Bybrannen 19. mai 1702 har fulgt meg i 15 år, og var utgangspunktet for at temaet og tidsepoken ble valgt i Nattmannens datter. Jeg har ikke sett 1702-brannen illustrert tidligere, så dette er kanskje den første kunstneriske fremstillingen av katastroften. Det har heller ikke tidligere vært laget en dobbeltforside på en serieroman.
Brannen krevde sin plass. Planen min var opprinnelig å vie én bok på denne dagen, men det ble altså to bøker. Og det trengtes, for med et slikt bakteppe kunne jeg ikke bare pirke i overflaten. Jeg ønsket å plassere leseren midt i hendelsenes sentrum, og gi følelsen av å være der selv.
Startet ved Manufakturhuset
Kildene forteller at brannen startet like ved Manufakturhuset, i Ole Salmakers hus. Det var ikke så mange hus rundt Manufakturhuset i 1702, og jeg begynte å se for meg at det kunne være det som nå er Marken 1, siden det har lange tradisjoner for næringsvirksomhet. Det er nabohuset til huset som trolig var forstanderbolig på et tidspunkt, Peter Motzfeldts gate 3.
Vi bodde der fra 1999 til 2007, og det var i de årene jeg leste alt jeg kunne finne om brannen, Manufakturhuset og Bergen på begynnelsen av 1700-tallet. Jeg gikk mye på biblioteket, og søkte stadig etter nytt på nettet. Så, i 2010 kom jeg over nattmann-skikkelsen, og den siste biten falt på plass. Nattmannens datters historie var laget i hodet mitt, den måtte bare skrives.
Jeg valgte å starte bokserien et drøyt år før brannen, og vi skulle følge Lucie frem til den store katastrofen og deretter i tiden etterpå. Brannen skulle være i bok 6 etter mitt synopsis. Slik gikk det ikke, for det var så mye mer som skjedde med alle menneskene rundt nattmannen og hans datter. Nå er bok 20 ute, og forsidene på de to neste bøkene er frigitt. Brannen blir i bok 21 og 22.
Denne bybrannen har såvidt jeg vet ikke vært illustrert før, så det er både stort og spesielt å bidra med at det er blitt laget et bilde av ildens herjinger i Bergen. Nattmannens datter-illustratøren Vebjørn Strømmen har gjort en overbevisende jobb.
Bybrannen i Bergen 19. mai 1702. (Illustrasjon: Vebjørn Strømmen)
Fakta i skjønnlitteratur
Knaggene i de to bøkene er de faktiske hendelsene, og mine mennesker er plassert inn i et tidsriktig bilde. På grunn av skriftlige kilder fra rettsprotokoller vet vi mye om hva som skjedde den dagen.
En av Manufakturhusets brannbøtter i lær. (Kan sees på Historisk museum, Bergen Museum. Foto: May Lis Ruus)
Det er fascinerende å se hvordan folk reagerte og oppførte seg. Vi har til og med enkelte utsagn fra hva de ropte til hverandre:
– Der er brann!
– Her er ild løs!
– La det brenne, men redd Kontoret!
Denne skjebnesvangre dagen følger vi både kjente og ukjente mennesker, og vi ser ikke bare Lucies perspektiv. Siden det er så gode historiske kilder fra brannen 1702, tok jeg med folk fra virkeligheten og flettet dem inn i handlingen.
Leieboeren i Ole Salmakers hus, Jan Wæsselmand var ansatt på Manufakturhuset. Da han traff forstanderen ved Manufakturhuset, Jacob von Wida, sa han at han ikke hadde sett noen ild løs, og etter å ha snakket litt om lønn, ruslet Wæsselmand videre til Bertel Redder, hanskemakeren som holdt til ikke langt borte.
Familien til Ole Salmaker er oppdiktet. Alt vi vet er at brannen startet i Ole Salmakers hus, og at det var en eldre kvinne som het Johanne Christensdatter der, en jente som het Kirsti, og en gutt på loftet som ropte. Hollenderkvinnen i et nabohus er også nevnt i kildene. Veveren Jan Rot bodde i Marken, og det er nevnt i boken.
Manufakturhuset før brannen. (Modell på Historisk museum, foto: May Lis Ruus)
Visestattholder i Norge, Fredrik Gabel var i Bergen denne dagen, slik det han er det i boken. Han befant seg ute i fjorden da de så røyk stige opp mot himmelen. Han trodde først at det var bønder som hadde tent en lyngbrann. Da han så kruttrøyk, skjønte han at de sprengte hus inne i byen.
At det foregikk en begravelse i Nykirken og en dåp i Korskirken, er også historisk korrekt.
