Bok 39 – I den siste time

I salg i kiosker og dagligvarebutikker fra 23. januar til 20. mars 2017
Kan også kjøpes etter salgsperioden fra forlagets nettbokhandel
.

Omtale

Det smeller på Rakkerhaugen, og Emme og de tre nattmannkvinnene blir blåst over ende. Med ett forsvinner grunnen under dem, og de frykter at de skal bli begravet under jord og stein. De er tynnkledde, og det er kaldt. Emme ber en bønn om at de må overleve.

«Forsiktig! Det er ikke trygt …» Lenger kom ikke Leopold.
I neste øyeblikk oppfattet Emme at noe rullet forbi henne i stor fart.
Leopold lå på rygg med hendene strakt ut foran seg. Rystelsen sto skrevet i ansiktet hans.
Ava satt og knuget Leopolds jakke i armene som om hun vugget et spedbarn.
«Nei!» skrek Emme idet hun skjønte at Christine hadde falt utfor. «Nei, nei, nei!»

Utdrag

En kråke skrek fra den kullsorte fjellsiden ovenfor dem. Snart fløy det opp flere fugler enn Emme kunne telle. De flakset og sirklet i luften høyt over dem. Hun kjente et kaldt gufs stryke over ansiktet, og gyste. Det var som om kråkene fornemmet noe. Noe var i gjære.

Laurens tok av fra veifaret og inn på et tråkk som ikke så ut til å være mye brukt, for det var nesten gjengrodd. Men Laurens visste nøyaktig hvor han skulle gå.

Sikten var dårlig, men Emme visste noenlunde hvordan det så ut rundt henne. På nedsiden var en skråning som strakte seg ned mot Store Lungegårdsvann. Foran dem var denne grimme utmarken som ikke folk engang brukte som beite for dyrene sine, og på toppen skimtet hun et skogholt.

Alt rundt dem var dødt. Det ulendte underlaget besto av vissent gress som høstregnet og frostnettene hadde slått til bakken. Stive, stikkende kvister rev opp skjørtekanten hennes. Brune bregner gjorde ingen motstand da de ble tråkket på. Laurens bød henne hånden uten et ord, og Emme tok den.

Da de nærmet seg trærne som tronet på toppen, sakket Laurens farten og slapp hånden hennes. Han kikket seg rundt, som om han lette etter noe.

Emme så ingenting uvanlig. Ingen nygravde hull i bakken. Det var vel et godt tegn?

«Hva ser du etter?» Det var som om ordene ble for dagligdagse. De hørte ikke hjemme på dette stedet som var fylt av gru, sorg og død. «Ligger de under her?» hvisket hun.

Laurens så ikke rett på henne, men litt til siden for henne. De grå øynene fortsatte å søke mens han nikket taust.

«Å …» Emme grøsset. Med ett følte hun at de ikke var alene. Likevel var det ikke tegn til en levende sjel noen steder.

«Ava har ikke vært her. Nå står vi på rakkerkulen Nestor brukte mens han bodde på Nordnes.»

«Før dere flyttet til Rakkerhaugen?» Det var en selvfølge, for hun visste allerede svaret.

Laurens svarte ikke. Det var som om han var andre steder i tankene. Emme, derimot, var svært til stede. Hun følte seg mutters alene på det grimme stedet.

«Jeg vil gå opp til skogholtet og se,» sa rakkerdrengen ut i luften.

Han gikk uten å spørre om Emme ville vente eller bli med. Å stå igjen der alene var det siste Emme ville, så hun trakk opp skjørtene og småløp etter ham.

«Vent, Laurens! Vær så snill!» Hun hørte selv at stemmen lød skrekkslagen.

Han stanset og snudde seg mot henne. Ansiktet var alvorlig, og han gjorde ingenting for å berolige henne. Det lot til at alt Laurens kunne tilby av trøst, var en utstrakt hånd, og den var urovekkende klam.

Så snart de kom i ly av de høye granene, var bakken dekket med brune barnåler og kongler. Ingenting vokste der, og selv om Emme visste at hun kunne gå uten en hånd å holde i, klamret hun seg til Laurens likevel. Det føltes trygt. Særlig på et sted som dette, der luften kjentes enda kjøligere, som om de døde sjelene pustet på dem.

Uten et ord slapp han hånden hennes, men selv fortsatte han å gå.

«Hva er det?» spurte Emme andpusten. «Ser du noe?»

Laurens stanset henne med håndflaten. «Bli der du er.»

Selv fortsatte han et stykke til.

Emme skjønte at det var noe galt, akkurat som hun hadde hatt på følelsen en stund allerede.

Det var ikke en lyd å høre, unntatt de nesten uhørlige stegene til Laurens’ såler i den myke skogbunnen, samt kråkene som kretset over dem, som om noen truet matfatet deres. Men det var også en annen lyd … en Emme ikke med sikkerhet kunne definere, enda hun hadde hørt den før.

Fra NorskeSerier

• • •

Noen tilbakemeldinger på Bok 39: 

Monica R: Veldig spennende bok nr 39.😃Gleder meg til nr. 40!

