Fruentimmernes klesmote anno 1780

Fruentimmernes klesmote

Moderne i København, saavel Klædedragt, som Skik og Meublering, for aar 1780

(Fra «Politisk Lomme-Bog til hver Mands brug i daglige forefaldende håndteringer Samt Mode-Bog». Forenklet, oversatt tekst)

1769-wikipedia-fritt

Illustrasjonsbilde av en svensk familie i 1769 (wikipedia, fritt)

1.

Hodeprydelse er omtrent den samme som i fjor, den består av en høy tupé som fornemmelig ved sidene er forsynt med fine behørige skjold. Forhåret beholder sin sedvanlige høyde og oppstikkes enten over en Ball, eller skal vi være fullkommen franske, opptemmes så høyt som mulig, og sitter så fritt og usjenert som naturen vil tillate det. Nakken må enten være godt opptemmet, og en part av bakhåret flettet i flammer og opplagt over den glatte nakke, eller bindes midt over med en hvit sløyfe og henge som en dusk ned i nakken.

Pudder bruker såvel blondiner som brunetter; men da Blondine-kuløren er mest i moten, så oppretter et sorthåret fruentimmer denne mangel med rødt pudder; det røde hår bær altså prisen for det sorte, eller rettere det lyse for det mørke.

2.

Pynten til det akkomoderede hår, består fornemmelig i et lite flatt oppsett, enten i form av en krone eller en triangel, som med den ene spissen slutter til tupeens øvre kant, og for resten utbreder seg ganske flat over hodet; samme er oppsatte kniplinger og blonder, med flor og italienske blomster; ved venstre side Plumage-Fiere, enten røde eller hvite, som står like opp, og nedenved er skjult med en sløyfe av flor.

Man har ellers siste sommer fått et slags oppsett fra Frankrike som kalles Voltaires siste sukk; da disse utmerker seg ganske fra andre oppsett og ikke kan beskrives, så henvises våre motelystne damer til de berømmeliste oppskrifter i hovedstanden, som fullkommen ville satisfere dem, når de kun nevner oppsettets navn.

3.

Halsbånd, det være seg av hva fasong det vil, tillater moten aldeles ikke; dog har de nå oppfunnet en prydelse, som formodentlig skal gjøre halsbåndets tjeneste, nemlig at la en rad perler løpe omkring på halstørkleder, falle ned på hver side av brystet, og forenes der med en perlesløyfe, som brukes ganske løs. Disse perler må ikke være for små.

4.

At svelhattene er stråhatter, som faller skrå ned over forhåret og pannen, nå de mest brukeligste; de overtrekkes enten med silketøy eller med annet pynt; de fleste er sorte, dog så av andre kulører. De er pyntet med høyt oppstående fjær, forresten med flor, sløyfer, bånd etc, noen er hvite belagt med rødt flor, således at grunnen er hvit og stripene røde hvorimellom små blomster er anbrakte.

Hårets akkommodasjon til svelhatter er den samme som tidligere meldt, dog er man mer sparsom med tupeen og skjoldene som ikke kommer til syne siden svelhatten skjuler en del av samme, og brukes såvel inne som utenfor huset.

5.

Slør for ansiktet synes det dog likesom våre fruentimmere tenke for danskt til å antage. Hvorfor har vi ansikter tenke de smukke? – Kanskje de usmukke tenke annerledes.

6.

Øreringer! – Hvortil? da verken moten eller de nedhengende sideskjold tillater dem.

8.

Kåper brukes enten av atlas, taft eller flor; de hvite eller «pallie» er de mest moderne. De er korte og samme lengde som hetten, med lange flipper, som når til midjen. Om sommeren er de av tynt silketøy kantet med blonder, men om vinteren stoppet med silkevatt og underforede med tynt taft og kantet med brunt flor eller hermelin, dog må hetten være foret med samme tøy som kåpen.

9.

Muffer må være av atlas etter kåpens farge, utstoppet med edderdun, overtrukne med blonder eller slør.

12.

En moderne kjole er i atlas, med legg bakpå, omtrent som fordumstidens adriener.

Den høyeste mote fordrer garnering (kantbesetning) på silkekjoler av bare blonder, for eksempel på stasklær. Kjolene må ha deres behørige slep, hvilket henger ned når man er til stas, men ved spaseringer derimot, er opptrukne. Brystsmekken er av samme tøy som kjolen, mest glatt, pyntet oventil med sløyfe som må ha fine behørige lange ender, og i midten og nede med to bånd som går på tvers og sitter stramt. Ermene er slette og uten mansjetter.

13.

Fruentimmerne bærer ennå ur, dog sjelden utenom til stas.

14.

Forklær er vel i bruk, men ikke til storstas. De brukes enten halve eller hele og er i allminnelighet av prikket eller annet mønster av hvitt stoff.

15.

Vifter til stas brukes av de små franske, av forgyldt elfenben med malt papir. De, såvel som hansker, har hevd i alle måter, ellers synes det som at vifter begynner å gå av moten, og at håndparasoller derimot blir mer i moten, slik som paraplyer i regnvær.

16.

Hvite strømper, enten bomulls eller silke, eller tråd, har ennå rett til fruentimmernes ben.

17.

Skoene brukes i alminnelighet med fargede hæler mest av Couleur de Rose eller hvitt silketøy. Ellers begynner silkesko, enten hvite eller grå, å komme igjen i moten, hvor hælene er av samme farge som tøyet, høye og meget smale. Skoene må være med høyt kappelær, og spennes høyt oppe på vristen, således at de slutter ganske tett omkring ankelen. Skospennene må være brede, forkantede, dog ikke så store som mannfolkenes. Men på ball brukes sløyfer av samme farge som garneringen (kanten) på kjolen.

18.

Til daglig bruk går man med pampuffer, med sløyfer istedet for spenner.

20.

Foruten de anførte kjoler, ser man fruentimmerne også i snevre eller snørte kjoler, en mote man har opptatt av de engelske. Til disse brukes forklær og liv, bånd med ertsnål foran. Sjelden brukes kåper til disse kjoler, dog det beror på enhvers lyst kun at de ikke går nedenfor hetten.

• • •

Møbleringsmote

Få møbler i værelset er den største mote. For allting må de være så sparsomme i salen som mulig.

Sovekammeret har fin seng (nattbord er gammeldags), fine lenestoler med sofaer, men kanapeer er gått av bruk. Skilderier (bilder) er tillatt i sovekammeret.

Skulle ekte mahognimøbler bli for kostbare for noen, maler man etter mahognitreets farge.

seng

Seng på Bergen museum, De lokalhistoriske samlinger. Veggen i bakgrunnen er Emmaus-bildet (Foto: May Lis Ruus)

• • •

Se egen sak om

Motens skikker hos begge kjønn

• • •

Kilde: Politisk Lomme-Bog til hver Mands brug i daglige forefaldende håndteringer Samt Mode-Bog, Ved Hans Hold, Attende Aargang for år 1780, Kiøbenhavn, trykt hos L. C. Simmelkiær, boende paa Umager Torv No. 48.

• • •

May Lis Ruus 2013

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s