Fangekjelleren i Rådstuen

Lucie er i fangekjelleren flere ganger og i forskjellige ærender. Det som er nevnt i bøkene om straffer er hentet fra historiske kilder. 

Det gamle rådhuset ligger på Rådstuplass 1 i Bergen. Huset ble opprinnelig bygget som privatbolig for lensherre Christoffer Valkendorf i 1558. Materialene som ble benyttet stammet for en stor del fra Allehelgenskirken som lå i strøket. I 1568 ble huset gitt i gave til byen, og magistraten (borgermestrene og rådmennene) tok det i bruk som rådhus. Sammen med Muren, som ble bygget som privatbolig for Erik Rosenkrantz, er det gamle rådhuset det viktigste private renessansebygget i Bergen i dag.

Rådstuen huset byens administrasjon, rådstuesal, rettssal og arrest. Rådstueretten i rådhuset ble første gang satt 2. mars 1568. Et tilbygg ble reist på nordsiden av rådhuset i 1662. Dette ble brukt som tinghus og inneholdt rettslokale og kontor for byfogden. Senere ble tinghusets lokaler brukt som vaktstue og politikammer.

Rådstuplassen malt av J. C. Dahl på begynnelsen av 1800-tallet. (Foto: MLR fra utstillling i Rosenkrantztårnet)

Rådstuplassen malt av J. C. Dahl på begynnelsen av 1800-tallet. (Foto: MLR fra utstillling i Rosenkrantztårnet)

Raadhusalmindingen av J.F.L Dreier, ca. 1800 ((Billedsamlingen Marcus, UiB)

Raadhusalmindingen av J.F.L Dreier, ca. 1800 (Billedsamlingen Marcus, UiB)

Fangekjelleren

I Rådstuens første etasje var byens politikontor og fangekjeller.

Det var fire celler med plass til opptil tolv fanger i hver, i tillegg til to andre celler, Dårekisten og Trollkjerringarresten.

Trollkjerringarresten var for dem som var anklaget for hekseri og trolldom. Når de hadde fått dødsdom, ble de utsatt for tortur for å presse frem navn på medskyldige, før de enten ble brent eller halshugget på Rådstuplass.

Dårekisten var for de sinnslidende. I 1676 ble det tatt i bruk ytterligere to rom som dårekiste. Selve dårekisten var en innretning fra middelalderen som lignet en kiste, men med gitter på sidene. Der ble «uhelbredelige gale» mennesker  som kunne gjøre skade på seg selv eller andre, plassert i forvaring.

Dårekiste-fritt

Dårekisten var for dem som kunne være en fare for seg selv eller andre. (Fritt)

Et nytt ul ljomet gjennom fangekjelleren, og det gikk kaldt nedover Lucies rygg. Hadde den stakkars, gamle kvinnen ligget i dårekisten helt siden i sommer, da Lucie var her med dragonen?

Fra Nattmannens datter 9

Raadhuset i Bergen, østre side. Tegning av arkitekt J.J. Reichborn 1765 (fritt)

Raadhuset i Bergen, østre side. Tegning av arkitekt J.J. Reichborn 1765 (fritt)

Lucie følte seg litt uvel, men hadde ikke mot til å si at hun ikke ville høre om dette akkurat nå.

“Ellers har jeg lest nedtegnelser om flere mennesker som har sittet i fangekjelleren i Rådstuen. To tyver som hadde stjålet fra Jochum repslager, ble hengt i seksten enogtredve. Og året etter ble en pike satt i Trollkjerringarresten. Hun ble anklaget for å ha fått et skip til å forlise, og etter å ha blitt pint og dømt, innrømmet hun at det var en annen kvinne som hadde gjort det. Kvinnens hals ble omdreiet i mai samme år, her i Rådstuens kjeller. Deretter ble liket fraktet til Nordnes og brent.” Dragonen gjorde en liten pause og trakk pusten dypt. “La oss håpe og be om at disse trolldomsprosessene er over her i byen. De foregår fremdeles andre steder i Norge.”

Lucie nikket. Tidender om folk som ble anklaget og dømt til bål og ild for trolldom, reiste raskt. Selv lemmene på Manufakturhuset pleide å få høre om dem, for presten var snar til å bruke det som skremsel i prekenene sine.

