350 år siden slaget på Bergens våg

I dag, 2. august, etter datidens kalender, er det 350 år siden Slaget på Vågen, da engelskmennene og hollenderne utkjempet et stort sjøslag i Bergen. Selv om det skjedde før Lucies tid, er begivenheten nevnt i Nattmannens datter bok 2 (les utdrag under).

Bergenhus festning var med i slaget fordi de måtte forsvare den nøytrale havnen.  (Maleri av Willem van Der Velde)

Bergenhus festning (til høyre) var med i slaget fordi de måtte forsvare den nøytrale havnen.
(Maleri av Willem van Der Velde)

Slaget på Vågen

En flåte på seksti nederlandske skip, flere søkklastet med verdier fra Ostindia, ble forfulgt av engelske krigsskip. De søkte tilflukt i Bergens nøytrale havn.

England og De forente Nederlandene var på den tiden i krig med hverandre, og Fredrik III, konge av Danmark-Norge, var usikker på hvilket land han skulle støtte. Han inngikk i hemmelighet en avtale med engelskmennene om å dele byttet om man angrep skipene.

Denne avtalen rakk ikke frem i tide.

Skisser av slaget på Vågen av Willem van Der Velde

Skisser av slaget på Vågen av Willem van Der Velde

Bergen hadde på denne tiden to festninger ved Vågen: Bergenhus og Sverresborg. Representanter fra begge flåtene snakket med den norske festningskommandanten Johan Caspar von Cicignon og kommandanten for de norske styrkene Claus von Ahlefeldt, som foreløpig bestemte seg for å holde seg utenfor konflikten. Han hadde hørt rykter om den hemmelige avtalen mellom den engelske kongen Karl II og kong Frederik III av Danmark og Norge, men ingen ordre hadde kommet.

I grålysningen den 2. august 1665 la engelskmennene sine skip i en bue ytterst på Vågen. Noen var rettet mot Bergenhus, noen mot skansen på Nordnes og resten mot de nederlandske skutene inne på Vågen. Avstanden mellom nederlenderne og engelskmennene var rundt 300 meter.

Klokken 6 åpent engelskmennene ild, og det hvite nøytralitetsflagget ble heist på Bergenhus. Da Ahlefledt fikk beskjed om at fire av hans soldater hadde mistet livet under engelskmennenes angrep, lot han likevel festningen ta del i kampen på nederlandsk side. Kampen varte i fire timer.

Kampen ble kort og blodig. Kruttrøyken fra festningen, og sterk sønnavind og regn, gjorde det vanskelig for engelskmennene å sikte inn kanonene. Velrettede salver og fra skansen på Nordnes, gjorde at engelskmennene måtte kapitulere og flykte.

En kanonkule sitter fortsatt i veggen på Domkirken i Bergen som minne fra dette slaget.

Kilder: Bymuseet i Bergen og wikipedia

Kolorert stikk av Arnold Bloem (1670)

Kolorert stikk av Arnold Bloem (1670)

Slaget på Vågen beskrives i Nattmannens datter bok 2.

Lucie snudde seg og gikk videre. På en stor mark så hun Fredriksberg festning rage grå og stor mot en overskyet himmel. Festningen hadde blitt bygget etter det store slaget på Bergens våg.

Da Lucie var her med faren, hadde fortet bestått bare av jordvoller. Nå så hun at jordvollene var erstattet med mur. Det så ut som om festningen ikke var ferdig. Et par arbeidsfolk sto i stillaser av tre og arbeidet på muren. Var myndighetene redd for at det samme som skjedde i 1665 kunne skje igjen, siden de rustet opp?

Faren hadde fortalt Lucie om det store slaget. Først ville han ikke si så mye, men hun hadde mast og mast helt til han fortalte det han visste.

England og Holland var i krig, og den eneveldige, men pengelense kong Frederik av Danmark-Norge, hadde avtaler med begge parter. En stor hollandsk handelsflåte var ventet til Europa etter mange års plyndring i Det fjerne Østen. På grunn av krigen med England valgte hollenderne å sette kursen mot det nøytrale Norge. Flåten ankret opp i Bergen og ble godt mottatt. De fem tusen sjømennene som ikke hadde satt sin fot på land på over syv måneder, ble møtt med salutter og åpne skjenkesteder.

