Bispegården i Bergen

Den første bispegården i Bergen ble reist på begynnelsen av 1300-tallet på Holmen, i nærheten av et naust som lå i det området som nå kalles Bontelabo.  I 1324 lot biskop Audfinn oppføre et gårdskompleks nordøst for den minste av Kristkirkene. Gården brant etter vitaliebrødrenes angrep i 1429, og ble gjenreist. I 1531 ble den revet på grunn av  militærstrategiske årsaker.

Erkebispen i Trondheim hadde også en gård i Bergen, der det ble drevet handel. Den ble reist på begynnelsen av 1300-tallet i tilknytning til Munkeliv kloster på Strandsiden. Gården var i bruk gjennom hele middelalderen, men ble lagt øde etter reformasjonen.

Geble Pederssønns segl og navnetrekk. På et brev fra 1539 i Riksarkivet. (Kilde: Bergen bys historie bind II)

Geble Pederssønns segl og navnetrekk. På et brev fra 1539 i Riksarkivet. (Kilde: Bergen bys historie bind II)

Geble Pederssøn

På 1530-tallet lå Geble Pederssøn an til å bli katolsk biskop i Bergen. Men etter at reformasjonen var et faktum, ble han istedet innsatt som protestantisk superindent for Bergens stift i 1536.

Samme år som Geble ble kongens fremste geistlige representant, brant Munkeliv kloster. Det betydde at han måtte se seg om etter en annen embedsbolig. Murene sto fortsatt, og han tenkte først på å få det bygget opp igjen. Men i frykt for at de konfliktene som hadde ført til nedbrenningen av klosteret skulle gjenta seg, ble det til at Gjeble fant en annen tomt.

Bergen på midten av 1600-tallet. Domkirken ligger midten øverst. Rådstuen er den hvite bygningen på midten, og Manufakturhuset er den store, firkantete bygningen med gårdsplass ved vannet. (Modell som står på Historisk museum i Bergen. Foto: May Lis Ruus)

Bergen på midten av 1600-tallet. Domkirken ligger midten øverst. Rådstuen er den hvite bygningen på midten, og Manufakturhuset er den store, firkantete bygningen med gårdsplass ved vannet. (Modell som står på Historisk museum i Bergen. Foto: May Lis Ruus)

Fransiskanerklosteret og Olavskirken

I Vågsbunnen lå Fransiskanerklosteret, grunnlagt 1248. Konventet hadde blitt opprettet i kong Håkon Håkonssons regjeringstid. Munkeordenen fransiskanerne (også kalt barfotbrødrene og gråbrødrene etter den grå kappen de bar) fikk overta en eldre kirke, Olavskirken i Vågsbotn sydøst i byen, og reiste klosteret der.

I 1276 brant kirken, og i 1277 testamenterte kong Magnus Lagabøter penger for å få klosteret gjenreist. Han ble gravlagt i klosterkirken i 1280.

De skriftlige kildene forteller om rike gaver til fransiskanerklosteret, men mot reformasjonen må forfallet ha satt inn og konventet ble oppløst. Brødrene nevnes så sent som i 1534. (Kilde) Etter reformasjonen beslagla Kronen alle eiendommer som tidligere hadde tilhørt Den katolske kirke.

Domkirken i Bergen i 1730-årene. (Riksarkivet/Bergen bys historie bind II)

Domkirken i Bergen i 1730-årene. (Riksarkivet/Bergen bys historie bind II)

Ca. 1730. Domkirken (nr. 6) med latinskolen i forkant. Manufakturhuset er merket med nr. 34. (Ukjent kunstner. Kilde: Fortellingen om Bergen, Willy Dahl, Eide 2000)

1740-årene. Domkirken (nr. 6) med latinskolen i forkant. Manufakturhuset er merket med nr. 34. Klikk for større bilde. (Ukjent kunstner. Kilde: Fortellingen om Bergen, Willy Dahl, Eide 2000)

Ny bispegård

Da Munkeliv brant i 1536, ble det besluttet at biskop Geble Pederssøn og domkapitlet skulle flytte over til fransiskanerklosteret.

Med de forskjellige tiender og inntekter fra forleninger, hadde den nye biskop Geble trolig rundt 1000 dalere i årsinntekt. For egne midler fikk han bygget opp «Superindentens og sognepresters boliger». En del trevirke ble hentet fra Munkeliv. I tillegg brukte han betydelige summer av egne midler til å sette istand det som hadde vært klosterkirken, St. Olavskirken. Kirken ble gjort om til Domkirke og sto ferdig i 1557. Kirken slik vi ser den i dag, fikk sin form hovedsakelig etter byggearbeider på 1600-tallet.

