Lucie underholder de yngre jentene på sovesalen med historien om Liljejomfruen. Historien har hun hørt av sin far da hun var liten. Det er en engelsk legende fra middelalderen om den vakre Elaine fra Astolat, eller Liljejomfruen. Som meg, likte ikke Lucie slutten på historien, så hun endrer den så den ikke ender trist.
Diktet The Lady of Shalott av Alfred, Lord Tennyson gjorde uforglemmelig inntrykk på meg på videregående skole. Det er bygget på en Kong Arhur-legende om en kvinne som attrådde Sir Lancelot. Men han hadde bare øyne for dronning Guinevere som han innledet et forhold til bak kongens rygg.
The Lady Of Shalott, John William Waterhouse, 1888 (fritt)
• • •
Solen lyste hvitt og skarpt gjennom Lucies lukkede øyelokk. Hånden som hadde knuget båtens rekke, begynte å slappe av. En måke fløy over dem og kastet en rask skygge foran solen. Hun åpnet øynene. Dragonens jevne tenner lyste mot henne i et vennlig smil.
Jeg er den fagre Elaine, og dragonen er ridder Lancelot.
Hun smilte av den dårete tanken. Fortellingen om Liljejomfruen hadde fascinert henne fra hun første gang hørte den av sin far. Hun hadde bare vært et barn den gangen, men historien kunne hun aldri glemme. Mange ganger hadde jentene ligget i mørket på sovesalen mens Lucie fortalte historien til de andre. Hun hadde ikke hjerte til å fortelle den egentlige slutten i legenden, så hun pleide å forandre den. Når Lucie fortalte, fikk Liljejomfruen til slutt sin ridder.
Fra Nattmannens datter bok 5, Liljejomfruen
• • •
Legenden
Det er flere versjoner av historien, men essensen er den samme. En av dem er Le Morte d’Arthur, utgitt i 1485.
Kongen i landet er kong Arthur, og han er gift med Guinevere. En av kongens riddere er Sir Lancelot. Han er beryktet fordi han alltid vinner turneringene. Andre riddere vil ikke møte ham i duell fordi han er fryktløs og uslåelig. Lancelot elsker Guinevere, en håpløs kjærlighet. Når han kommer tilbake til England etter jakten på den hellige gral, begynner deres mangeårige forhold å bli klart for mange, unntatt for kong Arthur selv. Redd for en skandale, unngår Lancelot dronningen, og hun forviser ham fra Camelot. Han reiser til en eremitt som en gang var hertugen av Tintagel i nærheten av Windsor.
For å muntre seg selv opp, holder Guinevere en stor fest. Det ender med at hun blir anklaget for forræderi, og hun står i fare for å bli brent på bålet. Lancelot blir hentet. I forkledning kjemper han i en turnering, og sannheten kommer frem. Dronningen blir spart.
Kong Arthur vil feire med en stor turnering i Astolat, Diamantturneringen, 15 dager senere. Lancelot ønsker ikke å delta, men blir til slutt overtalt av Guinevere som sier at det vil se mistenkelig ut om han ikke stiller. Men hun ber ham opptre i forkledning, ellers vil ingen møte ham.
Han rir avgårde, men mister veien. Han ser et slott og blir tatt imot av en stum tjener. Sir Bernhard av Astolat kommer og ønsker ham velkommen. Han bor der sammen med to sønner og en datter, den fagre Elaine. Lancelot forteller sin vert at han er en av ridderne av Det runde bord, men at han ønsker å ikke si sitt navn ennå.
Elaine gir Lancelot tegnet på hennes gunst. Broren med det hvite skjoldet er i bakgrunnen.
John Moyr Smith (1839-1912) (fritt)
Elaine blir betatt av mannen som er innlosjert hos dem. Hun ber ham bære et tegn på hennes gunst, det perlebesatte, røde ermet fra kjolen hennes. Lancelot nøler, for hans hjerte er allerede hos dronningen. Han har aldri før tatt imot en annen kvinnes gunst. Men for ikke å røpe sin sanne identitet, går han med på det. Siden hans eget skjold er viden kjent, ber han Sir Bernhard om å få låne et. Lorden gir ridderen et enkelt, hvitt skjold som tilhører Elaines bror. Lancelots skjold gjemmer Elaine på sitt kammers.
Den forkledde Lancelot kjemper i turneringen mot alle kongens førti riddere, og vinner. Men han får en skade i siden og blir båret bort fra arenaen. Når Elaine hører om den skadde ridderen som hun har blitt kjær i, trygler hun faren om å ta ham til deres borg slik at hun kan pleie ham.
So this maiden Elaine never went from Sir Launcelot, but watched him day and night … there was never woman did more kindlier for man than she.
Lancelot blir frisk igjen, og han har fått vite at Guinevere er sint fordi Lancelot bar en annen kvinnes gunst. Han får også vite at Elaine av Astolat elsker ham. Hun forteller ham at hun vil dø for hans kjærlighet og at hun ønsker at han gifter seg med ham. Men han svarer at han aldri skal gifte seg.
My lord, Sir Launcelot, now I see ye will depart; now fair knight and courteous knight, have mercy upon me, and suffer me not to die for thy love.
What would ye that I did? said Sir Launcelot.
I would have you to my husband, said Elaine.