Men engelskmennene hadde planer om å angripe hollenderne i Bergen. I København ble det gjort en avtale om at hvis festningen i Bergen holdt seg nøytral, skulle kong Frederik få halve utbyttet. Og det var ufattelige rikdommer det var snakk om. Bunker med kostbare tøyer, hele skipslaster med muskatnøtter, pepper og kanel, og store mengder rå diamanter, rubiner og perler.

Så kom den engelske flåten. De ankret opp like under festningen, og det skapte panikk i byen. Kirkeklokkene kimte, trommeslagerne dro rundt i byen for å samle borgervæpningen, krambodene stengte, og folk pakket sammen verdisakene sine og rømte byen. På Nordnes var vernet kun enkle jordvoller befestet med kanoner og borgersoldater. Da soldatene så hvilke enorme styrker som lå i sjøen foran byen, flyktet de fleste.

Men kongens sendebud om planene rakk ikke frem til Bergen i tide. Kommandantene bestemte at de skulle angripe dem som først løsnet skudd. Og det ble engelskmennene.

Engelskmennene gjorde sitt beste for å unngå ødeleggelser på land. De lot også være å uskadeliggjøre batteriene på Nordnes. Men det var en håndfull soldater igjen til å betjene kanonene, og det var nok. Kulene fra Bergenhus festning og fra batteriet på Nordnes flerret opp de engelske skipene.

Men det var bergensværet som slo spikeren i kisten for de engelske soldatene. Sønnavind og vann pisket utover Vågen og slo kruttrøyken inn på kanondekkene. Engelskmennene skjøt i blinde. Mange kanonkuler bommet på de hollandske skipene og traff byen i stedet. En av kanonkulene boret seg inn i et kirketårn, og mange hus ble ødelagt.

Lucie hadde sittet musestille og lyttet til farens fortelling om slaget på Vågen.

“Kanonkulen sitter fremdeles i Domkirkens murtårn,” hadde faren sagt og pekt i retning av det høye spiret tvers over Vågen, ved Fløifjellets fot.

“Kan vi se den?” hadde Lucie spurt forventningsfullt.

“Ja, det kan vi. Kanskje neste gang vi er på Torget, da kan vi gå bort og se den.”

Men så hadde han fortalt at det var mange som døde, og Lucie hadde blitt trist. På festningen hadde syv menn blitt drept, og seksogtyve såret. Men fem hundre engelskmenn hadde dødd i slaget. Skipene hadde blitt så skadet at de så vidt fløt da de dro. De hadde ankret opp et stykke ute i fjorden, på en øy som het Herdla, for å reparere skadene. Der hadde de plyndret den gamle stenkirken og tatt med seg det som var av verdier.

Budbringeren kom til byen fem dager for sent. Da kommandanten forsøkte å få engelskmennene til å angripe hollenderne igjen, hjalp det ikke. Mens de ventet på forsterkninger, kom det flere hollandske skip som eskorterte ostindia-farerne sine trygt hjem.

Kong Frederik hadde tapt en formue i krigsutbytte, men i Bergen kunne folk puste lettet ut og fortsette sitt vanlige liv.

Et nederlandsk krigsskip avfyrer sine kanoner, fra slutten av 1600-tallet. En tilsvarende salve avfyrt omtrent fra Bergen bys sentrum må ha gjort stort inntrykk på byens innbyggere.  (Maleri av Willem van de Velde II. (Fra Wikipedia))

Et nederlandsk krigsskip avfyrer sine kanoner, fra slutten av 1600-tallet. En tilsvarende salve avfyrt omtrent fra Bergen bys sentrum må ha gjort stort inntrykk på byens innbyggere.
(Maleri av Willem van de Velde II. (Fra Wikipedia))

• • •

350-årsjubileet blir markert med ulike arrangementer. En minneplate ble avduket på Domkirken i dag, en infoplate er satt opp på Bergenhus festning, og Tryggve Fett gjenfortalte en øyenvitneberetning. Det er også en åpnet en utstilling på Bergen Sjøfartsmuseum, og en i Rosenkrantztårnet.

Markeringen har fått sin egen nettside: bergen1665.no, og er ellers omtalt i bl.a. BT, BA, NRK.

Utfyllende informasjon om Slaget på Vågen kan lese på wikipedia.

Slaget på Vågen i Bergen, av Willem van Der Velde (1669)

Slaget på Vågen i Bergen, av Willem van Der Velde (1669)

• • •

May Lis Ruus 02.08.2015

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s