Sjelemesse

Sjelemesse

I bok 8 overværer vi en sjelemesse på Sankt Jørgens Hospital for en som har blitt spedalsk. Sjelemesse var opprinnelig et katolsk ritual for de døde, men når man ble spedalsk, ble man ansett som en levende død. Man kom ikke ut fra Hospitalet i live.

De spillsyke ble ansett som rammet av en vond skjebne, noe man kunne beklage, men ikke kunne gjøre noe med. På 1800-tallet omtalte en prest hospitalet som en ”begravelsesplass for levende”.

Pasientene levde normalt bare 3-4 år etter innleggelse.

Legene i Norge hadde i liten grad vært involvert i arbeidet med de spedalske. I 1817 fikk hospitalet en legestilling da korpslege Jacob C. Th. Teuscher (1772-1846) ble ansatt som kirurg. Effekten av legens innsats ble heller ikke særlig merkbar i de første årene. Dødeligheten ved St. Jørgen forble svært høy, og forstanderen foreslo etter kort tid at legestillingen ble fjernet. (Kilde: Yngve Nedrebø/Lepraarkivene i Bergen)

• • •

“Så befaler jeg deg i Guds nåde og barmhjertighed, Han gjøre din smerte tålelig, din tålmodighet stadig, ditt håp og tillit aldeles ubevegelig, og la sin fred alltid hvile over deg fra nå og inntil evig tid, amen!”

Fra Nattmannens datter bok 8, kap. 18

• • •

Fakta: Beskrivelsen av sjelemessen er fakta, hentet fra Kirkeritualet av 1685, 6. kap., 1. art. Ordene presten sier er historisk korrekt, mens en del av ritualet er utelatt.

Fiksjon: Imidlertid var sjelemessen kun for den spedalske, så det er fiksjon at Lucie overvar den. Dessuten ble sjelemessen trolig utført i hjemmet, før den syke kom til Hospitalet. (Kilde: NRK Fylkesleksikon)

St. Jørgens kirke (Foto: Janneche Strønen)

St.Jørgens kirke (Foto: Janneche Strønen)

• • •

Hospitalspresten

I en av de eldste bevarte fundasene for St. Jørgens Hospital fra 1617 heter det at Hospitalet maa have og føde selv en Prædikant og Sjælesørger, som blandt andet sit Embedes Bestillinger ogsaa skal i det mindste een Sinde om Ugen trøste de Syges Samvittigheder.

I fundasen fra 1654 kan man også lese om andre av prestens plikter: Hospitalets Præst skal og holde rigtig Bog og Fortegnelse paa alle Hospitals-Lemmer, og notere Dag og Tid, de indkommer i Hospitalet, og paa hvad Dag de igien uddøer.

Hospitalets første egne prest skal ha blitt ansatt i 1572. Tidligere hadde St. Jørgen kirke vært betjent av Domkirkens geistlige. Den første hospitalspresten, Gustav Olssøn eller Just Olafsen, ble visstnok indsat til hospitalsprest paa den maade, at han fik lov til at lægge sig derind mod at overtage sjælesorgen for de syge. (Kilde: Bymuseet)

St. Jørgen 1957 (UiB/Gustav Brosing)

St. Jørgen 1957, inngang fra Portgaden, nåværende Kong Oscarsgate. (Billedsamlingen Marcus, UiB/Gustav Brosing)

• • •

Hospitalspresten kom gjennom døren fra Portgaden. Han så inngående på henne, smilte og skrådde over plassen. Hun hadde sett ham flere ganger før, da Karen Malenes oldemor levde. Han var en eldre mann med milde øyne som passet godt for en sjelesørger.

“Guds fred,” hilste Lucie og småløp etter ham. “Herr Rubbert, kan jeg få tale med Dem?”

Presten stanset og så mildt på henne. “Hva er det, barn?” Tonefallet avslørte at han var sørfra, kanskje fra Stavanger.

Fra Nattmannens datter 8, kap. 17

• • •

Rubbert Rubbertsen Pfeif

Virkelighetens hospitalsprest i Lucies tid het Rubbert Rubbertsen Pfeif, født i Stavanger og var 59 år i 1701.

Robbert Robbertsen Pfeiff var prest på St. Jørgen i over 50 år. Etter at han først var personlig kapellan hos sin forgjenger i ca et år, var han hospitalsprest fra 1673 til sin død i 1725.

Edvardsen skriver: Hr. Rubbert Rubbertsen Pfeif fød i Stafuanger Aar 1642 den 21 Junij aff ærlige Forældre Rubbert Pfeiff oc Joannetie Wilhelms Daatter Kay, huilcken effter flittig Skolegang udj Stafuangers Latinske Skole til 1664 sampt 5 Aars continuerlig Studering paa Kiøbenhafns Academie, 1669 otte Dager effter Michaelis til Bergen ankommen, der hand wed Øfuelse udj Prædicken, oc hæderlige Folckis Børn at underwiise, mangis yndist hafde forhuerffuet, er hand Aar 1672 den 7 Junij af hæderlig oc vellærd Mand Sal. Hr. Thoma Gilbertsen vocerit at være hans Comminister til Hospitalet huor til hand oc siden effter hans Død 1673 ved Kongelig Benaadings Bref er confirmerit.

I St. Jørgen kirke henger portretter av både Herr Pfeiff og hans hustru Anna Margreta Møller. I følge Bendixen er portrettene malt i 1690, da Pfeiff var 48 år og hans hustru 33 år. Ekteparet skjenket også en kalk og en disk av sølv til kirken.

Jørgen Hatting beskriver Pfeiff som en ferm og brav Mand i sit Embede, og begrunner dette ut fra en sak der Pfeiff ble overlatt ansvaret for et spesielt menneske. (Kilde: Bymuseet)

• • •

Jeg har tidligere skrevet en egen sak om St. Jørgens Hospital og spedalskhet: St. Jørgens Hospital.

Bok 8 samleside

• • •

May Lis Ruus 2013

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s