Blodregn

blodsnø-ND14

Utsnitt av forsiden på Nattmannens datter 14, Usynlig fiende. (Illustrasjon: Vebjørn Strømmen 2013)

Gjennom antikken og frem til tidlig moderne tid trodde mennesker at blod virkelig falt fra himmelen, og betegnet det som et jærtegn, et varsel om at noe ondt skulle ramme.

I Nattmannens datter 13 og 14 opplever Lucie dette fenomenet. At det falt blodregn i Bergen dette året, er ikke fakta.

Langsomt snudde Lucie hodet mot vinduene i hallen. Det sluddet ennå. Føttene slepte seg over gulvet mens blikket var som limt fast på et punkt utenfor i mørket. Hun klistret ansiktet mot vinduet, men alt hun så var mørke, og tunge flak som dalte ned mot bakken.

Synet av den gamle konen med den skjeggete haken og de nakne øynene sto med ett for henne.

Det skal regne blod den natten misfødselen skjer.

Fra Nattmannens datter 13

Blodregn eller blodsnø er først beskrevet i Homers «Iliaden» (700-tallet f.K.).

I 582: «I Paris regnet det virkelig blod fra skyene, det falt på klærne til mange menn, som ble så flekkete at de kledde av seg sine egne klær i ren skrekk.»

I 685: I følge Den angelsaksiske krønike «falt det blodig regn i England. Melk og smør ble til blod. Og  Lothere, konge av Kent, døde».

I 1190: en rekke jærtegn i England som førte til ødelggelser: «Fra himmelen kom det en stor flom, tre dager regnet det blod, tre dager og tre netter.»

Illustrasjon av blodregn, Nürnbergkrøniken (1493) (fritt)

Illustrasjon av blodregn, Nürnbergkrøniken (1493) (fritt)

I Tyskland ble Svartedauden i 1348-49 antatt å ha blitt varslet av blodregn sammen med andre jærtegn.

På 1500-tallet fikk fenomenet stor oppmerksomhet blant massene, og jærtegn som blodregn ble brukt som eksempler på Guds makt over umoralen i befolkningen. Særlig protestantene tok til seg denne forklaringen.

Selv om blodregn og andre tegn ble behandlet som overtro og guddommelige krefter, var det enkelte som foreslo at det kunne ha en naturlig forklaring. Nicolas-Claude Fabri de Peiresc (1580–1637) mente det kunne være forårsaket av sommerfugler.

(Kilde)

Vikingene var også kjent med fenomenet. I Egils saga i Heimskringla omtales blodregn:

Lag af Lig i Vesten
laa foran mit Banner.
Blaasort peb i barskest
Blodregn Nad om Adils.
Kamp holdt ungen Olaf,
ind var han trængt i England.
Ravnene svælged — rørigst
var Ring paa Vaabentinget.

Omfang

I Europa var det færre enn 30 rapporteringer av blodregn på 1200-, 1300- og 1400-tallet. Det var 190 på 1500- og 1600-tallet. På 1700-tallet var det 43 observasjoner, og på 1800-tallet 146.

Forklaringen

Blodregn eller rødt regn er forurenset og misfarget vann. Årsaken til den rødfargede nedbøren skyldes støv som er virvlet opp fra ørkener og flytter seg over store områder med luftstrømmene i høyden. Det røde støvet kan også komme av alger eller støv fra meteoritter.

Eksterne artiker:

Kilder: Store norske leksikon • Illustrert vitenskap • Wikimedia

Illustrasjon: MLR

Illustrasjon: MLR

• • •

May Lis Ruus 2013 – oppdatert 05.04.2014

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s