3 Den som vender tilbake – fakta

Nattmannens datter 3 – Den som vender tilbake

De første kapitlene i denne boken er de som har påvirket dagliglivet mitt mest mens jeg skrev dem. De ble skrevet over fire dager, og jeg var gretten og sur mens det pågikk. Først da saken fikk sin løsning, kunne jeg slappe av og bli meg selv igjen. Det var noen selsomme dager!

Skisse til bok 3. Illustrasjon: Vebjørn Strømmen

• • •

Her er litt bakgrunnsinformasjon om handlingen og stedene i bok 3.

• • •

Krittpiper

Tidlig på 1500-tallet kom tobakksplanter til Europa og etter hvert kom krittpiper i masseproduksjon. De ble laget av leire som inneholdt lite jern, slik at de ble hvite. Pipene var rimelige, men skjøre, og ble brukt til de knakk. De er er ofte å finne på sjøbunnen og i bymiljø i lag som dateres fra 1600- til 1850-tallet.

«Alle» røykte, både menn, kvinner og barn, og det var datidens folkelige luksus. Frem til midten av 1700-tallet ble krittpipene importert, men etter 1750 kom det norske produsenter på banen. Man klarte også å få importforbud av krittpiper. En av produsentene, Jacob Boy’s fabrikk, som ble startet på Bragernes i 1751 var den største i Norge, og kunne lage ca. 1,5 millioner piper pr. år. (Kilder: nrk.no • Krittpiper)

Krittpipen med det utskårne ansiktet som Lars, Elisabetta og Serine har hatt. (Foto: May Lis Ruus)

• • •

Ringen og blomstene

Slik så den ut, buketten med liljekonvall som var omsluttet av en ring!

Foto: May Lis Ruus

• • •

Gobelinet

Et gobelin eller gobeleng er et vevet bilde.

Navnet Gobelin kommer fra en slekt av tekstilfargere som eide tomten som ble brukt til å bygge den første fabrikken til maskinell framstilling av billedvev, gobelinteknikk. Fabrikken ble igangsatt i utkanten av Paris i 1662. Etter som profesjonelle og kjente billedkunstnere laget kartonger til verkene, ble industrien i perioder ganske omfattende. I dag drives kun produksjon i liten skala til franske offentlige institusjoner. Navnet brukes nå om alle billedtekstiler som bruker denne teknikken, uavhengig av opphavssted. (Kilder: Wikipedia: Gobelin og Wikipedia: gobeleng)

Da jeg lette etter et motiv som Lucie skulle veve for dragonen, ble jeg fascinert av dette bildet som illustrerer legenden om Lady Godiva. Jeg kjøpte til og med dette gobelinet fra USA. Fargene, stemningen og sårheten viser på en nydelig måte historien om hustruen til den tyranniske landsbyherskeren som utnytter sine undersåtter.

Bildet dragonen vil at Lucie skal veve for ham, er fra middelalderlegenden om Lady Godiva. Se egen artikkel.

‘Lady Godiva’ (1898) John Maler Collier (1850-1934).

• • •

Sverresborg

Sverresborg 1821 (J.F.L. Dreier, fritt)

• • •

Gravkrypten og benhuset er ikke autentisk beskrevet utifra Domkirken i Bergen, siden den er murt igjen, men er bygget på beskrivelser av krypten i Domkirken i Kristiansand og andre gravkrypter fra midten av 1600-tallet til slutten av 1700-tallet.

• • •

 Tekster i boken: 
  • Kap. 3: Thomas Kingos Aandelige Siunge-Koor, I. fra 1674

• • •

Bok 3 Den som vender tilbake er i salg fra 6. august til 17. september 2012.

• • •

May Lis Ruus 2012

Gravkrypter og benhus

Gravkrypter og benhus

«Ingen åbner nogen grav, enten i kirken, eller på kirkegården uden kirkeværgernes tilladelse, ej heller må nogen begrave sine døde stilletiende uden præstens tjeneste med at kaste jord derpå; men de skal give ham det tilkende, og da bestille ligprædiken hos ham, hvis de ønsker det.»

Fra Danmarks og Norges Kirkeritual 1685, 9. kapittel

Oversikt over begravelser i krypten i Kristiansand Domkirke (Tegning fra Arkeologi i nord)

På 1600- og 1700-tallet kunne de som hadde råd til det,  begrave sine døde under kirkegulvet, i gravkrypten. En plass her kunne koste 50 rigsdaler, og til sammenligning kostet en plass på kirkegården utenfor kirken 2 rigsdaler. Det var en viktig inntektskilde for kirkene, men plassen var begrenset. For at nye begravelser skulle kunne finne sted, ble gamle graver ryddet innimellom. Skjelettene etter de gamle likene ble da plassert i benhus. Det kunne være en separat bygning på kirkegården, eller i et oppmurt kammer i selve gravkrypten.

