Musikk til bok 10

Noen ganger når jeg skriver har jeg musikk til, men ikke ofte, siden teksten forstyrrer mine egne ord. Men noen ganger gir lytting til musikk en ekstra piff. I bok 10 er det flere scener som er skrevet med inspirasjon til sanger. 

Chains – Duran Duran (Fra albumet Astronaut 2004)

I denne sangen er det mest stemningen som passer til handlingen i scenen, samt enkelte ord. Chains handler om en mann som sitter utenfor huset sitt hver kveld og føler at demonene kommer for å ta ham med seg, og hver natt må han jage dem bort slik at han han våkne opp neste dag.

Fra Nattmannens datter 10:

Sammen med skyggene var det noe annet som nærmet seg. Hundre hvislende ormer grep kroppen hennes. Som jernlenker strammet de seg rundt de tynne armene og de skjelvende bena. De snurpet seg om halsen hennes og strammet seg om brystet.

Han døde ikke.

De var kalde. Isende. Frosne som snøkrystaller. De krøp innunder øyelokkene og frøs fast tårene.

Forbannelsen rammet ham ikke.

De trengte innunder huden og raste mot hjertet hennes. Mot dypet der sjelen lå, den som ikke kunne forsvare seg.

For han er deg ikke nær.

Hun kunne ikke flykte fra dem. Skulle hun holde smerten unna ved hjelp av mørket, måtte hun la det ta henne. Lenkene var prisen på skyggenes beskyttelse.

Teksten

An hour since the sundown
The ghosts are creepin in
Are gathering around me
Like starlings in the wind

Dark shapes gather round

Voices like my brother's
Are whispering to me
But I don't know these others
Who want to set me free

Come home you're out of time

But the life cannot let go
It's a chain cuts across my soul
Anchoring in this world

I put my hand into the flame
Burning but I feel no pain
Don't speak, don't speak my name
Hold on to this life of chains

The door is standing open
But I'm too tired to be afraid
My whole life's in this moment
I've been fighting all the way

Just need a little more time

Cuz the life just can't let go
It's a chain cuts across my soul
Anchoring in this world

I put my hand into the flame
Burning but I feel no pain
Don't speak, don't speak my name
Hold on to this life of chains

Nah nah nah nah nah

I put my hand into the flame
Burning but I feel no pain
Don't speak, don't speak my name
Hold on to this life of chains

Chains... chains... chains...

ruler-spyd2

Someone Else Not Me – Duran Duran (Fra albumet Pop Trash 2000)

I scenen der Lucie er i Sandviken etter foregående scene, var det tittelen på sangen som gjorde at jeg hørte på den mens jeg skrev. Også her passet stemningen, men på denne ble hele setninger brukt; oversatt og tilpasset. Jeg syntes det passet så godt at hun tenkte dette, siden hun var så lei seg der. (Snufs.)

Sangen er skrevet av vokalist Simon LeBon (meddenvidunderligestemmen) og er en melankolsk ballade.

Fra Nattmannens datter 10:

“Min kjærlighet er ekte,

som en blomst elsker en bie.

Men jeg vet at du er forutbestemt

til å gi deg selv til en annen,

ikke meg.

Og jeg kunne fortsatt sammen med deg.”

Ordene ble tatt av vinden. De første regndråpene traff det bare hodet hennes.

Teksten:

Now while the beat is slow
Here in your arms I sway
Now that the light is low
Something I want to say
I guess you've known it for a while
But I mean trouble
I only want to see you smile
And I burst this bubble
The hardest thing is to let go

When love is real...
Like a flower loves a bee
But I know you're meant to give yourself to someone else
Not me

And I could carry on with you
Does that sound crazy?
I think you feel the same way too
And you can't face it
The hardest thing is to let go

But it's not defeat
When you set somebody free
And I know you're meant to be yourself with someone else
Not me

Can you let go?
'Cause that's love that's real
Like a flower loves a bee
And you know you're meant to give yourself to someone else
Not me

Somebody else not me
Meant for somebody else not me
Somebody else not me

ruler-spyd2

Lilla Vackra Anna – Finn Kalvik

Til scenen på sovesalen med Lille-Anna hørte jeg på denne. Det var ikke fritt for at jeg fikk både fuktige øyne og klump i halsen mens jeg tok innover meg teksten, virkeligheten og fiksjonen.

Originalsangen er en skilingsvise fra 1822 av Bengt Henrik Alstermark.

Jeg har alltid likt Finn Kalvik, spesielt albumene «Aldri I Livet» og «Natt og Dag», der han samarbeidet med ABBA, som jeg elsket. Jeg er veldig glad i «Fredløs» og har vært det siden jeg var 11-12 år. Kanskje den har inspirert meg til å skrive om nattmannen? Og så har jo Finn Kalvik en sang som heter «Nattmannen», selv om det er en annen, moderne nattmann.

Tekst:

Lilla vackra Anna om du vill
Höre mig med själ och hjärta till
Jag är öm och trogen och till kärlek mogen
Tycker om at vara jäv och gill

Minns du hur vi lekte alla dar
Smekande varann som mor och far
Redde ler med handen byggde hus i sanden
Ack hur lätt och lustigt livet var

Men den glada tiden snart försvann
Jag fick lära tröska och du spann
Du gick vall i skogen och jag körde plogen
Mera sällan sågo vi varann

Röda kinder stora ögon blå
Vackra händer nätta fötter små
Rund och vit om armen blommig full i barmen
Det skall bli nånting att titta på

Snälla Anna när Gud skapte dig
Tänkte han helt visst i nåd på mig
Så kom att ja mig giva och min maka bliva
Så skall det bli ljust på livets stig

Sist vi följas åt till himmelen
Där vi träffa far och mor igen
Vi blir åter unga börjar åter sjunga
Kärleken är livets bästa vän

• • •

May Lis Ruus, 3. juni 2013

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s