktøren

Når det nærmer seg trykketid, leser jeg manuset om igjen og gjør endringer om jeg har kommet på noe nytt og spennende, eller kanskje endret noe i storylinen siden den ble skrevet. For eksempel var noe handling opprinnelig lagt til Skuteviken, men det ble flyttet til Sandviken. Denne gjennomlesingen er veldig viktig for meg, for nå er det snart siste sjanse til å endre på ord og setninger, og ikke minst de historiske faktadelene.

Redaktøren min får manuset, og omtrent samtidig bestemmes forsidebilde og baksidetekst. Illustratøren trenger også litt tid på seg, og jeg foreslår en passende scene. Hun godkjenner det, og sender beskrivelse til illustratøren sammen med bilder jeg finner av folk og steder slik at han vet hvordan det ser ut. Også baksideteksten finner vi på dette stadiet.

Så leser redaktøren manuset, og kommer med flere språkendringer. Hun er veldig flink til å luke ut visse ord og til å finne gode synonymer. Jeg prøver å huske dem og bruke dem, og lærer litt for hver runde.

Når jeg får manuset tilbake fra henne, leser jeg det ikke om igjen, men godtar endringer eller skriver litt om dersom hun mener det trengs. Hun vet også mye om hvilke ting de hadde i tiden, og jeg må ofte ta en ny runde med research for å vise til kilder.

Hun får det tilbake fra meg, og går igjennom de få gjenstående tingene jeg hadde innsigelser på. Jeg får manuset tilbake en siste gang, og alle er enige og vel forlikte.

På dette stadiet sitter jeg nesten alltid med en følelse av å ha glemt noe. Var det ikke ett eller annet jeg skulle endre? Hvor har jeg notert det? Jeg grubler og vrir hjernen, men kommer som regel ikke på det. Og forhåpentligvis var det ingenting som var glemt. Jeg har forresten et dokument for denslags også. “Notater og rettelser”, heter det. Akkurat nå har jeg for eksempel flere ting som skal rettes i bok 10–14, så når de skal til produksjon, må jeg se gjennom den listen. Man kan ikke bare stole på hukommelsen heller, for den er ganske så selektiv med mange sorte hull.

4. Korrekturleseren

Til slutt leses manuset av en korrekturleser som ser etter skrivefeil som kan ha blitt oversett av oss andre. Hvis hun har spørsmål, får jeg det, ellers ser jeg ikke manuset igjen etter redaktørens gjennomlesning.

5. Designeren og setteren

Samtidig gjør designeren sitt, med plassering av illustrasjon, tittel og baksidetekst. Boken blir brukket om til riktig format, og så sendes den til trykking.

Noen ganger leser også redaksjonssjefen og prøvelesere et og annet manus som stikkprøve.

Så selv om bok 15 er ferdig skrevet, er det fremdeles en del arbeid som gjenstår. Nattmannens datter 15 kommer sannsynligvis ut om 11-12 måneder, kanskje i desember 2013.

• • •

 MLR 07.01.2013

2 thoughts on “Et bokmanus’ liv

    • Ja, det er mange baller i luften i løpet av skrivingen av et manus. Jeg syntes selv det var greit å lese om slikt da jeg var i startfasen. Og nå også, det er gøy å se hvordan andre jobber – og hvordan jeg kanskje burde ha jobbet. 🙂 Men nå lar jeg flowen drive meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s