Fair damosel, I thank you, said Sir Launcelot, but truly, said he, I cast me never to be wedded man.
Han er takknemlig for hennes velvilje og godhet og sier at hun sikkert vil finne en annen god ridder å gifte seg med, og han vil gi dem en årlig sum på tusen pund. Men hun sier at hvis han ikke vil gifte seg med henne eller ta henne som elskerinne, skal han vite at hennes gode dager er omme. Lancelot sier at han er lei seg, men det endrer ingenting. Elaine skriker og faller om.
Elaine besvimer. (John Moyr Smith (fritt))
Lancelot er lei seg, for hennes fortvilelse, for hun er en fager jomfru, god og mild og med god dannelse. Men det endrer ikke hans mening, og han forklarer det til Sir Bernhard og hans to sønner.
The Lady of Shalott av William Maw Egley, 1858
And I am right heavy of her distress, for she is a full fair maiden, good and gentle, and well taught.
Lancelot tar avskjed, og treffer igjen kong Arthur og ridderne av Det runde bord som hyller ham. Men dronningen er fremdeles rasende og vil ikke vite av ham.
the Fair Maiden of Astolat that made such sorrow day and night that she never slept, ate, nor drank
Den fagre jomfruen av Astolat sørger dag og natt, og verken sover, spiser eller drikker. Etter ti dager er hun så svak at hun tilkaller sin far og sin bror og ber om at de skriver et brev for henne. Hun ber om at de må våke over henne til hun dør, og at brevet blir lagt i hånden hennes mens den ennå er varm. Hun ønsker å bli kledd i sine mest kostbare klær og bli lagt i en vakker seng. Deretter vil hun bli kjørt i en vogn til elven Themsen der hun skal bli lagt i en båt. Én mann skal være i båten for å styre den nedover elven til Westminster, der kongen og dronningen har residens.
Så dør den fagre Elaine, og faren følger hennes siste ønsker.
Elaine
Toby Edward Rosenthal (1848-1917)
Kong Arthur og dronning Guinevere står og snakker sammen ved vinduet da de ser båten som kommer. Fire riddere blir sendt ut for å undersøke hva som foregår. Den gamle mannen i båten vil ikke si et ord. Kongen og dronningen går ut for å se, men forstår ikke hvem den vakre, døde piken kan være.
I den ene hånden har hun en lilje, og i den andre et brev. Dronningen oppdager brevet, og kongen tar det og tilkaller sine riddere så de kan få lest det opp.
«Most noble knight, Sir Launcelot, now hath death made us two at debate for your love. I was your lover, that men called the Fair Maiden of Astolat; therefore unto all ladies I make my moan, yet pray for my soul and bury me at least, and offer ye my mass-penny: this is my last request. And a clean maiden I died, I take God to witness: pray for my soul, Sir Launcelot, as thou art peerless.»
Etter at brevet har blitt lest opp, gråter kongen, dronningen og ridderne av medlidenhet for den fagre liljejomfruen som hadde dødd av knust hjerte.
Lancelot blir budsendt og brevet blir lest opp for ham. Lancelot sier at han er tung om hjertet for den vakre damens død, men han er ikke er skyld i hennes død.
I will not say nay, said Sir Launcelot, but that she was both fair and good, and much I was beholden unto her, but she loved me out of measure.
Han forteller om Elaines ønsker og at han tilbød henne medgift. Han sier at han ikke kan tvinges til å elske, for kjærlighet må vokse i hjertet. Kongen sier at det er sant, for ellers vil man miste seg selv. Lancelot betaler for en kostbar begravelse for Elaine, og gir penger til kirken, slik Elaine skrev i brevet sitt.
Dronning Guinevere skjønner at hun har gjort Lancelot urett siden Elaine døde som urørt jomfru, og sender bud på ham. Hun ham ber om tilgivelse fordi hun var sint på ham uten grunn, men forbyr ham å kjempe i forkledning igjen. Hun viser ham sin gunst ved å gi ham sitt eget erme i gull.
Sitatene er fra arthurian-legend.com
Visste du at …
- begrepet frilanser (uavhengig arbeider) kommer fra ridderturneringenes lanser. En fri lanse var en middelaldersk leiesoldat som ikke sverget til noen herres tjenester.
- Astolat er i følge legenden en by i kong Arthurs England. Den er noen ganger kalt Shalott. Den er også kalt Ascolat og Escolat i historiske kilder. De gamle skriverne sier at det er byen Guildford.
- en rose ble i 2009 oppkalt etter Tennysons dikt i anledning 200-årsjubileet for hans fødsel; Lady of Shalott.
- det er mange likheter mellom The Lady of Shalott/Elaine og Grimms eventyr om Rapunzel. Begge var innestengt (frivillig og ufrivillig) i et tårn og så ut på verden gjennom vinduet. Begge kom seg ut, men på forskjellig vis.
• • •
Hør sangen som er laget til Tennysons dikt av Loreena McKennitt – The Lady of Shalott (med tekst og bilder)
• • •
Kilder: Le Morte d’Arthur Book 18 • Wikipedia: The Lady of Shalott • Wikipedia: Astolat • Wikipedia: John William Waterhouse • Wikipedia: Elaine of Astolat • London-guiden.no • sir-lancelot.co.uk • The story of Elaine, the lily maid of Astolat
• • •
May Lis Ruus 2012
Nattmannens datter 