Svartebøker

Svartebøkene var skrifter som inneholdt medisinske råd og magiske formularer. De inneholdt oppskrifter, besvergelser, ritualer og tiltak mot sykdom på husdyr og mennesker, og nyttige råd for plager og ulike situasjoner man kunne støte borti.

Jeløya-boken fra slutten av 1700-tallet (Foto: Norsk Folkeminnesamling ved IKOS, UiO. Gjengitt med tillatelse.)

Jeløya-boken fra slutten av 1700-tallet (Foto: Norsk Folkeminnesamling ved IKOS, UiO. Gjengitt med tillatelse.)

Vanligvis dreier det seg om håndskrevne bøker, men det finnes også trykte utgaver.

I svartebøkene kan man blant annet finne formularer og oppskrifter for å gjøre seg usynlig, vinne i spill og kjærlighet, hvordan fange en forbryter, gjøre seg hard som stål, beskytte seg mot brann og tannverk, hvordan stille blod og hindre verk i sår, hjelp til å finne nedgravne skatter og mer.

Men det var også oppskrifter som omhandlet hvordan man kunne komme i kontakt med de døde, inngå pakt med djevelen og skade andres liv og eiendom ved hjelp av magi.

Disse er likevel i mindretall. Djevelen og hans navn spiller en svært liten rolle, men Guds navn er ofte med. Oppskriftene ender ofte med «Fadervår», «Amen» eller «i Faderens, Sønnens og Den Helligånds navn». Mange formler er formet som anekdoter der hovedpersonene er Jesus, jomfru Maria og St. Peter. (Kilde)

I en middelalderleges hus (iStock-fritt)

I en middelalderleges hus (iStock-fritt)

For verk og Svie i Saar

Jesus Søvna
Verk og Svea døvna, Jesu vognede
og alle Hans Saar legte var Jesu og
Jomfru Maria gav mig lege den jeg
lege vil bøde den jeg bøde vil, grøe den

Kilde

Vrikket ankel

Jesus rei over ei hei
Fållån snåva og foten vrei
Jesus steig av og la foten an
som den tilforn var
i namnet Gud, Fader, Sønn, og Helligånd

Kilde


De første svartebøkene

De eldste kjente svartebøker er babylonske og egyptiske. I middelalderen ble tekstene spredt over Bysants til Europa.

Stavangerboka 1750 (Foto: Norsk Folkeminnesamling ved IKOS, UiO. Gjengitt med tillatelse.)

Stavangerboka 1750 (Foto: Norsk Folkeminnesamling ved IKOS, UiO. Gjengitt med tillatelse.)

I Nord-Europa er den mest kjente svarteboken Siprianus Kunste Bog. Den ble skrevet på Wittenberg-akademiet i 1345, og senere gjenfunnet på København slott i 1665 i en marmorkiste. I følge folketroen skal Siprianus Kunste Bog være skrevet av kirkefaderen Cyprianus, som i middelalderen ble oppfattet som en stor trollmann. I følge et sagn er hans svartebok Den sjette Mosebok. Et annet navn for svartebøkene var «cyprianuser» og «faustbøker». (Kilde)

Den eldste bevarte svartebok med opphav i Norden er Vinje-boken fra ca. 1480. Den er skrevet av en velskolert person, som behersket latin og hadde god kjennskap til kirkens lære. Forfatteren og eieren var høyst sannsynlig prest. (Kilde)


Datidens vitenskap

De eldste norske svartebøkene var ikke magiske skrifter for allmuen. De var forbeholdt prester, lærde og folk i de høyeste sosiale lagene.

Mange fortellinger i folketradisjonen handler om prester som ”kunne mer enn sitt fadervår” og var eiere av cyprianuser. En del av prestegjerningen var å hjelpe sognebarna så godt de kunne med de problemer og plager folk måtte ha. Da var svarteboken et nyttig redskap.

Svartebøkene inneholdt hemmelig kunnskap som var beregnet på de som kunne bruke den. Kanskje representerte bøkene makt for innehaveren, som ved hjelp av formularer og oppskrifter kunne gjøre seg usynlig, kaste trolldom på folk og fe, bli uslåelig i kamp og få en pike til å si ja, og mye annet. Innholdet i bøkene avspeiler også ofte eierens/forfatterens interesser. Noen handler mest om militært liv, andre om fiske eller jordbruk, og andre om sykdommer og plager.

