Fangekjelleren i Rådstuen

Lucie er i fangekjelleren flere ganger og i forskjellige ærender. Det som er nevnt i bøkene om straffer er hentet fra historiske kilder. 

Det gamle rådhuset ligger på Rådstuplass 1 i Bergen. Huset ble opprinnelig bygget som privatbolig for lensherre Christoffer Valkendorf i 1558. Materialene som ble benyttet stammet for en stor del fra Allehelgenskirken som lå i strøket. I 1568 ble huset gitt i gave til byen, og magistraten (borgermestrene og rådmennene) tok det i bruk som rådhus. Sammen med Muren, som ble bygget som privatbolig for Erik Rosenkrantz, er det gamle rådhuset det viktigste private renessansebygget i Bergen i dag.

Rådstuen huset byens administrasjon, rådstuesal, rettssal og arrest. Rådstueretten i rådhuset ble første gang satt 2. mars 1568. Et tilbygg ble reist på nordsiden av rådhuset i 1662. Dette ble brukt som tinghus og inneholdt rettslokale og kontor for byfogden. Senere ble tinghusets lokaler brukt som vaktstue og politikammer.

Rådstuplassen malt av J. C. Dahl på begynnelsen av 1800-tallet. (Foto: MLR fra utstillling i Rosenkrantztårnet)

Raadhusalmindingen av J.F.L Dreier, ca. 1800 (Billedsamlingen Marcus, UiB)

Fangekjelleren

I Rådstuens første etasje var byens politikontor og fangekjeller.

Det var fire celler med plass til opptil tolv fanger i hver, i tillegg til to andre celler, Dårekisten og Trollkjerringarresten.

Trollkjerringarresten var for dem som var anklaget for hekseri og trolldom. Når de hadde fått dødsdom, ble de utsatt for tortur for å presse frem navn på medskyldige, før de enten ble brent eller halshugget på Rådstuplass.

Dårekisten var for de sinnslidende. I 1676 ble det tatt i bruk ytterligere to rom som dårekiste. Selve dårekisten var en innretning fra middelalderen som lignet en kiste, men med gitter på sidene. Der ble «uhelbredelige gale» mennesker  som kunne gjøre skade på seg selv eller andre, plassert i forvaring.

Dårekisten var for dem som kunne være en fare for seg selv eller andre. (Fritt)

•

Et nytt ul ljomet gjennom fangekjelleren, og det gikk kaldt nedover Lucies rygg. Hadde den stakkars, gamle kvinnen ligget i dårekisten helt siden i sommer, da Lucie var her med dragonen?

Fra Nattmannens datter 9

•

Raadhuset i Bergen, østre side. Tegning av arkitekt J.J. Reichborn 1765 (fritt)

•

Lucie følte seg litt uvel, men hadde ikke mot til å si at hun ikke ville høre om dette akkurat nå.

“Ellers har jeg lest nedtegnelser om flere mennesker som har sittet i fangekjelleren i Rådstuen. To tyver som hadde stjålet fra Jochum repslager, ble hengt i seksten enogtredve. Og året etter ble en pike satt i Trollkjerringarresten. Hun ble anklaget for å ha fått et skip til å forlise, og etter å ha blitt pint og dømt, innrømmet hun at det var en annen kvinne som hadde gjort det. Kvinnens hals ble omdreiet i mai samme år, her i Rådstuens kjeller. Deretter ble liket fraktet til Nordnes og brent.” Dragonen gjorde en liten pause og trakk pusten dypt. “La oss håpe og be om at disse trolldomsprosessene er over her i byen. De foregår fremdeles andre steder i Norge.”

Lucie nikket. Tidender om folk som ble anklaget og dømt til bål og ild for trolldom, reiste raskt. Selv lemmene på Manufakturhuset pleide å få høre om dem, for presten var snar til å bruke det som skremsel i prekenene sine.

“Det er mange tragiske historier i disse veggene,” sa dragonen tankefullt da han holdt døren for Lucie. 

Hun kjente pulsen stige da de trådte innenfor. Hun hadde ikke vært lenger enn til vindfanget og sekretæren tidligere, og nå skulle de se fangekjelleren. Hun grudde seg. 

