Bondemas og ekko fra landet

«En annen vil antaste deg, som en vanskapning, da du ved hjelp av trykkefriheten har iført deg en stinkende, falsk klededrakt, til å besudle våre offentlige blader med din urene penn, som nedrighetens renne, hvor du utflyter din ondskapsfulle spye, hvis forråtnelsens stank har fortært dine innerste innvoller og nyrer.»

leserbrev 1771

Disse ord står å lese i et leserbrev i en bergensk ukeavis den 29. juli 1771. Brevet ser ut til å være et svar på et innlegg som sto i avisen to uker tidligere. Jeg har ikke funnet den opprinnelige teksten som innsenderen her reagerer på, så jeg har dessverre ikke fått lest det.

Jeg går ut ifra at noe av det som står i leserbrevet er metaforer, og at det inneholder en del symbolske referanser. Det kan også være at det handler om en sak/hendelse og ikke en person. I tillegg kan de ha ordlagt seg på andre måter enn vi er vant til.

Jeg har ikke funnet noen hendelser det året som kan tyde på at det egentlig handler om for eksempel en person, en krig eller en sak. Tidlig på året i 1771 døde svenskekongen, og hans sønn overtok kronen. Men om det er noe slikt, tror jeg at det må være en lokal hendelse som gjelder Bergen.

Likevel virker det som om det er snakk om en konkret person og ikke en sak.

leserbrev0

Slik jeg ser det, er det to muligheter:

1) Verset det er snakk om, handler om en sak som leserbrevskriveren er sterkt uenig i, og selve teksten må tolkes billedlig og en del elementer er symbolske.

2) Det opprinnelige verset er skrevet av en mann som en gang var en stormann, men som nå har falt fra toppen av rangstigen til bunnen. I sitt innlegg kritiserer han bøndene på landet, og mange blir opprørt av det.

Hvis det er slik, tolker jeg det slik:

En man av god herkomst omgikkes med herrer og grever, snakket flere språk, spiste fin mat og gikk med kostbare klær. Han er skrivekyndig siden han er dannemann. Så utfører han et lovbrudd, og blir dømt til straffarbeid på Bremerholm i København. Etterpå blir han rakker. Som en del av sitt virke, reiser han rundt til gårder og tar seg av det urene arbeidet som avlivning og flåing av hester. I det omtalte verset snakker han nedsettende om folk på landet. Dette skaper stor foragrelse både i byen og på bygden, og folk er nysgjerrige på hvem han er, og flere utlover belønning for å avsløre hans identitet.

Leserbrevinnsenderen skriver at rakkeren er en vanskelig gjest for dem. Kanskje det er fordi han har fine aner, men er nå bare en uren rakker. Hvis mannen er en tidligere dannet mann, er det ikke sikkert han møter folk med den underdanighet han burde hatt med sin nåværende stilling som nederst på rangstigen. Denne rakkeren har de ikke medlidenhet med, for han provoserer dem tydeligvis med sin tale og fremtoning.

Ordene som brukes, er så sterke og så fornærmende i en tid der æren betydde alt, at det kan tyde på at det faktisk er en æreløs person leserbrevinnsenderen henvender seg til.

Samtidig kan ikke denne rakkeren være ukjent dersom de kjenner til hans bakgrunn. At leserbrevinnsenderen kanskje ikke personlig har møtt ham, men baserer seg på versets opplysninger, er mulig. Men da skulle man vel ikke trengt å utlove de store belønningene.

leserbrev1

Jeg har gjort et forsøk på å oversette det, men beholdt gammelmodigheten i brevet. Det i grått er ord jeg er usikker på, og det i parentes er ordforklaringer.

• • •

Bergens Adressecontoirs Efterretninger nr. 30, 1771

Dette er innsendt:
Bondemas og ekko fra landet:

Uti de for meg selv nyttige Adresse Efterretninger har jeg aldri lest et så æreløst og brenneverdigt vers enn det som i det offentlige blad nr. 28 finnes innført. Nu kom det for mine øyne, og jeg merker at du, forfatter til verset! anmelder deg fra landet. Jeg er og en simpel bonde, men har dog vært i Kongens Kiøbenhavn.

Anstendigheten forbød meg til å ignorere deg, som landsmann til meg eller noen ærlig karl i bygd eller by. Vel er vi vante her til grov kost og hard spise, men slik kost som du hitsender, er ufordøyelig for våre mager, altskjønt vi er bønder. Din iførte drakt ligner heller ikke våres, thi der er dog en dag i uken at vi ifører oss våre kritthvite kofter, når du syv dager hver uke er besudlet. Vi taler vårt modersmål, men du maser om så mange språk, som om du hadde i livet en laxatif (laksativ = avføringsmiddel) av engelsk salt. Med besvær og frykt skiønne vi på fogdens og prestens navn, hvilket må være meget smått for deg, som kjører med de store spanske grever og herrer.

Du er en vanskelig gjest for oss, når du har kjørt i karusell og ringspill med de store, så begir du deg til Bremerholm, og derfra til rakkeren. Men aller mest ble jeg forskrekket av din tale og bitende materie, da jeg merket at du har en basilisk (1) i barmen og en øgle i hånden (2), og derfor lot vi Hector gjø på deg, mens vi ropte av full strupe: Du er uren! Uren!

