Latinskolen

Katedralskoler, ofte kalt latinskoler, var presteskoler tilknyttet bispedømmene. Bergen katedralskole ble stiftet ca. 1153, nevnt i kildene første gang 1268. Den lå opprinnelig på Holmen, nå Bergenhus. Etter reformasjonen flyttet Geble Pederssøn skolen til nordsiden av Domkirken.

Latinskolen var først og fremst en presteskole som skulle forberede studenter som skulle studere på universitetene i utlandet. Men mange elever vendte tilbake til Bergen som prester eller lærere ved sin gamle skole eller ved privatskoler.

Utsnitt av tegning av Bergen i 1741. Domkirken er merket med 6, og foran ligger Latinskolen. Korskirken er merket med 7. (Faksimine fra Bergen bys historie II)

Til katedralskolene har elevene kommet i ganske ung alder, trolig rundt 7 år gamle, og de fleste av dem var da bestemt for å gå inn i kirkelig tjeneste. Men siden det lenge var den eneste skolegangen som kunne tilbys, var det også den grunnleggende opplæringen for andre som skulle ha utdanning, for eksempel til tjeneste i statsapparatet eller innenfor handel.

Undervisningen var styrt av det som var målet for katedralskolene; å utdanne fremtidige prester. Det var ikke før tidlig på 1600-tallet det ble vanligere for studentene å reise utenlands for å studere. Latinen har hatt en sentral plass i katedralskolene, og det er derfor naturlig at de også har vært kalt latinskoler.

Det var ikke et stort behov for allmuen å kunne lese. Lover og forordninger ble lest opp for folk på rådhustrappen eller i kirken. Utropere var ansatt av byrådet, og de gikk rundt og ropte ut opplesningene gjennom forutgående trommevirvler.

Både Petter Dass og Ludvig Holberg har gått på Latinskolen.

En skolescene fra 1592. Også ved de bergenske skolene på 1500-, 1600- og 1700-tallet var riset et vanlig avstraffelsesmiddel. (Kilde: Nordens eldste barneskole 1740-1990)

En skolescene fra 1592. Også ved de bergenske skolene på 1500-, 1600- og 1700-tallet var riset et vanlig avstraffelsesmiddel. (Kilde: Nordens eldste barneskole 1740-1990)

1500-tallet

Ved reformasjonen ble en del av grunnlaget for katedralskolene endret, men ved kirkeordinansen i 1539 fikk skolen en fast ordning, nemlig fortsatt å være først og fremst presteskoler, men de fikk utvidet sitt verdslige innhold, og latinens plass ble noe mindre enn den hadde vært før.

Geble Pederssøn lette byen rundt etter evnerike gutter, også fattige. Han støttet dem økonomisk slik at de kunne gå på skolen. Dette fortsatte å være skolens politikk gjennom 1600- og 1700-tallet.

I 1647 støttet skolen 47 elever med klær, og i 1675 var det 72 stykker som fikk klær. Underholdet kom fra degnepenger og gjennom renteinntekter fra skolens formue. De fattigste fikk også synge i forbindelse med begravelser og gjestebud.

I 1562 gjorde Latinskolens peblinger, under ledelse av Absalon Pederssønn Beyer, en epokegjørende innsats for norsk kulturliv. Stykket «Adams fall» ble satt opp på kirkegården mellom Domkirken og skolen. I de følgende årene ble også andre stykker oppført samme sted.

Dans i 1588 (Illustrasjonsbilde: La Galliarde. From the Orchésographie of Thoinot Arbeau (Jean Tabourot), Langres. Fritt)

Jenter var utestengt fra alle skoler helt frem til fattigskolene kom 1740. Enkelte formuende menn engasjerte huslærere, domesticus pædagogus, men det var sjeldent, for å ha en privatlærer var for kostbart for folk flest, og ikke særlig nyttig siden man mente at jenter ikke trengte boklig lærdom.

I 1571 ble datteren til Absalon Pederssøn Beyer satt i skole hos en kvinnelig lærerinne. Absalon skriver i sin dagbok at Susanne leste sin ABC ut etter 12 ukers undervisning. Men jenter ble nok først og fremst undervist i musikk og håndarbeid.

Latinskolen i 1870-årene (Foto: Knud Knudsen, UBB-KK-M-029)

Latinskolen i 1870-årene (Foto: Knud Knudsen, UBB-KK-M-029)

1600-tallet

I 1607 kom den norske kirkeordinansen. I følge den skulle landets byer holde en dansk, tysk eller norsk skole, slik at undervisningen foregikk på morsmålet og ikke bare på latin. Det ble undervist i katekismen, lesing, skriving og regning.

I 1617 kom en bestemmelse fra slottsherren på Bergenhus om at biskopen skulle eksaminere nytilsatte lærere og følge deres undervisning. Tallet på elever skulle ikke være mer enn 60 pr. lærer, og det ble laget en tariff for hva hver enkelt elev skulle betale i skolepenger.

I 1632 kom flere bestemmelser, som også innbefattet «ærlige quindfolk som av fornødenhet lærer piker å sy kniple, læse». Biskopen skulle nå også uteksaminere huslærere fordi det noen ganger forekom «absurditeter og ulemper» ved deres virke.

I 1645 var det i Bergen syv mannlige og kvinnelige lærere, utenom latinskolens personale. En underviste i navigasjon, en i knipling, og de andre underviste i lesing og skriving. De rangerte lavt på sosiale rangstigen.

Ved Mortensmesse 11. november og i julen dro peblingene rundt i byen og underholdt med sang og spill. Opptredene var stort sett populære, men bøteregnskapet forteller om en sak i 1613 da læreren og hans diskanter overfalt av garpene (hanseatene) da de utøvde sine kunster på Bryggen.

