Berør en stein fra Rakkerhaugen

Det finnes noe igjen av Rakkerhaugen, og man kan både se på og ta på stein derfra.

IMG_6233

Stein fra Rakkerhaugen er murt inn i museets grunnmur. (Foto: May Lis Ruus)

Da Naturhistorisk museum på Nygårdshøyden ble bygget på midten av 1800-tallet, skjøt man bort fjellknausen som som utgjorde knausen der det gamle retterstedet lå. Noen av kampesteinene er murt inn i museumsbygningens grunnmur, og ligger på baksiden av bygget, inne i Muséhagen.

I følge Per Harald Salvesen ved Universitetet i Bergen, er det også synlig fra kjelleren inne i museet. Han sier at det kan se ut som om ikke hele knausen ble skutt vekk da de bygget. Fjellet en del av grunnmuren, og etasjehøyden ut mot veggen er ikke full høyde fordi fjellet fortsatt står igjen. I gamle bilder kan en se at nederste del av grunnmuren var satt i temmelig grove blokker.

(Foto: Knud Knudsen 1865. Marcus ubb-kk-1318-0023h_l)

(Foto: Knud Knudsen 1865. Marcus ubb-kk-1318-0023h_l)

Så neste gang du er på de trakter, gå inn i Muséhagen, se litt på de tre idylliske dammene, som en gang var Rakkerdammen, der mennesker ble kastet uti, mistekt for trolldom.

Gå derfra videre bort til museumsbygningens buete midtdel, og se nærmere på grunnmuren. Det er steiner fra den sprengte Rakkerhaugen. Ta på dem og tenk på nattmennene som en gang levde her.

19 Dragonens hevn

En henrettelse på Rakkerhaugen. (Nattmannens datter bok 19. Illustrasjon: Vebjørn Strømmen)

• • •

Utdrag fra Nattmannens datter bok 19:

«I morgen skal de utføre rakkergjerningen,» sa vekteren dagligdags, som om han snakket om været.

Ordenes betydning gikk langsomt opp for Lucie. «Rakkergjerningen?»

«Det stemmer. Det skal være en henrettelse på Rakkerhaugen.»

«Hen … rettelse?»

Vekteren snudde seg og så inngående på henne. «Ja. Du forstår vel hva jeg mener? En halshugging.»

Hun nikket. «Ja, selvsagt, jeg bare … jeg ble overrasket.»

«Det er en kvinne som skal miste hodet. Mer vet jeg ikke. Arresten er full av fanger, så jeg vet ikke hvem, eller om det er flere enn én.»

«Vet du om hun heter Stinche?» Lucie holdt pusten.

• • •

Bilder: May Lis Ruus 13.02.2016 og Knud Knudsen 1865/MARCUS Billedsamlingens database

Relatert sak: I Lucies fotspor: Rakkerhaugen

• • •

May Lis Ruus 2016

Barnestoler på 1600-1700-tallet

På 1600-tallet hadde stoler blitt alminnelige sitteplasser for voksne. Det tok ikke lang tid før små barn fikk lignende innretninger. 

I barnestolen kunne den lille trygt leke med sine ting på klappbordet som tjente til å spenne henne fast, og var dermed også tryggere for skitt og støv som lå på gulvet.

Barnestol på 1600-tallet (faksimile fra Boken Dagligtliv i Norden i det 16de aarhundrede)

Barnestol på 1600-tallet

 

Det neste fremskrittet var å gjøre barnestolen flyttbar, slik at barnet selv kunne bevege det.

Den første typen gåstoler var laget som et strutteskjørt av spanskrør eller stive vidjer. Vidje er et rotskudd av tre, eller en kvist, som er vridd og behandlet slik at det egner seg til bindemateriale, og var et universalhjelpemiddel med en sentral plass i norsk hverdag frem til midten av 1800-tallet.

Det lille barnet satt fast under armene, og ved å spenne fra med føttene, kunne hun tumle rundt slik hun ville, for fallskjermen gjorde at hun ikke ramlet.

Slike gangkurver brukt i Tyskland i slutten av 1500-tallet, og i Norden på 1600-tallet.

barnestol2

Gåstol i gamledager.

 

 

Gåstolen ble ytterligere forbedret da det ble satt hjul under den, og formen ble gjort firkantet. Åpningen ble foret med myke puter.

I gangstolen på bildet under tok lille Karl den tolvte (1682-83) sine første marsjturer. Han ble senere svenskenes krigerkonge som førte til Den store nordiske krig.

barnestol-gastol-karl12

 

Bildene er faksimiler fra bokverket Dagligtliv i Norden i det 16de aarhundrede

Kilder: Dagligtliv i Norden i det 16de aarhundre • wikipedia

• • •

May Lis Ruus 2016