Vi hørte ditt anskrik, at du er von Mæhren (3), hvilket betyr på vårt mål, at du er føll av merren, så du ikke oftere må oppregne din herkomst og dine aner; thi når våre merrer er oppslitte og utbrukte, da får de et skudd og blir hudflettede, siden skjærer man remmer av huden. Men det ubegnede føll blir med bissel, svøpe og tømmer tilvant og temmet. 

Min nabos Pasop tilbringer deg denne seddel, for å utfritte det nye; hvem som er forfatter til Bergen bys klagebrev? Vi er like begjærlige etter å vite det her på landet, en brav offiser har utlovet en måneds styr eller gasje, de av rangen et forgyldt ur, og embedsmennene vil gi en skikkelig klat. Her blir penge i hast å fortjene, da disse tredjeparter kan utgjøre meget godt. Det kim (= frø, knopp, skudd) som du tok opp av din skreppe, brakte meg Pasop tilbake og jeg leste at du ubegnede merre-føll, vil allerførst dra vekk med byttet!

Min primstav, som vår gamle almanakk, viste meg at én vil møte og bestraffe deg, fordi du urene mann! med dine reveklør og besmittede fingre peker på en likeså honet (honnet = hederlig, moralsk, rettskaffen), som uskyldig, som aldri har oppført seg med nedrige ting, men sannhetens rene smykke har vært hans stilltiende belønnings forsvar, til tross for misunnelse.

En annen vil antaste deg, som en vanskapning, da du formedelst (= ved hjelp av) trykkefriheten har iført deg en stinkende og formummet (= skjult, falsk, forkledd) klededrakt, til å besudle våre offentlige blader med din urene penn, som skalkhetens (= nedrighetens) renne, hvor du utflyter din ondskapsfulle spye, hvis forråtnelsens stank har fortært dine innerste innvoller og nyrer.

Den tredje har allerede bevæpnet seg, og går deg like på klingen, med en overtyende stemme som nedslår deg til den jord, hvis overflate du uverdigste! ikke burde betrede.

Når deponenten (4) med et opprakt hode og klar røst utstøter av famæ (= nyhet eller rykte) basuner den sannhet som må forkynnes vidt og bredt, nemlig: han var selv i residens-staden (København) for noen år siden, og vet at der i kongens høye hånd ble overrakt en memorial (= bokføringsbok), hvis forfatter aldri har hatt årsak til å skjule eller nekte seg, og hvis edelmodighet taler gjerne, at i alle offentlige blader må innføres den sannhet som memorialen inneholdt, da jeg (sier deponenten) fikk hjem med meg en kopi her til lands, og hvor av dette er et riktig utdrag:

Jeg har brev med meg i lommen
fra en Bergens skumler slem,
han og fler ber meg velkommen,
som en våt rev til mitt hjem

Og straks fulgte deretter:

Det sensible å fordøye
blir for meg fatale mann;
skjebnen ville meg ei føye,
reist omsonst (vederlagsfritt) fra hus og land
(Resten følger.)

Avissiden i sin helhet

• • •

Faksimile av Bergens Adressecontoirs Efterretninger nr. 30, 29. juli 1771. (Kilde: Nasjonalbiblioteket)

Fotnoter:

Bergens Adressecontoirs Efterretninger: avis utgitt i Bergen 1765–1889. Avisen ble grunnlagt av den senere politimester Ole Brose etter kongelig privilegium og inneholdt en blanding av annonser og tekst. (Kilde: Store norske leksikon)

1) Basilisk: et fabeldyr i gresk og europeisk mytologi og folketro. Den blir beskrevet på flere måter, men har fra middelalderen av ofte blitt framstilt som en kronet, oppreist blanding av slange, drage og hane med et drepende blikk og etsende pust. I tillegg til den sterke giften ble det sagt at basiliskens blikk kunne forvandle et menneske til stein. (Kilde: wikipedia)

2) Å «ha en basilisk i barmen og en øgle i hånden» antar jeg er symbolikk på at han opptrer uvennlig, slik fabeldyret basilisk står for; et drepende blikk og en etsende pust. 

3) von Mæhren = fra Mähren: Mähren er et sted i dagens Tjekkia.
Hvis von Mæhren er et slektsnavn, finnes det noen i Bergen med det navnet. Det er to oppføringer i kirkebøkene: kipper Friderich von Mæhrens kone, Margareth Schrøder, 24 år gammel (født 1769), ble begravet fra Domkirken i 1793, og Jens von Mæhren som ble konfirmert i Domkirken i 1787. Vanlig konfirmasjonsalder var 15 år (men kunne også være langt høyere, dersom man ikke kunne det man skulle tidligere), og det vil si at Jens var født i ca. 1771. Begge to er altså små barn i 1771. Jeg har ikke funnet opplysninger om kipperen Friedrich von Mæhren. 

4) Deponent: en person som deponerer noe. (Kilde: ordnet.dk)

• • •

May Lis Ruus 18. mars 2014

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s