Det er også riktig at folk tok med seg sine eiendeler og flyktet opp i høyden. Ingen ville hjelpe med slukking, ikke engang sine egne hus. De visste at det var nytteløst, det var ikke annet å gjøre enn å bygge opp igjen husene etterpå. Verre var det for de rike, for de hadde mer å tape om alt brant ned. Både private møbler og gjenstander, samt verdifulle varelagre ville gå tapt om ikke folk hjalp med å få det ut.
Men det mest påfallende var vitnemålene om at folk sa at de heller ville se husene sine brenne ned, enn å hjelpe de rike, som aldri hjalp andre enn seg selv.
Kun kjøpmennene på Det Tyske Kontor ville allmuen hjelpe, for de hadde hjulpet bergenserne under tidligere branner. Men selv om de prøvde, var det nytteløst, for brannen var for voldsom.
Også bønnen til forbipasserende som fru Magers, Jørgen Thor Møhlens kone, roper ut, er fakta. De bodde i det første huset i det som er Gågaten nå, og det var et av de største og fineste husene i Bergen. Jørgen var i København da Bergen brant, men ellers stemmer familierelasjonene.
Virkelighetens deltakere på branndagen er likevel bare bipersoner i min historie, for det er Nattmannens datters karakterer vi følger.
Strandgaten med Muren på venstre side. Jørgen thor Møhlens hus og handelsgård var nærmest Muren på nedsiden mot sjøen. (Bilde fra Bergen bys historie II)
Detaljene
Det er mange detaljer jeg enten ikke har funnet svaret på, eller ikke brydd meg med å lete etter, fordi det først og fremst er fiksjon jeg skriver. Som for eksempel:
Hvor tilbrakte folk den første natten? Hvor gjorde de priviligerte av seg? Hva skjedde med fangene i Rådstuen? Hvor tok beboerne på Manufakturhuset, St. Jørgen og de andre stiftelsene veien? Hvordan fikk de mat, når alt var brent? Byens administrasjon, hvor holdt den til da Rådstuen var brannskadet? Hvem og hvor mange dro fra byen som bare var en askehaug dagen etter?
Jeg har i grunnen bare gjort gjetninger utifra det som er logisk. Trolig reiste de som kunne fra byen. Mange ble nok sendt til andre steder. Kanskje åpnet Bergenhus festing portene for de nødstilte. Byens besteborgere, de som ikke hadde et skip å reise bort med, fikk kanskje ly i bygningene på festningsområdet, og siden Håkonshallen var byens kornlager, var det muligheter for å dele ut mat.
Ingenting var vanskelig å skrive, for det kom av seg selv. I ettertid angrer jeg intet. Det kan ha vært sånn.
Foredrag om brannen på Bergen Offentlige Bibliotek
For de som vil vite mer om brannen og om gjenoppbyggingen etterpå, anbefales foredraget «Sortere enn ravne» av Tryggve Fett 28. oktober. Jeg skal dit og si noen ord om Nattmannens datter 21 og 22.
Les mer om Fetts foredrag på Bergen Off. Biblioteks nettside
Nattmannens skatter – et lite stykke Bergenshistorie kan beskaffes i Lucies lille krambod
Fra 1702 til nåtid
Med hang til å tenke helhetlig og med ønske om å dele på opplevelsen, laget jeg ifjor noen minner fra Lucie tid og sted. Det er helt unike ting som trolig stammer fra tiden etter bybrannen.
Da gjenoppbyggingen begynte, ble det fylt på med masser når husene ble oppført på branntomtene. I et lite hjørne i kjelleren i nabohuset til Manufakturhuset, fant vi rester av krittpiper, jern, keramikk, glass og annet som en gang var skrot. Det ble til Nattmannens skatter, som selges i Lucies lille krambod. Disse er ikke bare et minne fra Nattmannens datter, men et lite stykke Bergenshistorie.
Nå som bybrannen er et faktum for Lucie og hennes venner, har jeg enda en vare til kramboden. Nemlig Manufactuur- og Tugthusets Brannbøtte. Fylt med spiselig aske, glør og flammer. Det er noe å kose seg med mens vi følger våre venner mens ilden er løs!
En brannbøtte full av spiselig aske, glør og flammer til å kose seg med foran stearinlys eller bål på peisen når man leser Nattmannens datter 21 og 22. Kun i Lucies lille krambod!
• • •
Relaterte saker på Nattmannens datter-bloggen:
- Nattmannens skatter
- Forstanderboligen
- Ole Salmakers hus
- Den virkelige forstanderfruen
- Forstanderfruens slekt
- Forstanderens urenslighetskamp
- Baksidetekst og utdrag fra bok 21 Den hvite svane
• • •
Eksterne kilder til videre lesning:
- Bergensbrannen 1702, Digitalarkivet
- Bergen bytingsprotokoll, Digitalarkivet
- Brann, Bergenskartet
- Kart over hvor det brant (velg 1702 i nedtrekkslisten)
- Petter Dass dikt om brannen
• • •
May Lis Ruus 2014
Nattmannens datter 