Påsken er en gammel hedensk fest for å feire våren mange steder i verden. Også før Norge ble kristent holdt vi fest her i landet ved påsketider. Mange av skikkene overlevde innføringen av kristendommen.
Påskesymbolene er også eldre enn kristendommen. Både palmer, egg, harer, lam og oppstandelse har røtter i eldgamle ritualer for å fremme fruktbarhet og hylle solens gjenkomst.
Heksefest på Blokksberg (Illustrasjon fra 1829 til Goethes darama om Faust. Wikipedia, fritt)
•
Los caprichos, Francisco Jose de Lucientes y Goya, 1799 (photos.com)
Skjærtorsdag – en av heksenes store festdager
I gamle dager trodde folk at natt til skjærtorsdag dro heksene til Blokksberg. Da var det viktig at sopelimet sto ute på trappen, hvis ikke ville heksene ta med seg en hest, ku eller geit fra gården og fly med. Mange la i tillegg ut stål ved dørene, i sengene og i stall og fjøs til vern mot heksene.
På Sørlandet var det vanlig å ringe med kirkeklokkene fra før soloppgang på skjærtorsdag. Dette var rett å slett for å få heksene ned på bakken slik at de ikke kunne fly av sted til Blokksberg.
Blokksberg er for øvrig et fjell i Tyskland som egentlig heter Brocken. Det ble sagt at heksene samlet seg der hvert år for å feire valborgsnatten (natten mellom 30. april og 1. mai) sammen med djevelen.
I Sverige blir det fortsatt sagt at heksene flyr på sopelimene sine til Blåkulla på skjærtorsdag eller valborgsmesseaften.
De danske heksene foretrakk Troms fremfor Blokksberg. Danske rettsprotokoller og folkesagn forteller at hekser natt til skjærtorsdag, sankthans, men først og fremst natt til valborgsmesseaften dro til det de omtalte som Troms kirke i Norge. For å komme seg nordover red trollkvinnene gjerne på hurtigflygende katter. I kirken koste de danske heksene seg med spill, dans, mat og god drikke. «Å ride eller fare til Troms» var en gjengs talemåte i Danmark, særlig på Jylland. I Danmark har man også et folkeeventyr med tittelen Rejsen til Troms Kirke. (Kilde)
•
Skikker på skjærtorsdag
På skjærtorsdag skulle ikke menn bruke verken øks eller kniv. Det var fordi Jesu kors skal ha vært skåret på denne dagen. Kvinnene skulle ikke strikke fordi strikkepinnene minnet om lansene som Jesus ble stukket med.
Noen steder var det vanlig at unge menn på skjærtorsdag gikk rundt til unge kvinner i bygda og tagg om få det de kalte for langfredagstråd. Langfredagstråd var dukker av tråd i forskjellige farger. Jentene festet tråddukkene til tiggerens jakke eller skjorte. Det var om å gjøre for de unge mennene å smykke sitt bryst med flest mulige dukker. Det var også plass til erotikk i påsken.
Natten mellom skjærtorsdag og langfredag var det vanlig med nattefrieri. Noen steder stjal guttene jentestakker og hang i trærne. Jentene måtte kjøpslå for å få dem tilbake.
Hvis du legger en mynt i din venstre sko på skjærtorsdagsnatten vil du kunne drømme om din tilkommende.
Langfredag skulle man lide med Jesus – enten ved å ha sand i skoene, gjøre det tyngste arbeidet, faste eller spise salt mat uten drikke til.
Påskeaften kunne man finne ut hvem av naboene som var hekser dersom man morgen tok et nylagt egg, la det i lommen og gikk til kirken. Sto man på kirketrappen og så gjennom egget mens solen skinte, ville man kunne se hvem i menigheten som var hekser.
Påskedagen var festdag. Man spiste kjøtt til middag og gjerne rømmegrøt med lefse før på dagen. Etter hvert fikk også egget en sentral plass på bordet, selv om hønsehold ikke var alminnelig utbredt før rundt forrige århundreskifte.
Spring Feast, Vastagh (Wikipedia, fritt)
Ordenes betydning
Skjærtorsdag = Ordet betyr «renselsestorsdag», og kommer av norrønt skíra, «rense» (skjær = ren).
Påske: Det norske ordet påske kommer fra det hebraiske pesach, og betyr å «gå forbi». Det viser til da Jahve lot drepe alle førstefødte i Egypt. Hebreerne ble derimot advart, og bedt om å male dørstolpene med blodet fra et vårlam, slik at Jahves morderengel skulle la huset i fred. Det er dette og flukten fra Egypt jødene feirer som sin påske.
Easter: Det engelske ordet for påske, easter, har sitt opphav i den germanske fruktbarhetsgudinne Ostarta, som senere ble til Afrodite i Hellas og Venus i Roma.•
I mørketiden la ikke hønene egg. De begynte å legge egg igjen når våren kom, rundt påsketider. Da ble det eggfest! (Illustrasjon: russisk postkort. Wikipedia, fritt)
Symbolene
Påskelam, det aller eldste påskesymbolet, hvor man ofret et godt lam for å blidgjøre gudene. Jesus har senere blitt til det symbolske lammet gud ofret for menneskeheten. Han spiste selv påskelam da han feiret jødisk påske.
Egget er et gammelt symbol på fruktbarhet og skapelse. Det må du spise på påskedagen, ellers fungerer ikke ljåen. Gifteklare jenter kan plassere egg mellom brystene som et ikke altfor diskret signal til mulige friere. Eggenes tilknytning til påsken har trolig forbindelse med fastetiden før påsken. Påsken sammenfaller med våren, tiden da hønene begynner å legge flere egg. For å bevare eggene til fastetiden var over ble de kokte så de ikke skulle bli dårlige.
Palmeblader ble brukt i Sør-Europa for å sikre regn til avlingen. Man hang vigslede palmegrener på trærne. Dette ble gjort på solgudens dag, søndag, som senere ble til palmesøndag. Solen og dens guder hedres med en bestemt farge. Kyllingens farge.
Gulfargen stammer fra soldyrkelse, som også sto sentralt i norrøne vårfester.
Påskedekorerte egg (Foto: May Lis Ruus)
• • •
Kilder: Wikipedia: Skjærtorsdag • Aktiv i Oslo: Påsken • Aktiv i Oslo: Skjærtorsdag • Norsk Folkemuseum • Universitetet i Tromsø • Dagsavisen • matshop.no • Wikipedia: Påskeegg • Wikipedia: Primstav • Wikipedia: Blocken (Blokksberg)
• • •
May Lis Ruus, skjærtorsdag 2013
Nattmannens datter 