Mynt fra Lucies tid

Jeg har kjøpt en mynt fra Danmark-Norge fra 1701, en åtteskillingsmynt. Hvis denne hadde tilhørt Lucie, ville hun kunne betalt årelateren – kanskje Annas beiler, Roluf Pandekage – med denne mynten for å få åpnet én blodåre om hun ville årelates. Hun kunne også fått 8 skillingsboller for den, eller et skillingstrykk. I dag ville 8 skilling tilsvart ca. 6 kroner.

 

8 skilling fra 1701

Åtteskillingsmynt fra 1701, revers

8 skilling fra 1701, advers

Åtteskillingsmynt fra 1701, advers

Hva kostet det?

For å vise hva man fikk for skillingene, kan man se et utdrag av hva lemmene på St. Jørgen Hospital fikk utdelt en gang i uken til mat. (Mk = mark, Sk = skilling. Kilde: Bymuseet)

  • Brød 9 Mk
  • Rug-Meel 5 Mk
  • Smør 1 Mk
  • Røget Smale-Kiød 3 Mk
  • Til ferskt Kiød 3 Sk
  • Til fersk Fisk I Sk
  • For Sild I Sk
  • For Erter I Sk
  • For Gryn I Sk
  • Til Øll 4 Sk

En husmann måtte arbeide for bonden for 6 skilling pr. dag i 1713. Ufaglærte arbeidere som var engasjert i bergverk, fløting osv. på daglønn, tjente 16-24 skilling pr. dag.

 

Parykkåtteskilling

Ordet skilling finnes i en rekke germanske språk, og har sammenheng med ordet skjold og diminutivendelsen -ing.

8-skillinger som dette, hvor kong Frederik den fjerde er framstilt med en stor parykk ble preget i stort antall, og ble populære som vest- og jakkeknapper i bondedrakter.

 

Pengesystemet

I Danmark-Norge var riksdaler (også kalt daler) gjeldende pengeenhet fra 1500-tallet og fram til begynnelsen av 1800-tallet.

Mynt-1701-skillingSkillingen ble første gang preget av kong Hans (1483–1513), i forbindelse med innføringen av det Lybske myntsystemet. Mynten ble preget i sølv.

Fra 1628 ble skillingen den minste myntenheten i den norske myntrekken, og 1/2 skillingen den minste skillemynten.

En skilling tilsvarte i 1875 omtrent 3,3 øre. Etter dagens pengeverdi (2006 – korrigert for konsumprisindeksen), tilsvarer 1 skilling ca. kr. 1,50.

Riksdaleren ble delt opp i et varierende antall andre mindre myntenheter, og forholdene festnet seg først i året 1625.

Historiske valører: 48 skilling, 24 skilling, 16 skilling, 12 skilling, 8 skilling, 4 skilling, 2 skilling, skilling, 1/2 skilling.

 

En av mine andre skatter, Pontoppidans salmebok fra 1740 og mynten fra 1701.

En av mine andre skatter, Pontoppidans salmebok fra 1740 og mynten fra 1701.

Ordtak og uttrykk

Den som er slått til toskilling, blir aldri en daler. (Dansk ordtak)

Akt skillingen, så akter daleren seg selv. (Norsk ordtak)

Den som mister en kvinne eller en skilling, mister en bagatell. (Dansk ordtak)

Å skinne som en nyslått skilling.

Å spare på skillingen og la daleren gå.

Hvem der ikke har en skilling, får aldri en daler.

En arvet skilling er hurtig spandert.

Det øyeblikk er av gull, hvori man kan samle seg en skilling. (Henrik Wergeland)

Selges ikke to spurver for en skilling? Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far er der. (Bibelen)

• • •

Bergenske skillingsboller

Skillingsboller er er erkebergensk bakverk, som opprinnelig kostet en skilling stykket.

I følge Bergen Off. Bibliotek var det hanseatene som brakte skillingsbollene til Norge, og da først til Bergen. Kanel er et krydder som kommer fra Østen, og det regnes som sannsynlig at ideen med å kombinere kanel, sukker og hvetedeig stammer fra kontinentet.

Før var det rosin i skillingsbollene. (Foto: iStock)

Før var det rosin i skillingsbollene. (Foto: iStock)

 

Baking (Foto: Tone Britt Berntsen Blindheim. Gjengitt med tillatelse.)

Baking (Foto: Tone Britt Berntsen Blindheim. Gjengitt med tillatelse.)

Den opprinnelige skillingsbollen inneholdt også rosiner. Da krigen kom, ble det vanskelig å skaffe ingredienser til boller, og rosiner var helt umulig å få tak i. Siden har skillingsbollene blitt laget uten rosiner.

Bollene spises vanligvis hele, men noen foretrekker dem oppskåret med smør og brunost på.

Se også teksten til sangen Skillingsbollevalsen, og hør om hvor store skillingsbollene var før i tiden i følge Salhus Vinskvettens Harde tider.

Skillingstrykk

Skillingstrykk var små trykksaker, som oftest bare et sammenbrettet papirark, som kunne inneholde nyheter, humoristiske, sensasjonelle eller pedagogiske prosatekster, men som i de aller fleste tilfellene var på viseform, såkalte skillingsviser.

Skillingstrykkene dukket opp allerede med de første boktrykkerne. De første trykksakene som ble fremstilt i Norge i 1643 var to visetrykk og en almanakk (Allmanach paa det aar efter Jesu Christi Fødsel 1644). På 1600-tallet var trykkene ofte vakre prakttrykk som vendte seg mot en pengesterk overklasse, men ettersom lesekunsten ble utbredt, ble skillingstrykkene et billig tilbud for vanlige folk. Samtidig begynte de kulturelt interesserte å se ned på disse «vulgære» småtrykkene.

Mange av Petter Dass’ dikt ble solgt som skillingstrykk.

• • •

8skillingsmynt-MLR

8-skillingsmynt fra 1701. Advers: FRID IIII DEI GRAT. Revers: DAN NOR VAN GOT REX. Mynten har jeg kjøpt hos Bergen Mynt og Seddel.

Kilder:
• Wikipedia: skilling
• Store norske leksikon: skilling
• Stovnerporten
• Ordtak.no
ordtak.com
• Lurøy Folkebibliotek
emsoy.com
Wikipedia: Skillingstrykk
• Bergen Off. Bibliotek/Nettbiblioteket: Skillingsbollens dag + oppskrift
• Oppskrift på Bergenske skillingsboller 

• • •

Se også Penger på 1600- og 1700-tallet

• • •

May Lis Ruus 2014

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s