Fra Nattmannens datter 5, Liljejomfruen

•

Det Gamle Rådhus (Moritz Kaland 1900, Billedsamlingen Marcus, UiB)

•

Gutten satt med hodet bøyd mot gulvet. Han stirret på en kakerlakk som gikk over skiferhellene, og et lite øyeblikk trodde Lucie at han skulle ta den og spise den, men han ble sittende ubevegelig. 

Fra Nattmannens datter 9

Fangekjelleren i Gamle Rådhus (Foto: MLR)

•

Nattmannen (Gard Frostad Knudstad) på Byvandring i nattmannens fotspor juni 2012. (Foto: May Lis Ruus)

Straffene

Før fengselsvesenet ble innført på 1800-tallet ble ikke forbrytere dømt til fengselsstraff. Gjennom hele middelalderen ble fangehullet i Rosenkrantztårnet brukt som et varetektsfengsel i påvente av dom, og etter hvert overtok fangekjelleren i Rådstuen som arrest. Her satt forbryterne i påvente av dommen.

Straffene kunne være bøter, kroppslig straff som pisking, brennemerking, gapestokk eller lemlestelse, og dødsstraff  ved henging, halshugging eller brenning. Fra 1600-tallet ble tukthusene opprettet, og fanger kunne bli dømt til et opphold der de måtte arbeide. Det var mest kvinner som ble dømt til Manufakturhuset i Bergen. Mennene ble før 1739 sendt til slaveriet på Bremerholm i København, og etter dette ble det opprettet et slaveri på Bergenhus.

“I den tilstand må de arme mennesker sidde nat og dag et halvt, et helt, halvandet, ja to aar, alt ligesom sagen appeleres fra ret til anden, i et hul indelugt, i stank og mørke, i kvalme, uden lys, uden varme og uden vederkvægelse, hvilket ofte er tungere enn straffen selv, da de dog kun sitte i forvaring”.

Byfogden om forholdene Rådstukjelleren i 1750

• • •

Branner

Rådstuen har blitt skadet i flere branner. I 1582 brente det i området Vågen–Stranden. Den startet i et hus ved Rådstuen da en ung prest kom full hjem etter et barselgilde og i sinne kastet en lysestake etter tjenestepiken sin. Store verdier gikk tapt, og nye allmenninger ble lagt. Domkirken ble reddet, til tross for at taket tok fyr.

6. april 1623, palmesøndag, startet en brann ved Nykirken som spredte seg langs hele Strandsiden og inn til Vågsbunnen.

5. juli 1640 brente store deler av området fra Bryggesporens allmenning til Sankt Jørgens Hospital og til Lille Lungegårdsvann. 17 mennesker mistet livet i brannen.

19. mai 1702 ble byen rammet av den største brannen i Bergens historie, da 7/8 av byen ble lagt i aske. Etter denne  brannen sto bare murene og den hvelvede kjellerarresten igjen. Sitt nåværende preg fikk bygningen etter ombygning i 1885. Bygget ble ominnredet og restaurert i 1901 og 1985.

Rådhuskjelleren

I Rådhuskjelleren

Fangecelledør

Fangecelle

Fangecelle sett innefra

Kontor i Rådhuskjelleren

•

En sak fra 1738 fra Statsarkivet i Bergen om en kvinne som hadde begått sitt tredje leiermål og for denne hor ble hun dømt til pisking:

Dend 3. May 1738.

Da mig fra Høyædle og Velbaarne Hr. Admiral og Stiftsbefalingsmand Ulrich Kaases under Skrivelser af 30te April Sidstl. og følgende formeld.

Ædle Hr. Byfogd !

Vedfølger Een Dom over et Qvindemenniske, nafnl. Martha Johanesdatter som for begangen 3de Leiermaal er dømt at pidskes til Kagen. Samme Dom er (som af paateigningen nærmere Erfares) Allernaadigst Confirmeeret, og Haver Hr. Byfoged forderligst eftter Kongelig May.te Allernaadigste Resolution at Lade Foranstaltte Execcutionen Vorder Forrettet. Jeg forblif.

