Bok 18 Ved kongens port – Omtale og utdrag

Nattmannens datter 18Ved kongens port

I salg 28.04.2014


Omtale:

Dragonen flykter for å søke om benådning, og tar Lucie med. Underveis oppsøker de Klara og Svendsen, som er i elendig forfatning fordi bygdefolket vil jage dem vekk.

Endelig fremme på dansk jord må Lucie vente alene mens dragonen drar til Kongens by.

Mens Lucie lå i sengen og stirret i taket, så hun for seg hvordan Ditlef ble stanset av vektere til hest som truet ham med morgenstjernene sine og la ham i jern. Hun så for seg at han ble slept etter hestene. Hun så for seg en fangevogn der han ble stengt inne. Hun så for seg at han gikk mellom to vakter, på vei til Kongens by for å møte sin dom. Alle synene var like grufulle.

• • •

Utdrag fra boken:

Klara hadde satt seg på trappen. Hun stirret fremfor seg mens hun ristet på hodet. «Jeg ser ingen annen råd enn at vi må dra tilbake til byen, Lucie.
«Snille deg … kan du ikke gå til din brors slekt og be om hjelp? Det må da være mulig å snakke sammen og få en forsoning? Dere har jo ikke gjort dem noe?»
Men Klara ristet bedrøvet på hodet. «Det er ikke alt … Jeg kunne ikke si det der inne, for Svendsen har mer enn nok som det er. Men ryktene sier at … de tror at min Svendsen har … tatt livet av min brorsønnesønn!»
Igjen gjemte Klara ansiktet i hendene og brast i gråt. Hun sa noe mer, men Lucie klarte ikke å oppfatte det. Hun satte seg ned ved siden av den gamle matmoren som alltid hadde tatt seg av barna på Manufakturhuset.
«Kjæreste Klara, det vet både du og jeg at Svendsen aldri ville ha gjort. Han som ikke engang hadde hjerte til å ta livet av musene på Manufakturhuset, men slapp dem ut igjen.»
«Ja, men gutten forsvant en kveld da Svendsen var ute og fisket. Sognebarna tror at han traff gutten og at de to kom i klammeri.»
«Hvorfor skulle de det?»
«Fordi gutten hadde gått ut i sinne etter en stor krangel med sin farfar. Min bror Hermod. De hadde en langvarig strid om bygslingsretten. Gutten, han heter Nils, ville ha husmannsplassen vår. Denne.» Klara gjorde en bevegelse med armen utover mot tunet og husene. «Og det lot de oss få vite til stadighet.»
«Å,» sa Lucie. Det forklarte jo mye.
«Så de kranglet. Nils og faren var på den ene siden, og Hermod var på den andre siden. Og brødrene holdt med Nils. Den ene var odelssønn, men de andre hadde fått seg bruk her i bygden. Jeg tror de bare ville ha oss vekk. Men Hermod ville ikke gi plassen vår til sin yngste sønnesønn, for Nils hadde fremdeles mye å lære og ville ha gutten på gården noen år ennå. Særlig fordi de trengte hjelpen hans. Men Nils ville ikke, han ville klare seg selv. Han svermet for en ung frøken, og gutten ville vel vise at han hadde noe å tilby henne. Nils stormet ut, og min bror falt om den kvelden … Bare en måned senere var han død.»
«Og Nils …?»
Klara ristet på hodet så den løse huden under haken disset. «Nils kom aldri tilbake. Faren er sikker på at noe har tilstøtt ham, for han pleide ikke å være langsint. Dessuten hadde han ikke tatt med seg noen av eiendelene sine. Ingen klær eller mat. Men pengene hans var borte.»
«Så de tror at Svendsen …» Lucie ristet på hodet av en så avsindig tanke.
«Ja, de har hvisket og tisket i månedsvis.»
«Kanskje han falt på sjøen?» foreslo Lucie.
«Nei, Lucie. Gutten er nok død. For de fant noe. Det var skoen hans … og det var rester igjen av …» Klara lukket øynene mens hun ristet på hodet.
Lucie gispet. «Hva?»
«En hund hadde kommet med den i kjeften. Den hadde vært med sin eier, og kom logrende med sitt store funn.»
Med hamrende hjerte begynte bitene å falle på plass for Lucie.

Nattmannens datter 18

• • •

Fra Serieliv

One thought on “Bok 18 Ved kongens port – Omtale og utdrag

  1. Kjære May Lis 🙂
    Håper du koser deg m påske! Jeg har hatt ei fantastisk reise sammen m Lucie og Dragonen! Du bringer meg virkelig inn i denne fantastiske historien din May Lis! Skulle så ønske vi skrev 3.juni i morgen! D gjør vondt og vente på neste bok, selv om jeg fant litt ro i sjelen når jeg så tittelen på neste bok! Jeg håper av hele mitt hjerte at Dragonen finner tilbake til sin hjertens kjære, go’e snille Lucie, månestrålen! Til da kjære deg; Gode netter! Jeg venter m lengsel på neste!
    Klem fra Bente 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s