Det spesielle var at den eldste kunnskapen var den mest verdifulle. (Kilde)

Hasardspill i en kro-(William Hogarth 1732-35. Fritt)

Hasardspill i en kro-(William Hogarth 1732-35. Fritt)


For de lesekyndige

På 1700-tallet var svartebøkene fremdeles for de få, og utenom prestene, var det folk fra høyere samfunnslag som hadde slike. Mange formularer handler om hvordan man skal beskytte seg i krig, og det er sannsynlig at de ble skrevet av offiserer. De kunne lese og skrive, og de var som regel bereiste og kunne flere språk. (Kilde)

Sverd brev (beskyttelse i kamp)

Skriv den sedel som følger og hav
paa dig naar du kommer i fejde
saa er du Haard for fiendens
Sverd og kugler, dog kun 12 timer at
regne fra Stridens begyndelse
Sole, Mando, Ocsilutas, Saba,
Spesis, Sera, habat, Tabenta,
Doza, Sanas, Qvadua, Dimas,
Pulmorumsamma, Sei…es-esapas,
Crema, Alfuis, Debæmus, Seara
Sierasla volo, Seuruto – Babi,
Colubos, ie Nominematris,
Silius Spiritus amen, naar
du haver denne sedel paa dig da
bider aldrig noget ont paa dig.

Kilde

En signekone hjelper et sykt barn.  "En Signekjerring" av Adolph Tidemand, 1848. (Kilde: Fritt/Wikipedia)

En signekone hjelper et sykt barn.
«En Signekjerring» av Adolph Tidemand, 1848.
(Kilde: Fritt/Wikipedia)

 

Folkelig tradisjon

Det var først på 1800-tallet at svartebøkene ble en folkelig tradisjon, i takt med at flere lærte seg å lese og skrive. Før den tid kunne vanlige folk også sitte på magisk kunnskap, men deres erfaringer ble nok overført muntlig.

Grunnlaget for de mange håndskrevne svartebøkene som er funnet i norske bygder, synes å være den danske Cyprianus fra begynnelsen av 1600-tallet, som igjen går tilbake til tyske Faustbøker. Etter hvert ble det også opptatt mye hjemlig stoff som tidligere bare hadde levd i muntlig tradisjon.

De folkelige svartebøkene inneholder gjerne magiske tegn, trylle- og besvergelsesformularer sammen med trekk av norrøne trolldomsråd, middelaldersk heksetro, oppskrifter på amuletter og husråd. (Kilde)

Les mer om Svartebøkene på UiO:

Illustrasjonsbilde, kjøpt

Oppskrifter og formularer

Fra boken Siprianus Kunste Bog, skrevet i Wittenberg i 1345, og senere gjenfunnet på København slott i 1665
(Kilde: svarteboksidene til UiO)

At være usynlig

Tag Øret, at en
sort Haand kat, kog det i sød melk og
smør dit ansigt over med flager mus-
blod, og drik, eller æd det kogt øre, saa
er du usynlig 9 Timer.

Kilde

Om å bli usynlig i 9 timer, fra Siprianus Kunste Bog.  (Foto: Norsk Folkeminnesamling ved IKOS, UiO. Gjengitt med tillatelse.)

Om å bli usynlig i 9 timer, fra Siprianus Kunste Bog.
(Foto: Norsk Folkeminnesamling ved IKOS, UiO. Gjengitt med tillatelse.)

flaggermus-liten

om Kierlighed

Tag 3 Rusiner, svisker, eller Figen, og
læg i den venstre arme hul, lad
dem ligge til sveden er vel i den
trukken, og giv den pige du vil skal
elske dig, saa faar hun dig hierte-
lig kiær.

Kilde

En annen om kjærlighet:

tag Tungen af en Orm og bær
hos dig 3 søndage udi Kiercken, og
bær den siden hos dig, naar du bej-
ler, eller, leg den under din Tunge
og kyse pigen, da faar du visselig
ja.

Kilde

Siprianus Kunste Bog.  (Foto: Norsk Folkeminnesamling ved IKOS, UiO. Gjengitt med tillatelse.)

Siprianus Kunste Bog.
(Foto: Norsk Folkeminnesamling ved IKOS, UiO. Gjengitt med tillatelse.)

flaggermus-liten

At Giøre sig haard som Staal

Tag hvid Kierne Melk, og Qvegsølv og leg i det
venstre arme huld, da er du haard i
24 timer.

Kilde

flaggermus-liten

Vinne i kort og terninger

Tag blod af en sort
Hund, og Skriv følgende Ord med
va x pax Cax i din Venstre
Haand, da vinder du Vist, eller
skriv med samme blod disse ord
Aranis Arsimus Arabor
asasus og bind dem om dig
med en Hampe Traae som er
spunden under en Søndags
predichen, da vinder di baade
med kort og Terninger

Kilde

Illustrasjonsbilde (kjøpt)

Denne oppskriften ble brukt i bok 12, der det antas at en hest er besatt av djevelen. Lucie må følge oppskriften for å løse den fra forbannelsen.

