Berør en stein fra Rakkerhaugen

Det finnes noe igjen av Rakkerhaugen, og man kan både se på og ta på stein derfra.

IMG_6233

Stein fra Rakkerhaugen er murt inn i museets grunnmur. (Foto: May Lis Ruus)

Da Naturhistorisk museum på Nygårdshøyden ble bygget på midten av 1800-tallet, skjøt man bort fjellknausen som som utgjorde knausen der det gamle retterstedet lå. Noen av kampesteinene er murt inn i museumsbygningens grunnmur, og ligger på baksiden av bygget, inne i Muséhagen.

I følge Per Harald Salvesen ved Universitetet i Bergen, er det også synlig fra kjelleren inne i museet. Han sier at det kan se ut som om ikke hele knausen ble skutt vekk da de bygget. Fjellet en del av grunnmuren, og etasjehøyden ut mot veggen er ikke full høyde fordi fjellet fortsatt står igjen. I gamle bilder kan en se at nederste del av grunnmuren var satt i temmelig grove blokker.

(Foto: Knud Knudsen 1865. Marcus ubb-kk-1318-0023h_l)

(Foto: Knud Knudsen 1865. Marcus ubb-kk-1318-0023h_l)

Så neste gang du er på de trakter, gå inn i Muséhagen, se litt på de tre idylliske dammene, som en gang var Rakkerdammen, der mennesker ble kastet uti, mistekt for trolldom.

Gå derfra videre bort til museumsbygningens buete midtdel, og se nærmere på grunnmuren. Det er steiner fra den sprengte Rakkerhaugen. Ta på dem og tenk på nattmennene som en gang levde her.

19 Dragonens hevn

En henrettelse på Rakkerhaugen. (Nattmannens datter bok 19. Illustrasjon: Vebjørn Strømmen)

• • •

Utdrag fra Nattmannens datter bok 19:

«I morgen skal de utføre rakkergjerningen,» sa vekteren dagligdags, som om han snakket om været.

Ordenes betydning gikk langsomt opp for Lucie. «Rakkergjerningen?»

«Det stemmer. Det skal være en henrettelse på Rakkerhaugen.»

«Hen … rettelse?»

Vekteren snudde seg og så inngående på henne. «Ja. Du forstår vel hva jeg mener? En halshugging.»

Hun nikket. «Ja, selvsagt, jeg bare … jeg ble overrasket.»

«Det er en kvinne som skal miste hodet. Mer vet jeg ikke. Arresten er full av fanger, så jeg vet ikke hvem, eller om det er flere enn én.»

«Vet du om hun heter Stinche?» Lucie holdt pusten.

• • •

Bilder: May Lis Ruus 13.02.2016 og Knud Knudsen 1865/MARCUS Billedsamlingens database

Relatert sak: I Lucies fotspor: Rakkerhaugen

• • •

May Lis Ruus 2016

Bordell på Nøstet blir museum

Strøket Nøstet i Bergen vokste frem på 1600-tallet som følge av industri. De som bodde der, var fiskere, fløttmenn, sjøfolk og arbeidere ved reperbanene og tobakksspinneriene. Samtidig ble Nøstet det nye arbeidsstedet for gledespikene som tidligere hadde holdt til i Øvregaten. En rekke bordeller åpnet her, og de var offentlige, altså lovlige.

Et av gledeshusene som på 1800-tallet het Vestindien, skal nå gjenåpnes som museum. I en nylig restaurert husrekke fra 1600-tallet skal det bli et kultursenter med utstillinger, kafé og pub, teaterscene og hybler for kunstnere.

Lørdag 26. september kl. 11.00 skal det være offisiell åpning av bordellmuseet i Nøstegaten 41.

To skjøger og en kunde på bordellet Vestindien. Foto: Roger Iversen

To skjøger og en kunde på bordellet Vestindien. Foto: Roger Iversen

På åpningen blir det foredrag av tidligere statsarkivar, historiker og forfatter Christopher John Harris og historiker Gro E. Bastiansen fra Universitetet i Bergen.

Det blir også papegøyeskyting (bilde av en papegøye på blink), og kåring av Fuglekonge og -dronning. Dette var et spill hanseatene drev med i middelalderen, og jeg har skrevet om det i Nattmannens datter, og vi så også papegøyeskytekonkurranse i NRKs realityserie, Anno 1764.

Dessuten blir det tildeling av stambord på Vestindien. Kry har jeg takket ja til den ære det er å få messingskilt med navnet mitt på et av bordene. For jeg har vært inne i disse husene gjennom Lucies øyne – i Nattmannens datter bok 4 og bok 24, og den nylig ankomne Kirsten kjenner også gledeshusene fra innsiden.

Tekst og bilder om tilværelsen på bordellene er samlet av historikerne Christopher John Harris og Gro E. Bastiansen. (Foto: Roger Iversen)

Tekst og bilder om tilværelsen på bordellene er samlet av historikerne Christopher John Harris og Gro E. Bastiansen. (Foto: Roger Iversen)

Jeg sammenligner bordellmuseet i Bergen med åpningen av nattmannshuset i Trondhjem. Begge steder blir de som levde livet sitt på samfunnets skyggeside, trukket frem i lyset. Både nattmennene og skjøgene var stigmatiserte mennesker som befant seg nederst på rangstigen.

To skjøger og en kunde på bordellet Vestindien. Foto: Roger Iversen

To skjøger og en kunde på bordellet Vestindien. Foto: Roger Iversen

På mandag var jeg innom Vestindien, mens de fremdeles holdt på å gjøre istand til åpningen. Det er imponerende arbeid som ligger bak restaureringen av disse husene. Med stor detaljrikdom og med kyndig og kjærlig hånd har husenes sjel blitt blåst liv i igjen.

Selv lot jeg meg begeistre av å gå inne i disse rommene og se på de gamle, flotte gjenstander og med vissheten om all historien som ligger i veggene. Jeg gleder meg til å se det på åpningen.

Det er bare å komme til Nøstet – morgen eller senere. Gratis adgang.

Detaljer av interiøret på bordellmuseet Vestindien. (Foto: May Lis Ruus)

Detaljer av interiøret på bordellmuseet Vestindien. (Foto: May Lis Ruus)

Se mer informasjon på Facebook: https://www.facebook.com/events/864350046967622/

• • •

Eksterne lenker:

Nå får Bergen bordellmuseum – NRK.no 15.03.2015

Om restaureringsarbeidet av Nøstegaten 39–45 og om bordellmuseumprosjektet: heltkonge.net

Nøstets historie på Bergen byleksikon, nettutgave

• • •

May Lis Ruus 2015