Opptur

Et lite kunstverk laget av min datter. 

En sang dedikert til barnelemmene, laget av en dyktig musiker på Østlandet.

Et dikt om Lucie og barnelemmene, skrevet av en som nylig har blitt kjent med Lucie & co.

Noen vil prøve å få filmatisert bøkene.

Gode tilbakemeldinger fra leserne daglig.

Noen har begynt å lese bøkene om igjen mens de venter på neste. 

Kan man ønske seg mer?

Jeg føler meg utrolig heldig som ikke bare har verdens beste jobb, men i tillegg fantastiske lesere. Det er ingenting som gir meg mer enn når jeg får tilbakemeldinger fra entusiastiske lesere som sier at de har blitt rørt, grepet, underholdt og opplyst, samtidig som de har kost seg mens de leser, og gleder seg til neste bok.

Hvert eneste godord tar jeg til meg. De er gode å ha på dårlige dager. Men best er de fordi de hjelper handlingen frem. Det er som om Lucie vokser seg sterkere og mer kraftfull på alt det positive. Og siden jeg liker å tro at en som henne kan ha levd et slikt liv, føler jeg at vi som liker Lucie, gir henne liv.

Ill: Vebjørn Strømmen

Jeg må nevne to hendelser de siste dagene. Begge var på meldingsboksen min på Facebook-siden.

Den ene var en reflektert, ung jente på snart 18 år som har lest Nattmannens datter-bøkene fra starten, som nå bare ville komme med en tilbakemelding om at hun elsker bøkene. Hun og kjæresten hadde tatt seg en vandring på egenhånd til steder omtalt i Nattmannens datter, og de har til og med begynt å lese bøkene på nytt mens de venter på neste. Hun sa at hun nå fikk en dypere forståelse for handlingen, og at prologene ga en større mening.

Det jeg blir glad over når jeg hører slikt, er at unge mennesker blir interessert nok i historien vår til at de bruker tiden sin på å gå en runde i byen og se på Manufakturhuset, St. Jørgens Hospital, Stadsporten og søke på nettet for å finne ut hvor Emmaus lå.

Den andre var en melding fra en som ikke leste bøkene, men som ble tipset av en venn om at jeg etterlyste dikt. Jeg tenkte at det kunne være artig om det fantes lesere som skrev dikt, og hvis det passet naturlig inn i handlingen, kunne det kanskje flettes inn som noen av hovedpersonenes ord eller tanker. Jeg har til nå hatt skillingsviser, salmer, Håvamål, Martin Luther-tekster, kirkeritualutdrag, lover og oversatte/omskrevne Duran Duran-tekster. Og i en kommende bok er det et dikt skrevet av min morfar som jeg aldri traff. Mye av dette er ting jeg har kommet over under reseach, og siden det hører til i Lucies tid, har jeg tatt det med for autensitetens del. Andre ting er noe som inspirerer meg og som passer inn.

Så jeg fikk en link til hennes blogg. Og der var det mange fine dikt, med nydelige ord og vare stemninger. Jeg fant et som gled rett inn i scenen jeg holdt på å skrive, og siden jeg følte at det ga handlingen noe, tok jeg det med. (Så får vi se om redaktøren er enig og om det ender opp i den aktuelle boken.) Vi skrev noen meldinger frem og tilbake om dette. Så på søndag fortalte hun at hun hadde plutselig funnet Nattmannens datter 1 blant noen ting. Hun hadde begynt å lese med en gang. Og det gikk unna! På mandag var hun ute for å prøve å få tak i flere bøker, men bokhandlerne hadde ikke inne og bibliotekets eksemplarer var utlånt. Så da kjøpte hun dem på nettbrett. Og fire dager senere, har hun kommet til bok 6. Snakker om speed-lesing! Og ikke bare det, men hun skrev attpåtil et nydelig dikt om barnelemmene!

Dette var bare to eksempler fordi de var nær i tid på akkurat denne oppturen. Men egentlig har det vært en eneste lang opptur. I løpet av de ni månedene som har gått siden Nattmannens datter så dagens lys, har jeg fått utallige gode tilbakemeldinger fra kvinner og menn, fra unge og eldre, fra fjern og nær, fra ukjente og fra folk jeg kjente før og folk jeg kjenner nå.

Jeg har fått Facebook-venner som jeg nesten føler jeg kjenner, og jeg har fått små gaver av fornøyde lesere. Det er virkelig en utrolig følelse!

Så tusen, tusen takk til alle som sier høyt at de liker Nattmannens datter – og selvsagt også til de jeg vet er der ute, de som ikke har sagt det høyt, men liker bøkene, enten de kjøper, låner eller arver dem. Uten dere, lever ikke Lucie.

Og til de som synes det er hard kost, så kan jeg faktisk forsiktig antyde at ikke alt er så mørkt som det ser ut for enkelte av karakterene. Der jeg er – siden jeg ligger litt foran i skrivingen i forhold til bøkene som er kommet ut – er det ikke bare fryd, men gammen også. Vi stortrives, Lucie og jeg.

• • •

May Lis Ruus 27.03.2013

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s