Virkelighetens Lucie og Lykke

Selv om personene i Nattmannens datter er oppdiktet, kommer elementer og navn fra historiske kilder. Slik som med Lucie-navnet. Det finnes en historisk Lucie som forelsket seg i en mann som heter Lykke, men den kjærlighetshistorien var ikke lykkelig.

Lucie-navnet fant jeg da jeg leste om den virkelige forstanderen ved Manufakturhuset, Jacob von der Wida. Han hadde en datter som het Lucie og en annen het Adelis. I slekten har vi en Adelus, og den skrivemåten hadde jeg først tenkt å bruke, men det passet ikke så godt med Lucie, så da ble det med i. Adelus-en vår var gift med Thomas Hansen Ruus, og ble oldemor til den virkelige forstanderfruen, Anna Stud Lauritsdatter.

Også Canuta har jeg funnet i Jacob von Widas slekt.

Andre kilder til navn er fra dokumenter om Vincens Lunge, adelsmannen som eide Lungegården, det som før var Nonneseter kloster. I Vincens Lunges historie finnes både en Lucie, en Lykke og to Galle.

Vincens Lunge giftet seg med den danske dronningens hoffdame, Margrete Nilsdatter, datter av Fru Inger til Austrått. Margrete hadde tre søstre. En av dem het Eline, og hun giftet seg med Nils Lykke.

Nils Lykke hadde god kontakt med erkebiskop Olav Engelbrektsson, mens Fru Inger og erkebiskopen var uvenner. Lykke fikk meglet fred mellom de to i 1530.

Eline døde i 1532, og hennes søster Lucie flyttet inn til Lykke for å hjelpe med de nå morløse barna. Lucie og Lykke ble forelsket i hverandre. Dette var blodskam i følge katolsk kirkerett, fordi de var svoger og svigerinne (selv om Lucie bare var søsteren til Lykkes avdøde kone). Nils Lykke søkte flere ganger sin venn erkebiskopen om dispensasjon til å gifte seg med Lucie, men fikk avslag.

Lucies mor fru Inger var ubøyelig, og ville ikke hjelpe datteren og sin svigersønn til å få tillatelse til å gifte seg. Også Vincens Lunge støttet Fru Inger. Men det ulovlige forholdet fortsatte, og Lucie og Lykke fikk en sønn sammen. Nils fikk Storfosen gods av Fru Inger, og dit tok han med seg sønnen han hadde med Lucie. Men barnet døde etter kort tid.

Nils arvet stillingen som lensherre over Sunnmøre, Nordmøre og Romsdalen, og følte seg sannsynligvis truet, for han begynte å befeste Storfosen. Voller og graver ble kastet opp rundt hovedgården, og allmuen ble tvunget til strengt pliktarbeid.

Vincens Lunge og andre riksråder utnyttet det ulovlige forholdet Nils Lykke hadde til Lucie, i sin kamp om makten. Vincens Lunge påsto at erkebiskop Olav Engelbrektsson beskyttet Nils Lykke, og la hans skjebne i erkebiskopens hender.

Erkebiskop Olav var innstilt på at Nils Lykke skulle bli benådet. Men fordi Nils hadde gått over til den lutherske lære og støttet kong Christian 3, ombestemte erkebiskopens seg. I juni 1535 kom hans væpnede menn til Storfosen. Det ble kamp, og Nils Lykke ble arrestert og ført til erkebiskopens borg Steinviksholm.

Nils ble dømt til døden av en rett på 24 mann. Men fangen kunne ikke henrettes før Norges riksråd hadde dømt i saken. Fru Inger ba om at svigersønnens liv skulle skånes mot at han lovet å ikke gifte seg med hennes datter Lucie. Men slik gikk det ikke.

Før riksrådet hadde dømt i saken, lot erkebiskopen Nils Lykke bli røkt ihjel på Steinvikholm julaften 1535. I erkebiskopens kunngjøring het det at dette var hendt som straff for hans forbindelse med Lucie, og ikke som et ledd i et politisk maktspill.

Lucie ble straffet med kirkelig bot for sitt syndefulle forhold, og hun ble gift med Jens Bjelke. Da erkebiskop Olav våren 1537 forlot Norge, tok han med seg en rekke kostbarheter som tilhørte Nils Lykke. Fru Inger forsøkte å få verdiene tilbake på vegne av Lykkes to gjenlevende barn som han hadde med Eline. I 1552 overførte Fru Inger Austrått-borgen til Lucie og hennes mann Jens Bjelke.

Lucie Nilsdatter omkom i 1555 sammen med sin mor Fru Inger under en seilas til Sunnmøre.

Austrattborgen (CC-lisens, Wikipedia)

Austråttborgen (CC-lisens, Wikipedia)

Jeg er glad jeg ikke har tenkt til å skrive en så ulykkelig kjærlighetshistorie. 🙂

I 2014 besøkte jeg Austråttborgen, som jeg senere tok med i handlingen i bok 32.
Se egen sak med bilder derfra.

