Bok 10 – fakta

Forsideillustrasjonen til Nattmannens datter bok 10, Sjelefangeren. (Illustrasjon: Vebjørn Strømmen)

Forsideillustrasjonen til Nattmannens datter bok 10, Sjelefangeren. (Illustrasjon: Vebjørn Strømmen)

Bakgrunnsinformasjon om bok 10, Sjelefangeren.

Salgsperiode i butikker er 27. mai til 8. juli 2013. Etter det kan de bestilles blant annet fra forlaget.

Egne saker med tilknytning til bok 10:

ruler-spyd2

Forsiden

Portrettbildene er av Lucie, dragonen og frøken Christence Broch-Wagner.

Miljøbildet på forsiden er fra Stadsporten. Herberget og gledeshuset Emmaus ligger på høyre side, og fattigkirkegården ligger på venstre side bak porten. I midten står den mystiske sjelefangeren.

Her er et bilde fra begynnelsen av 1800-tallet fra samme vinkel. Et gravfølge er på vei til kirkegården mens graveren står og venter mens han støtter seg til spaden. En gammel kone går på gaten og tigger.

Likfølge ved Stadsporten i 1822. (J.F.L. Dreier)

Likfølge ved Stadsporten i 1822. (J.F.L. Dreier)

ruler-spyd2

Scenen på sovesalen med Lille-Anna

Det mest gripende i scenen har elementer av en hendelse fra virkeligheten.

Min mormor hadde to døtre født i 1933 og 1935. I slutten av 1937 ble jente nr. 3 født. Hun het Torgunn. Min mormor lå på sykehuset flere uker etter fødselen, og da var babyen der med henne. Lille Torgunn ble sykepleiernes yndling, for de hadde ikke babyene der så lenge siden mor og barn reiste hjem etter noen dager.

Torgunn i 1937 (privat foto)

Torgunn i 1937 (privat foto)

Men da Torgunn var et halvt år, ble hun alvorlig syk. Hun døde i påsken 1938. Da det gikk mot slutten, satt min mormor og tviholdt på datteren lenge etter at hun hadde sovnet inn. Til slutt måtte familien ta det døde barnet fra henne.

Familien etter begravelsen, påsken 1938. Min tante Ellinor, morfar Trygve, tankte Ruth og mormor Kristofa. (Privat bilde)

Familien etter begravelsen av lille Torgunn, påsken 1938. Fra venstre: min tante Ellinor, morfar Trygve, tante Ruth og mormor Kristofa. (Privat bilde)

Min mor var attpåklatt og ble født etter krigen. Hennes far døde da hun var bare et halvt år gammel, på julaften 1948 av sykdom han fikk under krigen.

Mens jeg skrev den aktuelle scenen, hørte jeg på «Lille Vackra Anna» med Finn Kalvik. Og ikke et øye var tørt.

ruler-spyd2

Allesjelersdag

Allesjelersdag var en minnedag for alle døde, som ble holdt 2. november. Man gikk i forbønn for å lede dem gjennom skjærsilden. Etter reformasjonen, da tanken på skjærsilden opphørte, beholdt kirken dagen til minne om dem som døde for sin tros skyld, martyrene, men det var ikke lenger en helligdag. Derimot var overtroen sterk, og til tross for at det ikke var en helligdag lenger, var det forbundet med ulykke å arbeide denne dagen.

Fra Nattmannens datter 10 (før korrektur, der en setning ble tatt ut)

Canuta var nesten på bristepunktet, siden hun var den eneste som måtte arbeide. Hun skalv på hånden da hun øste melgrøt opp i bollene, og hun var blank i hele ansiktet. Da den siste gutten kom løpende inn i spisesalen og døren smalt igjen bak ham, var det som om alle stivnet. Øyne kikket nervøst rundt seg for å se om noe uvanlig hendte. En sjel som skrek eller hang oppunder taket. Til og med husmor stirret lenge, uten å blunke, mot den stengte døren.

Les mer om allesjelersdag i tidligere blogginnlegg: Sankt Johannisaften og andre helligdager

ruler-spyd2

Tilbakemeldinger på bok 10

Monica A: Bok 10 best av alle!! Leste den ut dagen jeg fikk den. Alle bøkene e knall kanon bra. Men bok 10 med dem åndesjelen tok meg over ende!

