På Ila, der Skansen stasjon og Skansenbrua ligger i dag, lå nattmannens hus opprinnelig. I utkanten av byen, ved begynnelsen av Nidelven, holdt han og hans slekt til. Her kunne han dumpe møkken, ro ut i båt for å fiske og sette garn, sanke skjell og fugleegg på stranden, og betrakte elven som langsomt fløt forbi. Ikke langt unna lå Hospitalet, Tukthuset og fengselet Slaveriet.

Nattmannshuset fikk etterhvert byen tett innpå. Huset er markert med grønn farge. Vinduet på gavlsiden er en endring som kom ved senere oppgradering av huset.
(Foto: Schrøder / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum)
Etter arrangementet på museet gikk jeg ned til byen, og lette meg frem til Skansen for å se etter nattmannens grunn. Jeg tok inn omgivelsene og utsikten som nattmennene, deres koner og barn omga seg med på 1700-tallet. I ettermiddagssolen var det fint å gå og rusle i friluftsområdet og samle enda flere inntrykk. To broåpninger fikk jeg også med meg.
De trondhjemske nattmenn hadde nok en like hard tilværelse som de bergenske, men kanskje fikk de innimellom en stille stund ved vannkanten, mens de verdsatte de små gleder i livet. Som solstrålene mot ansiktet, vinden som rusket i håret, en liten forkommen måseunge, endenes snatring og en båt som stille gled på elven på vei mot den travle byen der inne.

Kart over Trondheim sentrum. Huset sto på Skansen, mer nøyaktig mellom H-en og O-en, fikk vi vite av husets siste beboere.
Les egne saker om Åpning av nattmannshuset • Nattmannens nye hus • Inne i Nattmannshuset (kommer) • Vandring på Sverresborg Trøndelag Folkemuseum (kommer)
• • •
May Lis Ruus © 2014