Naar en Hest er forgiort; Den- Henger Hovedet Haarene Løssner i Rumpen og manen

Tag et stycke Træe ved et Vand, som
vandet Har kastet i land, tag et
Dødt mands ben paa en grav, eller
3 ben, og 3 stycker træe, tag saa, en
patte strek Acctum, lad Gylden
Plaster deri, Rør det vel om,
skav den noget af benet og Treet
der i og Rør om med samme tre, og
giv Hesten det ind, bind Hovedet op
om du skal faae det i den, slaae
saa bug og skraal aaren, og bind
af ben og treet paa den Høyre side af
maanen og Rumpen, der over-
blevne, beres til bage paa den,

Kilde

flaggermus-liten

Et annet råd for folk som var blitt forgjort eller ellevill finnes i den danske Rokkedrejerboken. Den overtok altmuligmannen og håndverkeren Søren Christensen i 1708 etter en prest.

Om nogen er forgiort eller ellevild:

Tag hands eget møg og gif hannem hemmelig at fortære, saa bliver hand tilpas.

Kilde

Illustrasjonsbilde (kjøpt)

Kilder og videre lesning: Wikipedia: Svarteboka • Store norske leksikon: Svarteboken • Register over kjente norske svartebøkerKloge folk og læger (dansk) • Vinjeboka fra ca. 1480
og boken Norske hexeformularer og magiske opskrifter av A. Chr. Bang

• • •

May Lis Ruus 2013

Fana

Fana er en bydel i Bergen som frem til 1972 var en egen kommune. Bydelen hadde 40 087 innbyggere pr. 1. januar 2013. Det er den geografisk største bydelen i Bergen kommune med et areal på 150,99 km² og den har de beste jordbruksområdene på Bergenshalvøyen. (Kilde)

NB: Innlegget inneholder spoilere. Ikke les om du ikke vil vite handling som er i bok 12.

Mye av handlingen i bok 12 er i Fana, den gang ble det skrevet Fane og Fanø/Phanøe, alt ettersom hvem som skrev kildene.

Det som i boken handler om legenden om sølvkorset, Fana kirkes historie, overtroen om Korsneset, Krykkjehaugen, relikviene og reformasjonen, er fakta eller hentet fra historiske kilder. Beskrivelsene av området er friere tolkning av den antatte topografien den gangen.

Fra Fanahammeren (Foto: Ingunn Lausund 2013)

Fra Fanahammeren (Foto: Ingunn Lausund 2013)

Se kart over Fanahammaren til Hamretjønna på Finn kart

Se historisk kart over Fanahammaren til Hamretjønna på Finn kart (fra 1951)

Fra Fanahammeren og utover Fanafjorden (Foto: Ingunn Lausund)

Fra Fanahammeren og utover Fanafjorden (Foto: Ingunn Lausund 2013)

• • •

Tusenårstedet

Kulturpark og Bergens tusenårsted (Foto: May Lis Ruus)

Kulturpark og Bergens tusenårsted (Foto: May Lis Ruus 2012)

Fra Nattmannens datter bok 13:

En bred, klukkende bekk snodde seg nedover fra kirkehøyden. Lucie så på de små steinene på bunnen av det grunne, klare vannet. De kom i mange størrelser, og de var under langsom, ugjenkallelig forandring av omgivelsene de var en del av. Avslepne. Runde. Formet av det mektige vannet.

Akkurat som oss – tukthuslemmene som preges av dem som har makt og frihet. 

“Hva er det, Lucie?” spurte Oda lavt.

Lucie hadde ikke merket at hun hadde stanset. Hun trakk til seg blikket fra den runde, hvite steinen som hadde fanget oppmerksomheten noen øyeblikk.

“Det er vakkert her, er det ikke?” Det var dragonens stemme. Han hadde også stanset. Munnen hans smilte, men øynene virket triste, og han hadde et blekt drag over ansiktet.

I det minste reiser han ikke med lett hjerte, innså Lucie med ett. Men det ga henne ingen glede.

Gult gress og visne bregneblader hang utover elvebredden, og mosegrodde trær vokste rett innenfor. De hadde gode kår her. Friskt vann og god jord, og de var så mange at de ikke ble hugget til ved og byggevirke før de rakk å vokse seg store.

Bekken som omtales her, har jeg sett for meg er den som nå renner gjennom Bergens tusenårssted.

Fana kirke og kulturlandskapet rundt ble i forbindelse med millennieskiftet valgt til Bergen kommunes tusenårsted.

