Tiggere og fattige

Fattigmannen

Fattigmannen av Theodor Kittelsen (Fritt)

Gjennom hele 1600- og 1700-tallet var omstreifende tiggere og hjemløse et stort problem for samfunnet. I tillegg til å sjenere godtfolk, kunne de stjele mat og andre ting. Ble de tatt i tyveri, var straffen hard og kontant. De ble bundet til kagen og fikk sine velfortjente piskeslag i all offentlighet før de ble jaget ut av byen igjen av stodderkongen.

Det er ikke lett å si noe kort om tigging i Lucies tid, for før innføringen av fattigforordningen i 1755, er det få kilder med opplysninger om de fattige. Lovene endret seg, og anordningene var ulik fra by til by. Jeg skal prøve å oppsummere det jeg har kommet over i tiden før og etter ca. 1700.

• • •

Om Tienistefolk paa Landet og i Kiøbstæderne, Inderster og Løsgængere.

Findis nogen Løsgængere, eller dem, som ingen Pas, eller rigtig Beskeed have, videndis til sig at holde, dem huse og hæle, de skulle paa Landet have forbrut deris Fæste til Husbond, og derforuden, om dennem overbevisis nogen ulovlig Handling og Fællisskab med saadanne at have, haft, at staa til Rette derfor og straffis, som vedbør; Men i Kiøbstæderne skulle de, som det giøre, straffis, som de der huse Fredløse.

Chr. Vs lov 3. bok, 21. kap.

• • •

Legd

I Magnus Lagabøters lov fra 1274 ble det forbudt å sette ut gamle og syke i ødemarken.

I stedet ble ordningen om legd eller husgang tatt i bruk; fattige og uforsørgede gikk fra gård til gård med kort tids opphold på hvert sted. På gårdene var folk forpliktet til å gi mat og husly til legdslemmene. Bøndene pliktet å ta imot de fattige som selv kunne gå, og den som nektet, fikk bøter. Ordningen ble ikke offisielt avskaffet før ved fattigloven av 1900.

I byene hadde kirken hospitaler, og 1/4 av tienden, den såkalte bondeluten, var øremerket for underhold av de fattige.

Wenceslaus Hollar-1600-t

(Wenceslaus Hollar 1600-tallet, The Metropolitan Museum of Art)

Jacques_Callot_Beggar

Tigger av Jacques Callot 1622 (fritt)

Etter reformasjonen i 1537 prøvde øvrigheten å avskaffe ordningen med bondeluten. Under kong Christian V ble det bestemt at det skulle opprettes fattighus som skulle forsørges av godtfolk som ga almisser i en kasse for Guds skyld.

Holdningene endret seg også for dem som falt utenfor de sosiale nettverk. I tillegg til fattighusene, ble det opprettet tukthus fra begynnelsen av 1600-tallet.

Tigging eller betling ble lovlig, og de fattige ble delt inn i to grupper; «de verdige» og «de uverdige» fattige.

Verdige fattige var folk som ikke var i stand til å forsørge seg selv. Det vil si syke, gamle og foreldreløse barn. Disse skulle nå et organisert fattigvesen ta seg av.

Uverdige fattige var mennesker som kunne arbeide, men som allikevel ikke gjorde det. Denne gruppen besto av omstreifere, drikkfeldige, kriminelle og lignende. De fikk ikke rett til fattighjelp, men skulle tvinges til å ta arbeid. Gjorde de ikke det, skulle de sendes tukthuset.

Fattigvesenet-i-Bergen-stift

Seglet til Overfattigkommisjonen i Bergen.
(Statsarkivet i Bergen, gjengitt med tillatelse)

I 1604 kom Christian IVs norske lov forbød betling og omstreifing. Fattige som ikke kunne greie seg selv skulle fortsatt ha rett til hus for natten hos første og beste bonde. Dette må ha gjeldt spesielt for den norske loven, for i Danmark var det lov å tigge. I 1605 hadde man i København tiggertegn som de verdige fattige måtte bære for at stodderfogden og hans betjenter skulle kunne skille de verdige som hadde tillatelse til å tigge, fra de uverdige fattige. Tiggertegnet gjaldt kun i det området det var utstedt for. Også tiggerbrev eller tryglerbrev ble brukt.

I Norge var gjeldende lov (fattigforordningen av 1683 og Chr. 4s norske lov av 1687) klar på at tigging ikke var lovlig, verken for verdige eller uverdige tiggere, men det synes ikke som at det ble gjennomført i praksis. Loven påbød byene å opprette hospitaler for de fattige syke, og det var prestene som skulle ha ansvaret for omsorgen for de fattige.

