Smertens vei – i Bergen

9 Smertens vei

9 Smertens vei

Hva har Langfredag, Jesus og Golgata å gjøre med handling i oktober 1701 i Nattmannens datter? Svaret er et sted i Bergen som het Jerusalem. Strekningen mellom dette stedet og Kalfartoppen ble kalt Via Dolorosa, eller Smertens vei. Derfor har bok 9 fått dette navnet. 

Fra Nattmannens datter bok 9:

«Jerusalem. Stedet der gravplassen lå, ble fremdeles kalt det på folkemunne. Husmor Halland påbød lemmene hvert år på Langfredag å gå i prosesjon fra Jerusalem til Calvarieberget, slik byens fromme borgere hadde gjort i katolsk tid. Herfra og opp til bakkekammen skulle det være nøyaktig ett tusen to hundre skritt, det samme antallet som Kristus hadde gått fra Jerusalem til Golgata. Via Dolorosa – Smertens vei – ble den kalt.»

Bergen1740

Bergen ca. 1740. Klikk på bildet for å forstørre det og se stedsnavn

Fra Jerusalem til Kalfartoppen

Jesu vandring med korset fra Jerusalem til korsfestelsesstedet på Golgata hadde sin egen variant i Bergen. Denne strekningen ble kalt Via Dolorosa, eller Smertens vei.

Går man fra byen og gjennom Stadsporten kommer man til Kalfarveien. Den fører opp til Kalfartoppen. I tidligere tider het Kalfartoppen Calvarieberget. Calvaria er det latinske navnet på Golgata, som betyr hodeskalle.

Utgangspunktet for langfredagprosesjonen i Bergen, var stedet som ble kalt Jerusalem. Det tilhørte Nonneseter kloster og lå trolig på marken innenfor der Stadsporten er nå; området mellom St. Jacobs kirkegård og Danckert Krohns stiftelse og opp mot Skivebakken.

Mellom Jerusalem og Calvarieberget var det 1200 skritt, den samme avstanden som fra Jerusalem til Golgata.

Jerusalem i Bergen er forlengst borte og glemt, det samme er Smertens vei. Da nonnene forsvant etter reformasjonen, ble det senere anlagt fattigkirkegård der, på grunn av et pestutbrudd i 1629. St. Jacobs kirkegård er oppkalt etter et kapell til apostlene Jacob d.e. og d.y. som lå her tidligere. Skikken med langfredagsprosesjonen forsvant med nonnene og katolisismen, men ble tatt opp igjen i 1998 av Kirkens bymisjon.

Og husmor Halland, hun lot i hvert fall Manufakturhuslemmene gå langfredagsprosesjon.

St. Jacobs kirkegård. Fotograf: Silje K. Robinson (gjengitt med tillatelse)

Jerusalem i Bergen. Området der St. Jacobs kirkegård ble anlagt i 1629, tilhørte i katolsk tid Nonneseter kloster. (Fotograf: Silje K. Robinson. Gjengitt med tillatelse)

• • •

Kalfaret

Sør for Bergen ligger Alrekstad, der den første kongsgården lå før Bergen ble grunnlagt.

Landeveien over Kalfaret kan vanskelig tidfestes. Det er ikke usannsynlig at Kalfarveiens opprinnelse daterer seg tilbake til middelalderen. Flere historikere antar at veien til Alrekstad kongsgård har ført over Kalfaret. Både Kalfarveien og Gamle Kalvedalsvei kan med rette kalles historiske veiløp.

Kongsgården Alrekstad (Arkikon)

Kongsgården Alrekstad, nå Årstad. Vannet nedenfor er Store Lungegårdsvann, den gang Ålrekstadvågen. (Rekonstruksjon av Arkikon, gjengitt med tillatelse)

Gårdene Nybø og Nordbø lå langs den gamle postveien over Borgerskaret. Den tidligere hovedveien til Arna fulgte nåværende trase fra byområdet via Kalfarveien, Gamle Kalvedalsvei, Kalvedalsveien og Svartediksveien. På toppen av «Kalfarbakken» hvor veien deler seg, tok traseen over Borgerskaret av i sørøstlig retning. I sørlig retning fortsatte Kalfarveien ned til Fløen og derfra videre på Fjæreveien rundt Store Lungegårdsvannet. Inntil 1851 da broen over Nygårdsstrømmen ble bygget, var sistnevnte veiløp byens viktigste forbindelse på land.

Den første kjente bebyggelse langs Kalfarveien hadde tilknytning til veiens status som hovedinnfartsvei fra øst og sør. Bomstasjonen eller Konsumsjonshuset hvor det ble avkrevd avgift, lå ved den gamle bygrensen omtrentlig hvor Kalfarveien 32 ligger idag. På Kalfartoppen og i Fløen lå vertshus.

Mot slutten av 1700-tallet etablerte Kalfarveien seg som en av byens som byens fornemme promenadegater med beplantning av lindetrær. Blant velstående borgere vokste forståelsen av de landlige omgivelsers rekreasjonsverdi og langs Kalfarveien og Gamle Kalvedalsvei ble
det bygget lyststeder og sommersteder. Gradvis endret bebyggelsen karakter i retning av helårsboliger, og i siste halvdel av 1800-tallet etablerte Kalfarområdet seg som byens mest fornemme og homogene villastrøk. (Kilde)

UBB-BROS-04883

Kalfarveien 1800-tallet, J.F.L. Dreier. (Universitetsbiblioteket i Bergen/UBB-BROS-04883)

• • •

Kilder/videre lesning:

• • •

May Lis Ruus 2013

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s