Kulturpark og Bergens Tusensårssted (Foto: May Lis Ruus)

Kulturpark og Bergens tusenårsted (Foto: May Lis Ruus 2012)

Hovedveien med Fana kirke i bakkant (Foto: Ingunn Lausund)

Hovedveien med Fana kirke. (Foto: Ingunn Lausund 2013)

Fana kirke (Foto: Wikipedia/fritt)

Fana kirke (Foto: Wikipedia/fritt)

Fana kirke

Fana kirke er en middelalderkirke som antas å være oppført omkring midten av 1100-tallet. Kirken er bygd i lokal bruddstein med innfatninger av kleberstein. Kirken ble gjenstand for en omfattende restaurering i 1953. Bl.a. fikk kirken ny tårnfot og et tilbygg til koret for sakristi og menighetshus; ytre kalkpuss ble fjernet. Kirken har vel 400 sitteplasser. (Kilde)

I kildene er Fana kirke nevnt første gang i et vernebrev fra pave Gregor IX i 1228 som Det hellige korsets kirke. I kirken skal det ha vært et hellig sølvkors med helbredende virkning, som var et viktig pilegrimsmål i middelalderen. (Kilde)

Kirken var kongelig kapell fra 1303 til reformasjonen. I 1644 brant kirketårnet etter et lynnedsslag. I 1723 kjøpte kirkevergene Niels Øfstevold og Vincentz Nedre-Titlestad kirken. I 1741 ble den kjøpt av eieren til Stend gård, bergenskjøpmannen Wollert Danchertsen, og kom via ham i slekten Krohns eie. Den ble i 1862 overtatt av Fana kommune. (Kilde)

Fana kirke som i middelalderen var viet til Det hellige korset. (Foto: Ingunn Lausund)

Fana kirke som i middelalderen var viet til Det hellige korset. (Foto: Ingunn Lausund 2013)

Det hellige sølvkorset

Fortellingen om det hellige sølvkorset som er med i Nattmannens datter 12, er delvis en legende og delvis  fakta, om de skriftlige kildene stemmer.

I følge legenden ble et sølvkors funnet ved Korsnes i Korsfjorden av fiskere som brakte det til Fana kirke, hvor det skal ha leget syke som søkte hit.

Historiske kilder forteller at i relikvien gjorde at Fana kirke ble en pilegrims- og valfartskirke. Like ved kirken kastet folk krykkene sine etter å ha blitt helbredet av korset.

I 1530-årene, etter reformasjonen, skulle alle de katolske rikdommene føres til kongen i København. Lensherren på Bergenhus, Tord Roed, beordret korset og andre verdigjenstander hentet for omlasting i Bergen, for så å skulle sendes videre. Men skipet som førte sølvkorset sank ved Kvarven, og nådde aldri Bergen.

 I 1546 skal presten Peder Simenssen ha brent seks hestelass med krykker og staver fra Krykkjehaugen. (Kilde)

Prestegården til Fana kirke (Foto: Ingunn Lausund)

Prestegården til Fana kirke (Foto: Ingunn Lausund 2013)

Veien opp fra Fana kirke til Hamretjønna (Foto: Ingunn Lausund)

Veien opp fra Fana kirke til Hamretjønna (Foto: Ingunn Lausund 2013)

• • •

Hamretjønna (Hamrevannet)

Matmor Klaras bakgrunn i Fana ble tidlig plassert. Det ble bare slik, for jeg visste om en Klara i Fana – mormoren til min barndomsvenninne. Nesten et år senere skulle vi på location-rekognosering, og et av valgene falt på Hamretjønna fordi det var en liten strøm der. Den passet til scenen der Lars og Lucie sitter i bok 1, som ble med i traileren.

Lucie (Julie Rusti) og Lars (Kim Kvamme) ved Hamrevannet, som her forestiller strømmen mellom Lille- og Store Lungegårdsvann. (Foto: Bjørneby Productions/Torgeir Haugaard)

Lucie (Julie Rusti) og Lars (Kim Kvamme) ved Hamrevannet, som her forestiller strømmen mellom Lille- og Store Lungegårdsvann. (Foto: Bjørneby Productions/Torgeir Haugaard 2012)

Dermed hadde jeg et forhold til stedet, og det ble der Lucie og dragonen tok farvel. Det er et nydelig sted selv om det ikke er urørt. Det er både veier, hus og kraftledninger der. Men jeg klarer å se for meg den rørende avskjeden mellom dem, i urørt natur.

Lucie og dragonen ved Hamretjønna (Foto: Ingunn Lausund)

Lucie og dragonen ved Hamretjønna (Foto: Ingunn Lausund 2013)

Se Hamretjønna i Google Maps.

Bilder fra Hamrevannet (Foto: May Lis Ruus april 2012):

• • •

Takk til Jørgen Jæger for utfyllende opplysninger, og Ingunn Lausund for bruk av bilder.

Kilder og videre lesning: Kunsthistorie: Fana kirke •  Fylkesarkivet: Fana kirkeWikipedia: Fana • En gjenklang av middelalder i Fana kirke – Bergens Tidende 2003 

• • •

May Lis Ruus 2013