Liti Kjersti og Bergekongen

Liti Kjersti og Bergekongen – middelalderballade

Liti Kjersti er en gammel middelalderballade. Overtro og folketro var fremdeles sterkt tilstede blant folk flest på begynnelsen av 1700-tallet. De underjordiske kunne få barn med menneskene, og nettopp det skjer i denne balladen. Det var helst unge kvinner som ble lokket inn i berget, og flere viser skildrer lengselen etter menneskeverdenen. Liti Kjersti lever i begge verdener inntil hun blir tvunget til å velge Bergekongen og barna sine.

Trollkungen och prinsessan, 1925 av Axel Törneman

Trollkungen och prinsessan, 1925 av Axel Törneman

I stedet for å la henne komme til orde, snakket han videre. «Denne har du kanskje hørt, for den er gammel. Det var min bestemor som lærte oss den. Den heter Liti Kjersti og Bergekongen og handler om en fager møy som er ute og rir i fjellene på sin hvite ganger. Det regner og blåser, og hun blir lokket av haugfolket. Hun får barn med kongen i berget, men hun er selv i menneskeverdenen.»
«Herman,» begynte Lucie, for hun ville ikke høre dette akkurat nå.
Men han ville ikke lytte. «Moren oppdager at datteren har fått barn, for det renner melk fra brystene hennes. Jenten spiller harpen Bergekongen har gitt henne, og han kommer ridende og tar henne med seg. Idet de nærmer seg berget, kommer småbarna springende imot henne, og vel fremme gir de underjordiske henne en glemselsdrikk av villarkorn, slik at alle minner om menneskeverdenen blir borte.»

Fra Nattmannens datter 17

Olaus Magnus Historie om de nordiske folk. Bok 6 - Kapitel 10 - Om bergtroll. Utgivelsesår 1555.

Olaus Magnus Historie om de nordiske folk. Bok 6 – Kapitel 10 – Om bergtroll. Utgivelsesår 1555.

Liti Kjersti og Bergekongen 

Liti Kjersti ho var seg så liti eit viv, Brunfolen løyper lett.

Ho kunne ikkje råde sitt unge liv. Men det regnar og det bles.

For langt nord i fjello, djupt under hello der leikar det.

Velkomen Bergjekongen, heim til min, Brunfolen løyper lett.

No hev eg bryggja og blanda vin. Men det regnar og det bles.

For langt nord i fjello, djupt under hello der leikar det.

Dei gav henne drikkja av raude gull honn, Brunfolen løyper lett.

Dei slept der nedi tri villar konn. Men det regnar og det bles.

For langt nord i fjello, djupt under hello der leikar det.

I bergjet vil eg leva og der vil eg døy, Brunfolen løyper lett.

Og der er eg Kongjen festarmøy, hu det regnar og det bles.

For langt nord i fjello, djupt under hello der leikar det.

• • •

Villarkorn

Bergekongen tok med seg Liti Kjersti, og hun fikk trolldomsdrikker for å glemme sitt liv blant menneskene.

De ga henne drikke av røde gullhorn. De slapp der nedi tre villarkorn.

Einer (Juniperus communis). Reproduksjon av et maleri av den svenske botanisten C. A. M. Lindman (1856–1928). (Fra wikipedia, fritt)

Einer (Juniperus communis). Reproduksjon av et maleri av den svenske botanisten C. A. M. Lindman (1856–1928). (Fra wikipedia, fritt)

Villarkorn er et narkotisk stoff som får folk som inntar det, til å glemme.

I toppen av kvistene har einer ofte galler. De er fremkalt av einergallmyggens egg, og består av tre oppsvulmede nåler. Insektet skiller ut stoffer som får eineren til å produsere veksthormoner. Veksthormonene påvirker tre av nålene til å vokse kraftig slik at det blir dannet et beskyttende kammer for larver. Dette trekantete kammeret kalles et villarkorn. Galledannelsen er blitt tillagt magiske krefter, og det var dette som fikk Liti Kjersti til å glemme.

Einer

Avkok av einerbar (briskelåg) brukes til ølbrygging og til å rense trekjøreler med. I gamle dager var det skikk å strø hakket einerbar på nyskurte gulv, spesielt i fjellbygdene og på setrene. Basten har vært brukt til rep og matter. Veden brukes til gjerde- og hesjestaur, til smørkjerner og til kjøreler der lukten ikke har noen betydning.

I folkemedisinen brukte man einebær mot mageverk, tannverk og urent blod, og mot gikt og feber badet man i einelåg. Einerbark var godt mot ormebitt, einebær var vernemiddel mot djevelen og underjordsfolk, og noen steder fikk lammene einerbær før de ble sluppet på fjellet om sommeren; da tok ikke reven dem.

I folketroen har einer spilt en større rolle enn kanskje noe annet tre. Treformede eksemplarer ble mange steder ansett for hellige, og særlig fornemme personer ble brent på bål av einer.

Kilde: Bios/Cappelen Damm • Store norske leksikon: einer

• • •

Sanger om Liti Kjersti og Bergekongen

Mer om middelalderballaden: bokselskap • wikipedia • musikkrom

 • • •

May Lis Ruus 2014

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s