Edel M: Fikk boken på fredag! Hatt en travel helg og lånte bort boken min til naboen! «Det var den beste og mest spennende boken» til nå sa hun😁😻Gleder meg stort til jeg får lest den👍 Hun hadde satt oppe til kl. 5 om natten for å lese👍Det pleier hun aldri å gjøre😘Godt jobbet May Lis Ruus

Berit : Det er en fantastisk serie. Men kjenner på at det er vemodig at det snart er slutt.

Veronica M: Er det virkelig bare en bok igjen? Kommer til å føle at noe mangler i livet. Beste serien forlaget har hatt. Uten tvil.
Jeg tenker at egentlig er antallet sunt. Når seriene blir for lange har de ofte lange dødperioder. Hvor jeg hvertfall ofte lurer på hvorfor jeg orker å lese mer. Men her har det vært spenning fra dag 1. Må bare også få rose deg May Lis Ruus for skildringene dine av historiske fakta og hvordan du fletter dette inn. Jeg er historiker og mektig imponert

Turid M: Da er det bare å vente i spenning på den siste boken

Tanja B: Bok 39 var kjempebra! Grugleder meg til 40. Det blir nok tomt når siste bok er lest. Håper neste serien din også blir fra Bergen og omegn.

Edel O: Gratulerer med flott serie.. blir trist når denne slutter av. Du skriver fantastisk bra.

Liv M: Er halvveis i nest siste bok, er så spennende at jeg nesten ikke klarer å legge den fra meg. Det har vært en utrolig reise å følge Lucie. Begynte på serien fordi mine forfedre bodde i Bergen på 1700 tallet. Har nå fått et godt innblikk i hvordan de hadde det. Så tusen takk 🙂

Liv A: Gratulerer med en fantastisk serie!

Helga K: Den var bare helt utrolig 😀 ❤ Nå er det å vente med «lengsel og smerte» på den siste 😀 Og så må vi snart få vite om neste serie fra deg

Aase N: skal begynne på Nattmannens datter nr 39, e leit at den snart e ferdig, May Lis Ruus skriver utrolig godt !

May-Liss B: venter på siste bok i Nattmannens Datter 😢 Kommer til å bli kjempetrist å avslutte denne FANTASTISKE serien ! Anbefales på det varmeste ❤ Venter i spenning på ny serie fra May Lis Ruus 😉👍

Katrine H: Off dette blir trist 😞😢 håper det blir lykkelig slutt. Hadde vært utrolig bra om det hadde blitt laget film serie av boken 😄

Gro J: Gleder meg til de to siste også. Takk for fine bøker.

Kirsten L: I dag fikk jeg nattmannens datter i postkassa, og jeg klarte ikke å vente med å lese den. Det er igrunnen godt å bli satt tilbake til 1700-tallet av en forfatter som skriver så bra og som er hennes 1 serie på 40 bøker, den siste kommer i Mars. Serien er skrevet av May Lis Ruus, en flott forfatter, med flott innhold.<3

Anita W: Leste ut bok 39 idag ❤ tenk at nå er det bare ei bok igjen 😢❤ jeg er så utrolig glad i denne serien ❤

Marthe F: Fantastisk bok som vanlig, men jeg hater slutten…

Annlaug K: Har ikke lest den ennu, men til betre den er når den slutter, ja da ser eg for meg køen som venter på en ny serie snarest. Det som har imponert meg er at dette er hennes første bok og klarer det hun har klart. En stor aplaus til May Lis.

Siw B: Gleder meg begynne på den 🙂

Hege S: Du May Lis du May Lis vet ikke hva jeg skal gjøre med deg!!!! Denne boken var den desidert beste boken! Hvordan i svarte granskauen skal du kunne avslutte dette i neste bok? Jeg regner med neste bok er på 6-800 sider

Kirsten L: Fikk den i dag jeg også, og leste så øyet ble både stort og vått. Ikke forstår jeg hvordan du kan skrive så bra, og få oss leserne tilbake i tid så godt at man ser det hele for seg. Du er fabelaktig god forfatter. Fantastisk er du 🙂
Etter denne nest siste boken, kan jeg bare si : Sukk hjerte, men brist ikke

Helga K: Dette er mer spennende enn godt er 😀 Tenk på lesere med dårlig hjerte May Lis 😉 Og hvorfor må det gå såååå lenge til siste bok

Nadia: Yohooo endelig fått bok. Jeg har hengt litt etter siden jeg var på ferie i Oktober👍. Men nå har jeg heldigvis fått tatt igjen. Ble akkurat ferdig med bok 39igår… er litt trist at bøkene snart tar slutt…

 

Åse S: Når i all verden mener du man ska sove med en slik SPENNENDE bok. Tror dette MÅ være den mest spennende av ALLE 39. Er ikke ferdig med den for klokken piper jo snart og eg MÅ sove

Mary Ann: Helt enig, leser og leser og leser ❤ ❤

Anne-Britt: Kan nesten ikke vente 🙂

Solveig B: Jippi , ny bok idag 👏👌bare å sette seg godt tilrette i godstolen og kose seg

Anita W: For en utrolig fin tittel på siste bok ❤❤ gruer meg veldig til serien er over ☺ har fulgt Lucie i flere år og føler nesten at hun er ei venninne av meg ❤ dette er min favorittserie nr 1 så det blir trist ❤ tusen takk for at du delte historien din med oss

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s