Ædle Hr. Byefogets tieniste Beredvilligste

Bergen dend 30de april 1738 U. Kaas

(Kilde)

Den sørlige inngangen til fangekjelleren (Foto: May Lis Ruus 2012)

• • •

Fakta:

• Fangene ble luftet i korridoren utenfor cellene. Den er mørk og vindusløs. De fikk ikke komme ut i frisk luft.
• Rådmennene som satt i byråd i etasjen over, klaget ofte på stanken fra fangekjelleren som sivde opp til dem.
• Den strengeste fengelskosten var vann og brød. Når fangene skulle irettesettes, ble de satt på denne kosten i to–tre dager som straff.
• Fangekjelleren fungerte som varetekt mens mangene ventet på dom. De kunne sitte der i opptil et år og vente på straffen sin.
• Fangekjelleren var i bruk til 1867 da et nytt fengsel sto ferdig.
• Det gamle rådhuset i Bergen er fremdeles i bruk av byrådet som har sine møter i bystyresalen.

• • •

Kilder og videre lesning: Bergen bys historie II • Bergenskartet • Bergenskartet •  Wikipedia: Det gamle rådhuset • Wikipedia: Dårekiste • Arkivverket: Barbari i Bergen – Kilder fra Bergen Tinghus • BT.no: Fengselsbyen Bergen •

• • •

May Lis Ruus 2013

Helse og helbred

NB: Innlegget inneholder mulige avsløringer om du ikke har lest Liljejomfruen.

I bok 5 får Lucie behandling av to leger, en skipslege og stadsfysikusen. Sistnevnte var en administrativ stilling som ikke nødvendigvis innebar mye kontakt med pasienter. Det tilsvarer i dag fylkeslege.

Ble man syk, var hjemmet det beste stedet å motta pleie i. De fattige ble henvist til hospitaler som Katarinahospitalet, som også fungerte som et fattighus. Der florerte sykdommer og elendighet, og det var ikke det beste stedet å bli frisk på.

Sykehus på 1800-tallet (fritt)

Leger

Stadsfysikusen som virket i Bergen på Lucies tid het Jakob Woldenberg (1649-1737). Legestillingen var offentlig og ble opprettet i 1606. I Kristiania ble stillingen opprettet i 1626, og i Trondheim og Kongsberg i 1660. I tillegg var betegnelsene lege og doktor brukt på medisinutdannede menn.

Legene kunne latin og la vekt på innvortes behandling med medisin, og de hadde ingenting å gjøre med kirurgiske inngrep. Det ble forbudt allerede i 1163 da den katolske kirke nedla forbud mot at datidens leger – som regel munker – gjorde blodige inngrep.

I en dansk-norsk forordning av 1619 som ble gjentatt i 1672, ble det nedlagt forbud mot at andre enn leger kunne gi innvortes behandling.

I en leges hus (middelalder) (fritt)

Bartskjærene

Bartskjærene kunne foreta amputasjoner og andre kirurgiske inngrep, samt drive med barbering, årelating, koppsetting og tanntrekking.

Utdannelsen begynte i 14-15-årsalderen der drengen fikk opplæring hos en mester. Etter tre års lære ble drengen forfremmet til svenn, og fikk et anbefalingsbrev som skulle sikre at han fikk opplæring i nye teknikker i andre land. Utenlandsoppholdet måtte vare i minst et år. Etterpå kunne han utføre mesterstykke i form av en amputasjon eller et annet kirurgisk inngrep. For å drive som bartskjær i en by, måtte man i tillegg løse borgerbrev.

Årelating og behandling av hudsykdom hos en bartskjær på 1500-tallet (tresnitt, fritt)

Bartskjærene hadde skjenkebevilning, og bodene deres fungerte også som sosiale treffsteder med spilling og drikking.

I Bergen var det på 1500-tallet tyskerne som dominerte med sine laug, men i 1597 ble det opprettet et norsk bartskjærlaug fordi det tyske ble tvunget til å oppløses. Bergen var den eneste norske byen som var stor nok til at det var aktuelt å organisere håndverkerne innen faget. De som var medlem av lauget, var autorisert til å drive som bartskjær.

Bartskjærene hadde ikke lov til å gi innvortes medisiner. Det var det apotekeren som hadde bevilning til. Likevel hendte det at bartskjærer ga sine pasienter medisiner. Absalon Pederssønn Beyer omtaler 22. august 1570 en sak der en mann hadde blitt stukket i tarmene, og en bartskjær ga ham en drikk som var så sterk at hjertet ble brutt sønder og sammen. Mannens død var så voldsom at avføringen som skulle gå ut bak, sto ut av munnen hans. Han sier at «sådanne leger har vi».