Britt Unni: Det er aller beste bok jeg har lest noensinne ❤ Det var noen tårer på slutten av bok nr 10 😉 Terningkast 6 garantert fra meg

Ann-Irene: Terningkast 7 her!! 😉

Lill-Jeanette: har lest ut bok nr 10 allerede og kan ikke vente på neste bok omtrent

Berit: Dette ble den beste boken i serien så langt – det var noe helt spesielt med den. Noen ganger lykkes man 100% med å gi karakterene dybde og troverdighet, og kanskje dette skyldes at det er brukt elementer av virkelige hendelser? Det var en fornøyelse å lese, i alle fall, selv om det var ubeskrivelig trist. Det gjorde virkelig inntrykk. Og tusen takk også for kartet som var på plass. Kjekt å følge med hvor de forskjellige steder ligger i forhold til hverandre.

Marina: Dette er er serie jeg ikke klarer meg uten. Leste akkurat ut bok nr 10. Og gleder meg masse til bok nr 11 kommer ut.

Britt: For en slutt på bok nr 10. Men det var ikke en trist slutt. Du som ikke har lest boka kan berre glede deg, litt trist var der, men det endte godt 😉 Nå går jeg berre å venter på bok nr 11

Mary-Ann: Ferdig med 10 jeg og:) utrolig bra!!!! Og så spennende slutt!! Gleder meg til neste!!!!! Lever meg så inn i bøkene, så fantastisk skrevet:) Glemmer rett og slett tid og sted…

Trollmor Lille: Synes faktisk at den siste boken er den beste hittil:-)

Anita: jeg elsker bøkene du skriver!!

Tina: Etter å ha lest bøkene dine har jeg blitt veldig inspirert. Det er ikke så ofte jeg gråter så tårene spruter over bøker, men helt siden begynnelsen har Lucie vært som en ekte person for meg. Jeg er en stor fan!

Camilla: Ferdig med bok 10 !! 9 bøker rundet på en uke. Kan tro jeg gleder meg til juli 😉  Du er helt fantastisk ! Føler jeg er i historien…

Andine: Hvilken slutt på nr 10, nå venter jeg spent på neste bok 🙂 Å skrive bøker kan du 😀

Hanne-Marit: klarte ikke legge vekk bok nr 10 før eg va ferdig me den …. ;,

Dagny: Den er meget bra. Nettopp ferdig med den!

Karianne: Den er kjempebra 🙂

Vigdis: 10-en lest, så spennende, venter på 11.

Linn: For en slutt på bok nr 10, jeg klarer nesten ikke å vente på neste bok! Absolutt en av mine favoritter, du skriver så jeg selv føler jeg er der!

Eldrid: Jeg syns bok nr 10 var den beste hittil!

Kristine B: Fantastisk bok!! Men visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg på slutten

Turid: Gleder meg til bok 11 🙂

Liv Ø: Nettopp ferdig med bok 9 og 10. Bok 10 var rett og slett utrolig bra! Tar en stund før jeg kommer over hendelsene her …… Nå er det bare å glede seg til neste 🙂

Monica S.: Ferdig med bok 10. En utrolig god serie :0) skulle helst hatt neste bok med en gang, men da hadde nok de her hjemme slete med å få kontakt her :0)

Anne-Bente: Nattmannens datter er en av de beste seriene jeg har lest, holder på med nr 10, jeg griner når jeg leser den, gleder meg til nr 11 ❤ Syntes alle bøkene er spennende, men nr ti var best. Nå gleder jeg meg til bok nr 11, fantastisk serie

Hege: gu, kor lenge det e til 8.juli :((

Mona: holder på med bok i dag 🙂 herlig lesing:-)

Hanne-Marit: Fikk boka i dag, og glede meg allerede t bok nr 11

Mona: Skal gå og kjøpe bok nr. 10 nå. Gleder meg :)))))))))

Heidi: Jeg elsker å lese nattemannens datter, gleder meg til bok nr 11 kommer

• • •

May Lis Ruus, 3. juni 2013

Sankt Johannisaften og andre helligdager

Hvordan så året ut for Lucie og de andre? Hadde de flere eller færre fridager enn vi har nå? Og visste de til enhver tid hvilken dato og hvilket år det var? 

Fra 1600-tallet av gikk man bort fra den gamle evighetskalenderen, primstaven. Istedet ble svenske og danske almanakker brukt i Norge. Almanakken var en populær bok, med stor utbredelse. Mange steder var Bibelen og almanakken de eneste trykksakene man hadde i huset, og den samme urokkelige tiltro ble festet til begge.

Årstall var ikke så viktig, for begivenheter ble tidfestet etter store hendelser, som året etter den store flommen, før eller etter et uår eller en snevinter. Hendelsene det dreier seg om var som regel lokale.