• • •

Kilder/Les mer: Store norske leksikon: Niels Lykke • Nils Lykke, Wikipedia • Lucie Nilsdatter, Wikipedia • Store norske leksikon: Vincens Lunge • Lokalhistoriewiki: Vincens Lunge • Wikipedia: Inger til Austrått • Norske slott og herregårder • Wikipedia: Olav Engelbrektsson

May Lis Ruus 16.01.2013

Forstanderfruens forvirrende familietre

Hva om dine stesøskens far er din mors onkel og denne onkelen var gift med din stemor før hun giftet seg med din far? Og din mormor er søsteren til stesøsknenes far, og dine  oldeforeldre er de samme som dine stesøskens besteforeldre. Slik var det for den virkelige forstanderfruen ved Manufakturhuset, Anna Lauritzdatter Stud.

Hun har flere forbindelser til min slekt, og vi har samme stamfedre. Hun var 7. ledd og jeg er 15. ledd, og vi har felles 4. ledd. Hennes mormor Karen var søsteren til Maren i vår gren.

Annas oppvekst går dagens familiekonstellasjoner en høy gang. Hun vokste opp i en barneflokk av stesøsken, halvsøsken og helsøsken som bestod av 9 barn. Det er fem mennesker som har giftet seg med hverandre og tre av dem hadde to ekteskap hver.

Jeg har gravd litt i kaoset:

Annas mor er Johanna Pedersdatter Montagne (ca. 1635-1670). Hennes far er mer usikker. Ut i fra navnet, er Annas far enten byråd Knud Stud som hun har navn etter, eller borgermester Lauritz Sørensen Brøgger som hun er omtalt som datter av. Begge var gift med Annas mor, Johanne. Det ser ut som om Johanna ikke fikk barn med sin første mann, Knud, men hun kan ha tatt etternavnet hans (ikke vanlig, men det har forekommet i vår slekt at også mannen tar sin kones slektsnavn), og dermed fikk datteren Anna Stud-navnet.

Det er også en mulighet at Annas far Knud Stud døde da Anna var spedbarn, slik at Anna vokste opp med morens nye mann, Lauritz, og dermed fikk begge mennenes navn.

Men så dør moren når Anna er ganske liten (kanskje 2-3 år), og nåværende far (biologisk eller stefar), Lauritz, gifter seg igjen med Christine Mechlenburg. Hun hadde vært gift før og har 5 barn med sin forrige mann, Hans Thomassen Ruus. Han var også Annas grandonkel. I tillegg til de fem stesøsknene som er noenlunde jevngamle med Anna, får Lauritz nå tre barn til med sin nye kone. Anna får tre Brøgger-halvsøsken (eller stesøsken), i tillegg til de fem Ruus-stesøsknene.

Lenger tilbake i slekten er Anna oldebarn av Thomas Hansen Ruus, barnebarnet til den Thomas som innvandret fra Nederland, og han som også vår gren stammer fra. Anna er som nevnt 7. ledd av det vi kan føre slekten tilbake til. Det 5. leddet var søsken; Karen, Maren og Hans. Karen er Annas mormor, Hans er Annas stesøskens far, og Maren er den min gren går videre med.

Men Annas stemor Christine Jonasdatter Mechlenburg som hennes far/stefar giftet seg med, hadde to søsken; Jens Mechlenburg og Margrethe Mechlenburg. Jens’ sønn giftet seg med Annas stesøsters datter Margrethe Smith. Og Margrethe Mechlenburg giftet seg med Hans Hansen Smith som ble adlet Lillienskiold og som ble mor til Else som eide det første slaveskipet i Danmark-Norge. Hun var gift med tolleren Peder Pedersson Stud og da kommer vi tilbake til Ruus-slekten igjen, for han var sønn av den før nevnte Karen Thomasdatter Ruus, Anna Studs mormor.

Det er ikke lett å følge med i svingene!

Illustrasjon: Thinkstockphoto.com

Kilder: Yngve Nedrebø (Statsarkivet i Bergen), Per Nermo/nermo.org, Digitalarkivet, Stromsnes Genealogy, look.no, Bergensposten 2003, Wikipedia, BerGIS.uib.no

• • •

Fakta og fiksjon i Nattmannens datter: Forstanderfruen i serien er oppdiktet, men kommer fra noenlunde samme sosiale lag som den historiske forstanderfruen på samme tid. Det er interessant å se nærmere på de historiske personene og de små gløttene av innsyn vi får i deres liv.

Det er usikkert om forstanderen og hans kone bodde i det som er omtalt som forstanderboligen. Det er mulig at huset ble bygget som en forstanderbolig da Børne- og Tugthuset (Manufakturhuset) ble oppført, men det kan også ha blitt brukt som forstanderbolig senere da Manufakturhuset ble en ren straffeinstitusjon.

Det er likevel ikke umulig at Jacob von Wida de første årene bodde i huset som ligger nærmest Manufakturhuset. Han var av en velstående familie ved slekt og ekteskap, og selv om huset ikke er stort i dagens målestokk, kan det likevel ha vært stort nok for et ektepar og deres tre døtre. Det som er fakta, er at von Wida i 1711 hadde fått bygget seg et nytt hus på sørsiden av Lille Lungegårdsvann, ikke lagt fra Manufakturhuset og det antatte forstanderhuset.

• • •

May Lis Ruus 2012