Ur på Lucies tid

På Lucies tid hadde de ur rundt seg mange steder. Om allmuefolk kunne lese av et ur, er et annet spørsmål, men de ble opplyst om klokkeslettet av vekterne som gikk i byen. De var dessuten også styrt av klokkeslett i forbindelse med dagens måltider og gjøremål. 

Folk flest fikk trolig tiden fra de offentlige urene på kirkene og andre bygninger. Bærbare ur fantes fra 1500-tallet av, men ikke før på slutten av 1600-tallet ble det vanligere med private små ur, og de var det kun de rikeste som hadde råd til.

I skriftlige kilder fra 1500 og utover er klokkeslett for hendelser ofte tatt med, men det var de lærde som skrev disse, og det sier ikke så mye om vanlige folk.

Allerede på 1600-tallet fantes det urmakere i Norge. Men de fleste urene var trolig importert fra utlandet.

klokke

Klokke anno slutten av 1800-tallet (Foto: MLR)

Offentlige ur

Hanseatenes rådhus, Kjøpmannsstuen på Bryggen, hadde ur (seierverk; se nederst) allerede fra byggets igjenoppføring i 1480-81. Uret kunne sees på lang avstand. I 1655 ble det erstattet av et nytt ur fra Hamburg.

Korskirken hadde et ur som ble laget i 1644. Det er mulig at dette ikke var det første uret på kirken, og at det hadde fantes et annet tidligere. Tårnuret slo hvert kvarter, hver halve time og hver time. Det ble ødelagt i brannen i 1702, og et nytt tårnur ble anslått til å koste 1200 rdl. Dette beløpet kunne ikke skaffes til veie, så det ble istedet satt opp et «tarvelig husur» som måtte gjøre nytten helt til 1780.

Domkirkens urskive kan ses på Scholeusstikket fra 1570. Klikk på bildet for større versjon.

Domkirkens urskive kan ses på Scholeusstikket fra 1570. Klikk på bildet for større versjon.

Domkirken fikk seierverk ca. 1555. Kirkeuret kom trolig fra Holland, hvor urmakeriet sto høyt i kurs etter tidens målestokk. Urskiven kan sees tydelig på Scholeus-stikket fra 1570 (se bilde til høyre).

“Anno 1640 brændte Bergen mestendels aff fra Garpebryggen oc ud til Rosenkrantz Muur. Ilden tendtes der Klocken var 2 Slet, oc der Klocken slog 6 var den gandske Ny i Aske, thi det var det sidste Slag, Seyervercket slog oc faldt saa neder i samme Slag”.

I 1650 fikk Domkirken et tårnur med skive mot byen. Verket slo hele, halve og kvarte timer.

Nykirken hadde urskiver øverst i tårngavlene på en tegning fra 1665 av Willem van der Velde.

I eldre tider i Bergen klages det ofte over at de offentlige ur viste feil tid, med «op til en Halv Times Differance” (1668). Nykirkens ur kom etterhvert i vanry på grunn av sin lunefulle gang.

Private ur

I likhet med mange verdigjenstander som ble innført til handelssentrumet Bergen, antas det at private ur nådde byen på begynnelsen av 1500-tallet.

Ved skifteregistrene mellom 1695 og 1721 er 100 ur registrert. Eierne var embedsmenn, storhandelsmenn og rike enker.

I 1695 etterlot enken etter lektor Peder Lem seg to seierverk, ett på skolen og ett hjemme.
Et annet urverk i jern med lodd og strenger er omtalt i 1698.
Borgermester Chr. Smidt hadde et fint sølvlommeur til 24 rdl, og dessuten et ur med lodder.
Tidligere kommersedirektør Jørgen thor Møhlen eide et stort hengeur som viste dag, timer, minutter og sekunder. Han eide dessuten et gulvur og et lite lommeur av sølv. En horisontal solskive som også var med i skiftet, ble ikke taksert til mer enn 4 skilling.
Håndverkere og andre av byens jevne borgere hadde også ur mot slutten av denne perioden. Skarpretter Augustus Høcker etterlot seg blant annet et ur da han døde i 1721.
På Historisk museum i Bergen finnes en stor samling gamle ur. Det eldste er fra 1586 og er et åttekantet forgylt bæreur (se bilde) fra Sør-Tyskland. Et annet er et ovalt halsbåndur  laget i England på begynnelsen av 1600-tallet.
Bæreur 1586, Historisk museum Bergen. (Faksimile fra boken "Urmakerkunst i Norge: fra midten av 1500-årene til laugstidens slutt", Olav Ingstad, 1980)

Bæreur 1586, Historisk museum i Bergen. (Faksimile fra boken «Urmakerkunst i Norge: fra midten av 1500-årene til laugstidens slutt», Olav Ingstad, 1980)

Ur fra 1600-tallet, Historisk museum, UiB. (Faksimile fra boken "Urmakerkunst i Norge: fra midten av 1500-årene til laugstidens slutt", Olav Ingstad, 1980

Ur fra 1600-tallet, Historisk museum i Bergen. (Faksimile fra boken «Urmakerkunst i Norge: fra midten av 1500-årene til laugstidens slutt», Olav Ingstad, 1980

Til tross for at det fantes en del ur rundtom, var solur viktig utover 1700-tallet for å korrigere for de mekaniske urene som ofte ikke var pålitelige.
Hovedkilde: Urmakerkunst i Norge: fra midten av 1500-årene til laugstidens slutt 
 •
Olaus Magnus: ur
Kort historikk
  • På 1300-tallet var de fleste ur seierverk, en overgangsform mellom oldtidens vannur og senere tiders mekaniske ur.
  • Fjærdrevne ur kom ca. 1500.
  • Bærbare ur kom ca. 1510.
  • Pendeluret kom 1656.
  • Kronometer, et nøyaktig ur som kunne brukes til sjøs, ble konstruert i 1761. Før den tid ble det brukt timeglass (sandur).
  • Det første elektriske uret ble pantentert i 1840.
Seierverk (av mnty. seiger, ur), urverk. Seierverk betegnet oftest tårnur og liknende, men ordet ble brukt også om gulvur. Det er kjent i Norge fra slutten av 1500-tallet.
Lucie linsepus

Lucie linsepus

Både Augustus Høcker og Jørgen thor Møhlen er omtalt i Nattmannens datter-bøkene. Peder Lem er var onkelen som Ludvig Holberg bodde hos på Domkirkeplassen.
• • •
May Lis Ruus 2014

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s