MERKEDAGER

I 1701 var de gamle katolske helligdagene fremdeles i bruk. Navnene på helligdagene kom fra helgentroen, og selv etter avskaffelsen av den katolske lære, ble navnene beholdt.

Det fantes mange dager som hadde sitt eget navn, noen var merkedager og andre var helligdager. Noen av merkedagene var gaukedagen (12. mai),  bjørnevåk (22. mai), Kolbjørn med laksen eller Kolumbamesse (9. juni), De ti tusen riddere (22. juni), syftesok (2. juli), syvsoverdagen (27. juli) osv. (Kilde: Caplex. Se også full oversikt over merkedager og helligdager Wikipedia.)

HELLIGDAGER

I Lucies tid var det 21 helligdager. De hadde kanskje flere helligdager enn vi har nå, men det var strenge regler for hvordan dagene skulle tilbringes. Helligdagene skulle tilbringes i kirken og til bønn.

Først i 1770 ved festdagsreduksjonen ble dette forandret. Da ble halvparten av høytidsdagene fjernet (se liste under), og bare elleve gjensto. Grunnen til at så mange ble fjernet, var at «selv om helligdagene hadde et gudelig øyemerke, er de dog mer blitt anvendt til lediggang og laster enn til sann gudsdyrkelse.» Derfor skulle man også i Danmark-Norge bruke dagene til arbeide og nyttige gjerninger.

I tillegg til helligdagene vi fremdeles har, hadde Lucie & co også disse helligdagene:

  • Helligtrekongersdag, 6. januar.
  • Kyndelsmesse, 2. februar (halvgått vinter).
  • Maria Bebudelsesdag, 25. mars.
  • Tredje påskedag.
  • Tredje pinsedag.
  • St. Hansdag, 24. juni.
  • Maria Besøkelsesdag, 2. juli.
  • Mikkelsmess, 29. september (tid for høstonn)
  • Allehelgensdagen, 1. november
  • Tredje juledag

(Kilde: Wikipedia)

• • •

Sankt Johannisaften 1701 ved Lungegården, ved Lille Lungegårdsvann. (Illustrasjon: Vebjørn Strømmen, utsnitt fra forsiden på Nattmannens datter bok 4)

Sankthans

I bok 4 er det sankthansfeiring for børnelemmene og de løse kvinnene på Manufakturhuset. På den tiden het sankthansaften Sankt Johannis-aften, i følge et bilde laget af J.F.L. Dreier. Sankt Hansdag var tredje juledag, i følge Danmark og Norges Kirkeritual av 1685: «På Skt. Hans dag, som falder tredje juledag, …» (Kilde)

Om sankthans, fra Wikipedia:

Sankthans, sankt hans, jonsok eller midtsommer er en kirkelig høytid til minne om døperen Johannes’ fødsel. Dagen feires den 24. juni og er oppkalt etter døperen Johannes’ danske helgennavn, St. Hans. Dagen var helligdag inntil 1770 da den ble avskaffet ved festdagsreduksjonen. «Jonsok» kommer av jónsvaka, som er norrønt og betyr «våkenatt for Jon» (en annen variant av Johannes). 

Sankthansaften feires 23. juni, kvelden før høytidsdagen, på samme måte som for eksempel jul-, påske- og pinseaften.

Sankthansfeiringen er knyttet til gamle, før-kristne midtsommertradisjoner som har blitt markert på ulikt vis over hele Nord-Europa, oftere som en folkelig midtsommerfest enn en kristen høytid.

Sankt Johannisaften i Bergen (J.F.L Dreier 1818)

• • •

«Allesjelersdag kom, og det var ingen vanlig onsdag. Lemmene fikk sove til klokken syv. De måtte gå i bedehusklærne. I morgenbønnen talte husmor om dem som hadde dødd for sin tro. Men det var ikke en helligdag, selv om alle behandlet dagen som det. Det var som om folket tok sine forholdsregler til tross for at Kirken og den eneveldige kongen sa at dette var en dag som alle andre.»

