Lucies lille krambod har fått plass i stabburet vi har i hagen. Nå tenkte jeg å invitere leserne på besøk i kramboden, og samtidig en liten vandring gjennom Hope- og Grimstad-skogen.
Det er steder som har inspirert meg i handlingen som foregår når Lucie besøker morsslekten. Jeg tar meg rett som det er en slik skogstur, og nå er den jo på sitt vakreste. Jeg vil gjerne vise det til de som tidvis lever i Lucies verden, og det er godt med en trimtur også. 🙂
Det er en trolsk stemning på Tønnisplassen ovenfor Hope
I første omgang tenkte jeg mandag 16. mai, for det er ikke så mye parkeringsplass her ute på Grimstadneset. Det går ingen busser hit den dagen, så da kan man nok parkere på bussens snuplass, som ligger ikke langt fra der jeg bor.
Sykling er bra, om noen har muligheten til det.
Andre dager kan jeg ta det en ettermiddag/tidlig kveld, slik at man kan ta buss. Det kan vi også gjøre når det ikke er skogsvandring.
Lucies lille krambod holder til i dette stabburet i hagen min
Her er planen min for søndagstur/krambodbesøk:
Kl 12: Vi møtes hos meg på Grimstad (Grimstadvegen 595), og går på tur i Grimstadskogen i retning Hope.
Skogen er nydelig, vakker og idyllisk, med masse hjort (som jeg nesten aldri ser, typisk nok), mosegrodde trær, blomster og blåbærlyng. Det er en grei skogssti, men noen steder er det ofte vått, så man må ha tursko på seg. (Se bildegalleri under).
Vi går oppom «Tønnisplassen» (som jeg kaller stedet) og ser hvor Lucie bodde i bok 23, og engen hvor Olav satte opp nidstang.
Når vi kommer ned fra skogen ser vi Hope gård, som ble ryddet på 200-tallet e.Kr. I middelalderen var det Nonneseter kloster som eide gården. Det eldste av husene er fra 1600-tallet. De er i bruk som bolighus nå, men jeg synes det er fint å se dem likevel.
Ca. kl 13: Vi går ned til Hope og til Hopsviken, der Lucie har vært mange ganger. Om det er mulig, kan vi gå ut på neset.
Så går vi utover mot Grimstad igjen. På veien ser vi Grimstad gård der Salomon Grimstad bor i bøkene. Vi ser også helleren Tippen, som er med i bok 32. Arkeologiske funn viser at den var i bruk allerede i jernalderen.
Så er vi tilbake der vi startet, hos meg.
Hele denne runden tar vanligvis 40-45 minutter, men vi tar det rolig og jeg må jo fortelle litt og vi må se oss omkring.
Kl 14: Vi slapper av ved piknikbordet i hagen, og hvis noen vil kikke eller handle i Lucies lille krambod, kan de det.
De som ikke vil være med på tur, kan komme kl 14.00.
Kl 15: Slutt for denne gang, på tide å stryke skjorter til 17. mai. 🙂
• • •
Hopsviken sett fra Lucies og Ditlefs nes
Jeg oppretter Facebook-arrangement på dette, da minner Facebook oss på det, og jeg får litt oversikt over antall. 10-20 stykker tror jeg er nok. Håper noen vil bli med og se hvor Lucie, Ditlef og Tønnis har trått sine sko! 🙂
Bilder fra Hope-Grimstad-skogen og Hopsviken (klikk for å se full versjon)
Hvis det er interesse for det, kan jeg ta et par ganger til i sommer, trolig tidlig juli og andre halvdel i august. Det får bli litt på sparket og impuls, og jeg lover ingenting. 🙂
Se flere bilder fra Lucies lille krambod på Nattmannens datters Facebook-side
• • •
Alle foto: May Lis Ruus
Nattmannens datter 