Forbudet om tigging ble gjeninnført i 1742. All tigging skulle være avskaffet innen påske 1742. (Kilde: Arkivverket)

• • •

Barn

I Magnus Lagabøters lov fra 1274 ble det forbud mot at vanføre barn ble lagt ned i kirken for å dø. Foreldreløse barn ble også gitt rett til legd.

Fra 1400- og 1500-tallet kjennes tre hittebarnhospitaler i Danmark, hvor funnede spedbarn, barn født utenfor egteskap og foreldreløse barn kunne bli tatt inn.

Myndighetsalderen var 25 år i 1687 (Chr. Vs lov), og frem til det skulle et barn ha verge. Om det ikke fantes slektninger, skulle øvrigheten med overformynderiets samtykke velge en verge for barnet. Ingen under 25 år kunne være verge for noen. Når man fylte 18 år kunne man selv bestemme over godset man eide (f.eks. arv etter avdøde foreldre), men vergen skulle likevel ha tilsyn med det frem til myndlingen var 25 år.

Hvis en far døde, kunne barna være hos moren, dersom hun ønsket det og andre verger samtykket til at hun kunne oppdra dem vel. Om en far var verge for sine sønner, hadde de lov til å dra fra ham ved fylte 18 år. Men en datter kunne ikke si fra seg sin fars vergemål før han ga henne en annen rett verge eller en husbond. (Kilde: Chr. Vs lov, 3. bok, 19. kap.)

Overformynderiet besto av to fornemme borgere som var godt voksne og bemidlede. De skulle ha oppsikt med ungdommen og hvordan de oppførte seg. Faderløse og hittebarn skulle overformynderne først sette i skole slik at de kunne undervises i barnelærdom, og de skulle oppkles og underholdes av almisser. Siden skulle de i lære hos en håndverker. (Kilde: Chr. Vs lov, 3. bok, 20. kap.)

1754 kom det en forordning om foreldreløse barn i Norge. Fogden og presten ble pålagt å ta seg av disse og anbringe dem på en gård. Barna fikk der arbeidsplikt uten lønn til de var 20 år.

1763 kom en forordning om at en barnefar skulle svare det halve av barnets underhold. Øvrigheten skulle bistå moren med innfordringen.

TheBeggar_Jacques Callot_fritt

Jacques Callot (fritt)

Pleiebarn i Danmark

På 1600- og 1700-tallet var det en skam å få barn utenfor ekteskapet. Mange av disse barna ble satt i pleie hos fattige husmenn. Som betaling fikk pleiefamilien penger til tøy og mat. Selv om det ikke var en god forretning, fantes det likevel flere fattige familier i Køge og omegn, som hadde et pleiebarn.

Mange av disse pleiebarna fikk et kort liv. I Højelse Sogns kirkebok fra 1774 finnes det en opptegnelse som forteller at det døde 25 mennesker det året. Av dem var fire gutter og fem jenter som kom fra Opfostringsstiftelsen i København.

Et pleiebarn hadde ikke mange sjanser i livet. Først skulle spedbarnet overleve en tur på 6-7 timer fra København til Køge i bunnen av en hestevogn. Kanskje var det ikke kledd varmt nok på, og kanskje fikk det ikke mat på turen. Hvis barnet overlevede, var livet i hjemmet også usselt. I kirkebøkene kan man se at mange av pleiebarna bare overlevede noen få uker i sitt nye hjem.

Tallene er uhyggelige. Men de forteller noe om hvor fattige folk på bunnen av samfundet var. Det var fristende å få penger for å ta et barn med tilbake når man likevel skulle kjøre et lass brensel eller halm til byen. (Kilde: hitmedhistorien.dk)

• • •

I Lucies tid

I Bergen var det flere anstalter for verdige fattige rundt 1700; Katarinahospitalet eller fattighuset, Sankt Jørgens Hospital for de spedalske, Enkefattighuset, De sjøfarendes fattighus og Stranges fattighus. Det ser ikke ut til at de som bodde på disse institusjonene var ute og tigget, men at de ble forsørget av almisser fra borgerne og fra bykassen. I alle fall én av disse, De sjøfarendes fattighus, hadde også leieinntekter fra gårder, slik Manufakturhuset hadde.

Likevel er det stor sannsynlighet for at tigging forekom, spesielt for dem som ikke fikk plass på et av fattighusene, altså de uverdige fattige som var arbeidsføre. Løsningen på det ble tvangsarbeid på Manufakturhuset.

dreier1831-domkirkegt

Domkirkegaten, Bergen 1831 (J.F.L. Dreier)

• • •

Øvrige kilder: Christian Vs norske lov av 1687 • Arkivverket: Fattigforordningen • Lokalhistoriewiki: Fattigkommisjonen • Strinda HistorielagDen store danske Hitmedhistorien.dk: Tiggeri

• • •

May Lis Ruus 2013

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s