Fra Nattmannens datter, en kommende bok

Helgemesse/allehelgensdag (1. november)

I Lucies tid var dagen alltid på 1. november, og det var en halv helligdag. Helgemesse, eller allehelgensdag var innstiftet fordi noen helgener ikke hadde fått sin egen messedag. På primstaven var det blant annet en omvendt båt fordi skipsfarten skulle opphøre foran vinteren. Ved festdagsreduksjonen i 1770, ble halvparten av helligdagene avskaffet, og helgemesse ble flyttet til første søndag i november. (Kilde)

Allehelgensdag heter på engelsk All Saints day eller All Hallows day, og noen av skikkene i forbindelse med allehelgensaften 31. oktober, Halloween, overlever i folkelige tradisjoner, men på grunn av deres tilknytning til ånder og spøkelser blir de av mange i dag feilaktig assosiert med Alle Sjelers dag 2. november. (Kilde)

Alle sjelers dag (2. november)

Tradisjonen sier at man på denne dagen ikke skulle slå hardt med dørene, for da kunne en sjel komme i klemme. Noen steder var det forbudt å spinne garn på denne dagen. Man skulle også vokte seg vel for å arbeide på denne dagen, da slikt kunne være forbundet med uhell. Overtroen var også forbundet med straff fra sjelene i skjærsilden, som kunne vise seg på jorden og hjemsøke dem som hadde gjort dem urett mens de levde. (Kilde)

Dagen ble etter reformasjonen slått sammen med allehelgensdag slik at allehelgensdag nå er til minne om alle døde i protestantiske land.

Allehelgensdag var til minne for alle de helgener som ikke hadde fått sin egen messedag. (The Forerunners of Christ with Saints and Martyrs (about 1423-24), National Gallery, London (fritt))

• • •

Sankta Lucia (13. desember)

Luciadagen var ikke en helligdag eller en merkedag. Ifølge legenden led den unge piken Lucia martyrdøden i Syrakus under Diokletians kristenforfølgelser i 304. Hun var lovet bort til en hedensk mann, men nektet å gifte seg med ham fordi hun selv var kristen og hadde lovet å leve hele livet som jomfru. Hun ble drept etter et langt og grusomt martyrium der hennes forfølgere først forsøkte å sende henne til et horehus, deretter å brenne henne (troen beskyttet henne i begge tilfelle) og så stakk ut øynene hennes (men hun fikk straks et nytt par). Til slutt lyktes de i å ta livet av henne med et sverdstikk.

Lucia har vært en populær helgen i den katolske verden. Særlig påkalles hun mot øyensykdommer, og hun er dessuten skytshelgen for både øyenleger og elektrikere.

Navnet Lucia har samme språklige rot som det latinske ordet for lys. I vår del av verden forbindes Lucia derimot med et motsatte: Lyset som er blitt borte. Lysets Lucia er blitt til den truende skikkelsen Lussi, dagen hennes faller sammen med det dypeste vintermørket. Helgenen som fikk øynene stukket ut, ble forvandlet til et mørkets vesen. Folketradisjonen sa f.eks. at etter Lussidagen måtte barna ikke være ute når det var blitt mørkt, da kunne de bli tatt av onde makter.

Slik den feires i Norge i dag, er Luciafesten egentlig en svensk tradisjon. Det etter hvert så velkjente Lucia-verset «Svart senker natten seg …» er opprinnelig italiensk, skrevet omkring 1850 og senere oversatt til svensk av Arvid Rosén (1895-1973). Den norske versjonen er basert på den svenske. Her skildres nettopp kampen mellom lyset og vintermørket og kanskje kan denne teksten sees som uttrykk for at de to eldre tradisjonslinjene har smeltet sammen.
(Kilde: Merkedager og tidsforståelse i norsk folketradisjon, UiO)

• • •

SKRIVEMÅTER

Året: I Lucies tid ble året og datoer og år skrevet på følgende måte:
Den ellevte Novembris år etter Kristi fødsel ett tusen syvhundre og ett = 11. november 1701.
(Kilde: Chr. Vs danske lov/lutherdansk)

Månedene: I kirkebøkene – som alle prester etter loven skulle ha for skrive opp døpte, konfirmerte, gifte og begravde – ble månedene skrevet på latin.

Måndene het: Januarius, Februarius, Martius, Aprilis, Maius, Junius, Julius, Augustus, September, October, Novembris, December. (Kilde)

• • •

MÅNEFASER

Når det i Nattmannens datter står at det er fullmåne eller nymåne, så var det det på den datoen, i hvert fall i følge en matematisk utregnet kalender for 1701. Når jeg skriver, er alle dagene og datoene notert i margen i mitt eget dokument. Disse bryr jeg ikke redaktørene med, men jeg sender med et resymé til dem der de ser hva som skjer på den og den dagen. I teksten prøver jeg å flette inn dag der det er naturlig, og innimellom skriver jeg hele datoer slik at leseren skal ha litt oversikt over når handlingen foregår.

Se kalenderen for 1701

• • •

May Lis Ruus 3. september 2012, oppdatert 3. november 2012