I noen benhus var knoklene på utstilling, mens de andre steder var skjult. Forestillingen om kjødets oppstandelse på den ytterste dag var årsaken til den ærbødighet man viste disse knoklene. Men i bunn og grunn ble knoklene plassert der for å få plass til nye begravelser.

Les også: Krypten under Kristiansand domkirke

 

I Bergen

Domkirken hadde begravelser under kirkegulvet frem til ca. 1800, da alle gravene ble slettet og inngangen ble murt igjen.

Også Korskirken har hatt gravkrypt eller benhus: «I 1758 fikk kirken et nytt benhus, visstnok identisk med tilbygget som ennå finnes ved tårnets nordside. I 1806 nevnes «et muret Material hus paa Taarnets nordre side tillige med Benhuset». En innmurt plate av kleberstein med dødninghode i relieff og årstallet 1713, kan stamme fra et eldre benhus eller gravkapell.»

Inne i Korskirken fantes i 1600-årene ifølge Edvardsen «tyve adelslik som i mange år har stått over jorden». (Kilde: norgeskirker.com)

Nykirken i Bergen. (Foto: Wikipedia, David40226543, lisens: CC/GNU)

I Nykirken på Strandsiden ble deler av kjellerne fra den gamle erkebispegården tatt i bruk som gravkjeller fra 1637.

Følgende hendelse kan trolig knyttes til dette stedet: I 1640 ble to gutter, 12 og 14 år gamle, beskyldt for å ha forårsaket en større brann i byen og fengslet i en kjeller under Nykirken. De satt der det meste av sommeren og høsten, da lot man dem slippe fri «formedelst deris Ungdoms Aars skyld».

Etter hvert kom det til murte gravkjellere, som var oppført på privat bekostning. Da kirken brant i 1756 bygget man en ny kirke over gravkjelleren. Gravkjelleren havnet dermed under kirken men med inngang utenfra. En stund fantes det flere gravkjellere under kirken, på sjøsiden, og ned mot sjøen.

Mot slutten av 1700-tallet avtok ordningen med å begrave folk under kirken, og de fleste steder ble kjellerne ryddet og likene ble begravet på kirkegården.

Det er mulig å komme inn i Nykirkens krypt med en kirketjener for kr. 600,- Rommet under kirken har rester av erkebispegårdens murer. En middelaldersk portal fører inn i kirkens tidligere gravkjeller. Hellene som ligger på på gulvet er fra 1600-tallet. Det står noen et stort kors og noen gamle gravsteiner fra 1700- og 1800-tallet der nede, men alle gravene er slettet.

Krypten under Nykirken. Murene er rester av den gamle erkebispegården, som var erkebispen i Trondheims residens i Bergen. Herfra ble det drevet handel, og mye av kjellerne fungerte som lager for varer. (Foto: May Lis Ruus)

Detalj fra jernkorset som står i krypten. (Fotograf: Silje K. Robinson, gjengitt med tillatelse.)

Et hulrom i Nykirkens krypt. Slik ser jeg for meg at benhuset Lucie var innesteng i, så ut utenfra. (Foto: May Lis Ruus)

• • •

Capela de Ossos i Faro

Capela de Ossos i Faro, Portugal er et benhus som består av skjelettene og hodeskallene til 1245 munker av carmelittordenen.

Over inngangsdøren står det: «Stopp her og tenk på hvilken skjebne som vil ramme deg – 1816». Dette er imidlertid ikke et benhus hvor de ryddet kirkens kjeller for å få plass til nye begravelser, men en utstilling av skjeletter. Benhuset ble bygget i 1816 av knokler fra nærliggende kirkegårder for å formidle tanken om at livet er forgjengelig og at det er viktig å leve et godt liv.

Capela de Ossos i Faro, Portugal (Foto: May Lis Ruus og Hugo Blindheim)

• • •

Kilder: Danmarks og Norges Kirke-ritual 1685 • Skramstad.no • wikipedia: ossuarium • portugalvisitor.com •  kulturarvvestfold.no: Gå over lik på Tønsberg Torv • Nykirken – en innføring • Arkeologi i nordnorgeskirker.com

• • •

May Lis Ruus 2012