Selve klosterbygningen ble brukt til bispegård. Klosterhagen ble av biskop Geble Pederssøn og hans nederlandske gartner Adrian omdannet til et renessanseanlegg, som skulle komme til å danne mønster for bergensk hagekultur.

Bispegården ble revet 1835, og ny skolebygning for Bergen katedralskole ble reist på tomten i 1840. En brygge og et naust som hørte til lå ved nordøstenden av Lille Lungegårdsvann (hjørnet Peter Motzfeldts gate/Kaigaten) sto til det ble revet i 1960. Bispebryggen kan sees på dette rodekartet.

Domkirken med bispegården (Faksimile fra Bergen bys historie II)

Domkirken med bispegården. Geble Pederssøn brukte det tidligere Fransiskanerklosteret bispegård. (Faksimile fra Bergen bys historie II)

Latinskolen

Ved innføringen av reformasjonen i 1536 ble det stort behov for prester som forkynte den nye lutherske lære. Også i Danmark var det mangel på evangeliske prester, så det var ingen annen mulighet enn å starte en skole som kunne utdanne nye prester.

Den nye latinskolen ble innviet i 1554 og erstattet den gamle på Holmen, der Geble selv hadde vært elev og senere lærer. Skolens eneste funksjon var å være forberedende opplæring til videre studier i København eller ved fremmede læresteder. Det ble undervist i latin og katekismen i tillegg til at elevene lærte å lese og skrive. Både Absalon Pederssønn Beyer (1500-tallet) og Petter Dass og Ludvig Holberg (1600-tallet) var elever ved denne skolen.

I mange hundre år var skolens primære oppgave å dyktiggjøre elevene for senere universitetsstudier, først og fremst teologi. Elevene måtte også delta som sangere i ulike kirkelige sammenhenger.

Utover på 1600-tallet ble latinskolen ikke bare et utdanningssted for prester, men også for sønner av borgere og embedsmenn som skulle ha utdannelse for å tre inn i andre yrker.

Latinskolen brant i 1702, og en ny ble oppført og innviet i 1706. Murbygningen var opprinnelig på en hovedetasje med to arker på langsiden og en ark på kortsiden. Den inneholdt to saler for elevene, rektorbolig og med værelser for hørerne i 2. etasje. (Kilde) Rundt 1760 ble en ny etasje bygget på. Bygget er oppført i tegl og tre og er et av få hus med utmurt bindingsverk i Bergen.

Latinskolen tegnet av J.J. Reichborn i 1764. (Wikipedia-fritt)

Latinskolen tegnet av J.J. Reichborn i 1764. (Wikipedia-fritt)

Bilder fra Latinskolen i dag, som huser Skolemuseet. Det ligger like nord for Domkirken, i Lille Øvregate. (Foto: Reidar Arvidsson Storaker)

På kartet

R = Latinskolen. Q = Domkirken. P = Bispegården. H =  Manufakturhuset.

Den første bispegården lå på Holmen, i området merket med A. Erkebispegården lå på strandsiden der det står 14, i nærheten av F (Nykirken).

Bergen 1768. (Wikipedia-fritt)

Bergen 1768. (Wikipedia-fritt)

Domkirken i grønt/grått felt. Bispegården lå der Katedralskolen kom senere (det store røde feltet). (Kilde: Arne Solli og Geir Atle Ersland (2005-12), Kartportalen BerGIS, http://bergis.uib.no/, Bergen. Gjengitt med tillatelse)

Domkirken i grønt/grått felt. Bispegården lå der Katedralskolen kom senere (det store røde feltet). (Kilde: Arne Solli og Geir Atle Ersland (2005-12), Kartportalen BerGIS, http://bergis.uib.no/, Bergen. Gjengitt med tillatelse)

Bispegården er med i Nattmannens datter bok 2, 13 og 14.

Kilder og videre lesning: Wikipedia: Bispegården i Bergen • Wikipedia: Bergen skolemuseum • Bergen byleksikon nettutgave 2013: Bispegårder • Bergen bys historie, bind II, Anders Bjarne Fossen, Universitetsforlaget 1979 • Fortellingen om Bergen, Willy Dahl, Eide forlag 2000 • Katolsk.no: Fransiskanerklosteret • Wikipedia: Bergen bys historieBergen byleksikon nettutgave 2013: Bergen katedralskole

• • •

MLR 2013

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s