“Det er mange tragiske historier i disse veggene,” sa dragonen tankefullt da han holdt døren for Lucie. 

Hun kjente pulsen stige da de trådte innenfor. Hun hadde ikke vært lenger enn til vindfanget og sekretæren tidligere, og nå skulle de se fangekjelleren. Hun grudde seg. 

Fra Nattmannens datter 5, Liljejomfruen

Det Gamle Rådhus (Moritz Kaland 1900, Billedsamlingen Marcus, UiB)

Det Gamle Rådhus (Moritz Kaland 1900, Billedsamlingen Marcus, UiB)

Gutten satt med hodet bøyd mot gulvet. Han stirret på en kakerlakk som gikk over skiferhellene, og et lite øyeblikk trodde Lucie at han skulle ta den og spise den, men han ble sittende ubevegelig. 

Fra Nattmannens datter 9

Fangekjelleren i Gamle Rådhus (Foto: MLR)

Fangekjelleren i Gamle Rådhus (Foto: MLR)

Rådhuset4-MLR

Nattmannen (Gard Frostad Knudstad) på Byvandring i nattmannens fotspor juni 2012. (Foto: May Lis Ruus)

Straffene

Før fengselsvesenet ble innført på 1800-tallet ble ikke forbrytere dømt til fengselsstraff. Gjennom hele middelalderen ble fangehullet i Rosenkrantztårnet brukt som et varetektsfengsel i påvente av dom, og etter hvert overtok fangekjelleren i Rådstuen som arrest. Her satt forbryterne i påvente av dommen.

Straffene kunne være bøter, kroppslig straff som pisking, brennemerking, gapestokk eller lemlestelse, og dødsstraff  ved henging, halshugging eller brenning. Fra 1600-tallet ble tukthusene opprettet, og fanger kunne bli dømt til et opphold der de måtte arbeide. Det var mest kvinner som ble dømt til Manufakturhuset i Bergen. Mennene ble før 1739 sendt til slaveriet på Bremerholm i København, og etter dette ble det opprettet et slaveri på Bergenhus.

“I den tilstand må de arme mennesker sidde nat og dag et halvt, et helt, halvandet, ja to aar, alt ligesom sagen appeleres fra ret til anden, i et hul indelugt, i stank og mørke, i kvalme, uden lys, uden varme og uden vederkvægelse, hvilket ofte er tungere enn straffen selv, da de dog kun sitte i forvaring”.

Byfogden om forholdene Rådstukjelleren i 1750

• • •

Branner

Rådstuen har blitt skadet i flere branner. I 1582 brente det i området Vågen–Stranden. Den startet i et hus ved Rådstuen da en ung prest kom full hjem etter et barselgilde og i sinne kastet en lysestake etter tjenestepiken sin. Store verdier gikk tapt, og nye allmenninger ble lagt. Domkirken ble reddet, til tross for at taket tok fyr.

6. april 1623, palmesøndag, startet en brann ved Nykirken som spredte seg langs hele Strandsiden og inn til Vågsbunnen.

5. juli 1640 brente store deler av området fra Bryggesporens allmenning til Sankt Jørgens Hospital og til Lille Lungegårdsvann. 17 mennesker mistet livet i brannen.

19. mai 1702 ble byen rammet av den største brannen i Bergens historie, da 7/8 av byen ble lagt i aske. Etter denne  brannen sto bare murene og den hvelvede kjellerarresten igjen. Sitt nåværende preg fikk bygningen etter ombygning i 1885. Bygget ble ominnredet og restaurert i 1901 og 1985.

En sak fra 1738 fra Statsarkivet i Bergen om en kvinne som hadde begått sitt tredje leiermål og for denne hor ble hun dømt til pisking:

Dend 3. May 1738.

Da mig fra Høyædle og Velbaarne Hr. Admiral og Stiftsbefalingsmand Ulrich Kaases under Skrivelser af 30te April Sidstl. og følgende formeld.

Ædle Hr. Byfogd !

Vedfølger Een Dom over et Qvindemenniske, nafnl. Martha Johanesdatter som for begangen 3de Leiermaal er dømt at pidskes til Kagen. Samme Dom er (som af paateigningen nærmere Erfares) Allernaadigst Confirmeeret, og Haver Hr. Byfoged forderligst eftter Kongelig May.te Allernaadigste Resolution at Lade Foranstaltte Execcutionen Vorder Forrettet. Jeg forblif.