Andre yrker

Også skarpretteren, som ofte hadde sin bakgrunn i bartskjæryrket, hadde kunnskap om anatomi. Etter å ha utført straffer som å skjære av fingre, ører eller hender, var det ofte han som forbandt sårene og stanset blødninger. I Nattmannens datter er byens skarpretter, Augustus Høcker, en historisk person. Han hadde en dreng som overtok embedet i 1721, Johan Heinrich Helmschläger (1684-1760). Bartskjærlauget prøvde å fjerne Helmschläger, men han fikk kongelig bevilling som kirurg.

Også andre enn bartskjærene foretok kirurgiske inngrep, som for eksempel omreisende menn som var spesialister i operasjoner av brokk, stær og nyresten, samt militærkirurger (feltskjær), som også behandlet sivile. Apotekeren hadde tillatelse til å sette klystér.

Middelaldersk bartskjær (fritt)

Kostbar behandling

I Nattmannens datter bok 5 sørger dragonen for at Lucie får behanding og pleie i hans hjem. Legen påpeker for henne hvor heldig hun er.

“Jeg forstår. Jeg får ønske deg god helbred, da. Men jeg håper at du er klar over hvor mye herren gjør for deg, fattiglem. En bartskjærs eller en doktors regning ville raskt kommet opp i en sum på femti-seksti daler.”

Fra Nattmannens datter bok 5

Fra 1723 er det bevart en regning fra bartskjær Jørgen Poulsen Berenhart som pleiet en mann som hadde blitt skutt i leggen. Regningen hans var på hele 80 rigsdaler, spesifisert slik:

• Apotekets regning for medikamenter: 21 rdl 1 mark og 12 skilling.
• Barberen for opvartning og kur, idet han oplyste at ha spaseret 196 gange fra Tyskekirken, hvor han bor, til Torvalmenningen hvor patienten bor
• Brændevin til patientens lægedom og nytte: 2 rdl 5 mark og 8 skilling
• Vin til samme: 1 rdl og 3 mark
• Kost i 8 uker med anden opvartning i hans logemente 16 rdr og ugentlig ekstraudgift à 3 m er 4 rdl: tilsammen 20 rdl.

Til sammenligning var årslønnen til en tjenestekar 10-12 rigsdaler, og en middels gård kostet 100-150 rdl. Det ble protestert på regningen, og retten oppnevnte to bartskjærer og to kjøpmenn som sakkyndige. Men disse anbefalte kun en liten reduksjon av beløpet. Bartskjærer Berenhart ble senere dømt for dokumentfalsk i en annen sak. (Kilde: UiB – Fra bartskjærlaug til legeforening)

Satirisk bilde av en doktor anbefaler riktig kosthold til en rik mann på 1700-tallet. (iStock-fritt)

• • •

“Et stygt, blått merke her, ser jeg. Og det er stort. Det kan være blod, eller svart galle. Gul galle er det nok ikke, etter fargen å dømme.”

“Å,” sa Lucie, og smilte litt av ordet. “Forstanderen på … der jeg bor, heter Galle. Det er navnet hans. Gregorius Galle.”

Legen så ikke ut til å lytte til hva hun sa, og Lucie tidde.

“Ja, du vet kanskje, eller det gjør du vel ikke, men allerede antikkens vise menn fant ut at menneskekroppen består av fire væsker. Det er blod, slim, gul galle og svart galle. Disse er også knyttet til de fire elementene jord, ild, vann og luft.”

Fra Nattmannens datter bok 5

Læren om de fire væsker 

Frem til den moderne medisinvitenskapen slo gjennom på 1800-tallet, trodde man at sykdom skyldtes ubalanse i kroppens væsker: blod, slim, gul galle og svart galle. Disse ble koblet til naturelementene ild, luft, jord og vann og til kvalitetene kulde, varme, tørrhet og fuktighet. Balanse kunne gjenvinnes ved bruk av årelating, svettekurer og brekkmidler.

• • •

Kilder: Tidsskrift for den norske legeforening •  UiB – Fra bartskjærlaug til legeforening • Absalon Pederssønn Beyers dagbok • Lokalhistoriewiki: Helsevesen •  Store norske leksikon: koppsetting • Wikipedia: Humoralpatologi • Bymuseet: St. Jørgen • Wikipedia: Johan Heinrich Helmschläger

Se også egen side om bok 5

• • •

May Lis Ruus 7. desember 2012