Ikke alle satte pris på latinskoleelevenes sang og spill i byen. (Illustrasjonsbilde: "Enraged musician" av William Hogarth, 1741 (Kilde: wikipedia, fritt))

Ikke alle satte pris på latinskoleelevenes sang og spill i byen. (Illustrasjonsbilde: «Enraged musician» av William Hogarth, 1741 (Kilde: wikipedia, fritt))

Peblingene på Latinskolen fikk «Ligpenge og Brudepenge» når folk leide elevene for å synge i begravelser og bryllup. Men også de offentlig ansatte stadsspillemennene hadde plikt til å spille ved slike anledninger, og de skulle også la sine instrumenter tone fra Jonskirkens vektertårn hverdagskvelder og fra kirketårnene søndager og helligdager.

I 1668 klaget latinskolens rektor på denne konkurransen. Få år etter ble det ansatt en kantor som skulle «flittigen informere skolens disipler om å forstå musikk og moderere røsten etter den nå brukelige modell».

På slutten av 1600-tallet fremførte peblingene ukentlige oratorier i Domkirken, på initiativ av rektor Søren Linstrup, Holbergs lærer i mesterlektien. Dette kan sies å være de første kirkekonsertene i Norge. Oratoriene ble svært godt besøkt, ikke bare av folk i byen, men også av tilreisende.

Latinskolen tegnet av J.J. Reichborn i 1764. (Wikipedia-fritt)

Latinskolen tegnet av J.J. Reichborn i 1764. (Wikipedia-fritt)

1700-tallet

I 1702 brant latinskolen, og selv om bygningen ble reist igjen, var skolen i de følgende årene i sterkt forfall.

I 1714 var det i Bergen 13 lærere, tre av dem var kvinner. To av disse drev en liten skole, men de var i «slet tilstand». En av de mannlige lærerne hadde bare 6 elever, alle sammen fattigbarn.

1719 kom det en forordning fra kong Frederik 4 om at at det skulle opprettes skoler, Norges første skolelov.

1720 hadde Latinskolen 5 klasser og 27 elever, det var kun en fjerdedel av elevtallet tidligere. Mange barn ble sendt til latinskolen i Stavanger istedet. Grunnen var lærernes dårligere faglige kompetanse, som skyldtes den dårlig lønnen.

I slutten av 1730 ble det bygget en etasje til på latinskolebygget.

På 1730-tallet ønsket overklassen å omskape Latinskolen til en eksklusiv skole for sine barn, uten å ha fattige elever der. I 1739 kom det derfor nye opptaksbestemmelser. Det ble et krav om at elevene allerede skulle kunne lese og skrive før de begynte, noe som i praksis førte til at de fattige ikke ble tatt opp. Latinskolen ble nå forbeholdt overklassen.

I 1740 åpnet den første fattigskolen i Bergen, Christi Krybbe, i Korskirkens sogn.

Utsnitt av "Analysis of Beauty" av William Hogarth, 1753

Latinskoleelevene hadde mye annet fore enn å gå sitte på skolebenken. (Illustrasjonsbilde: Utsnitt av «Analysis of Beauty» av William Hogarth, 1753)

I 1748 kom den danske biskopen Erik Pontoppidan til Bergen. Han fant latinskoleelever på steder de ikke skulle være, midt i skoletiden. Istedet hadde de sammenkomster. De unge peblingene betalte for at kareter plukket opp kvinnfolk som ble kjørt til dem, og ved døren ble de mottatt av musikanter, som senere spilte opp ved deres danselag.

Et populært skjenkested lå like ved, det het «Skolen» og ble hyppig brukt av latinskoleelevene.

Karet (Kilde: snl, fritt)

Karet var en stor, lukket flerspent gallavogn med lakeier. (Kilde: snl, fritt)

Bergen Katedralskole har hatt kontinuerlig drift, men har flere ganger flyttet tilholdssted. Den nåværende skolebygningen er fra 1840, men med flere om- og påbygginger.

Ludvig Holberg, malt i 1847 av Jørgen Roed (1808-1888) Nasjonalgalleriet, København

Ludvig Holberg, malt i 1847 av Jørgen Roed (1808-1888) Nasjonalgalleriet, København

Ludvig Holberg om Latinskolen

Ludvig Holberg forteller om sin skolegang på Katedralskolen i sin levnetbeskrivelse. Der får vi et bilde av en hard skole. Hver lærer var en suveren konge, og elevene levde under streng tukt. Deres stripete rygger, buler i pannen og hovne kinn viste at skolen var som «et lacedæmonisk gymnasium». Foreldrene oppmuntret lærerne og spurte daglig om guttene fikk «brav hugg».

Mye av dagene gikk ellers med til å delta i gudstjenester og følge lik til graven med sang.

Til tross for dette ser det ut til at Holberg trivdes på skolen og hadde utbytte av undervisningen. Da han senere ble huslærer på Voss, brukte han selv de samme metodene med avstraffing.

Ludvig Holberg gikk på Latinskolen til han som 18-åring ble sendt til København da skolen gikk tapt i bybrannen i 1702.

Se eget innlegg om Ludvig Holberg og Bispegården i Bergen

Latinskolen-Domkirken-MLR

Den oransje bygningen er Latinskolen, og i bakgrunnen er Domkirken. Bildet er tatt fra lille Øvregate. (Foto: MLR)

• • •

Kilder: DNS’ sider om Holberg • Arkivverket • Store norske leksikon: hestekjøretøy • Nordens eldste barneskole 1740-1990 av Anders Bjarne Fossen, J.W. Eide forlag 1989 • Bergen bys historie II av Anders Bjarne Fossen, Universitetsforlaget 1979

May Lis Ruus 2014

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s