Ædle Hr. Byefogets tieniste Beredvilligste

Bergen dend 30de april 1738 U. Kaas

(Kilde)

Den sørlige inngangen til fangekjelleren (Foto: May Lis Ruus 2012)

Den sørlige inngangen til fangekjelleren (Foto: May Lis Ruus 2012)

• • •

Fakta:

  • Fangene ble luftet i korridoren utenfor cellene. Den er mørk og vindusløs. De fikk ikke komme ut i frisk luft.
  • Rådmennene som satt i byråd i etasjen over, klaget ofte på stanken fra fangekjelleren som sivde opp til dem.
  • Den strengeste fengelskosten var vann og brød. Når fangene skulle irettesettes, ble de satt på denne kosten i to–tre dager som straff.
  • Fangekjelleren fungerte som varetekt mens mangene ventet på dom. De kunne sitte der i opptil et år og vente på straffen sin.
  • Fangekjelleren var i bruk til 1867 da et nytt fengsel sto ferdig.
  • Det gamle rådhuset i Bergen er fremdeles i bruk av byrådet som har sine møter i bystyresalen.

• • •

Kilder og videre lesning: Bergen bys historie II • Bergenskartet • Bergenskartet •  Wikipedia: Det gamle rådhuset • Wikipedia: Dårekiste • Arkivverket: Barbari i Bergen – Kilder fra Bergen Tinghus • BT.no: Fengselsbyen Bergen

• • •

May Lis Ruus 2013

Legenden om Liljejomfruen

Lucie underholder de yngre jentene på sovesalen med historien om Liljejomfruen. Historien har hun hørt av sin far da hun var liten. Det er en engelsk legende fra middelalderen om den vakre Elaine fra Astolat, eller Liljejomfruen. Som meg, likte ikke Lucie slutten på historien, så hun endrer den så den ikke ender trist. 

Diktet The Lady of Shalott av Alfred, Lord Tennyson gjorde uforglemmelig inntrykk på meg på videregående skole. Det er bygget på en Kong Arhur-legende om en kvinne som attrådde Sir Lancelot. Men han hadde bare øyne for dronning Guinevere som han innledet et forhold til bak kongens rygg.

The Lady Of Shalott, John William Waterhouse, 1888 (fritt)

• • •

Solen lyste hvitt og skarpt gjennom Lucies lukkede øyelokk. Hånden som hadde knuget båtens rekke, begynte å slappe av. En måke fløy over dem og kastet en rask skygge foran solen. Hun åpnet øynene. Dragonens jevne tenner lyste mot henne i et vennlig smil.

Jeg er den fagre Elaine, og dragonen er ridder Lancelot.

Hun smilte av den dårete tanken. Fortellingen om Liljejomfruen hadde fascinert henne fra hun første gang hørte den av sin far. Hun hadde bare vært et barn den gangen, men historien kunne hun aldri glemme. Mange ganger hadde jentene ligget i mørket på sovesalen mens Lucie fortalte historien til de andre. Hun hadde ikke hjerte til å fortelle den egentlige slutten i legenden, så hun pleide å forandre den. Når Lucie fortalte, fikk Liljejomfruen til slutt sin ridder. 

Fra Nattmannens datter bok 5, Liljejomfruen

• • •

Legenden

Det er flere versjoner av historien, men essensen er den samme. En av dem er Le Morte d’Arthur, utgitt i 1485.

Kongen i landet er kong Arthur, og han er gift med Guinevere. En av kongens riddere er Sir Lancelot. Han er beryktet fordi han alltid vinner turneringene. Andre riddere vil ikke møte ham i duell fordi han er fryktløs og uslåelig. Lancelot elsker Guinevere, en håpløs kjærlighet. Når han kommer tilbake til England etter jakten på den hellige gral, begynner deres mangeårige forhold å bli klart for mange, unntatt for kong Arthur selv. Redd for en skandale, unngår Lancelot dronningen, og hun forviser ham fra Camelot. Han reiser til en eremitt som en gang var hertugen av Tintagel i nærheten av Windsor.

For å muntre seg selv opp, holder Guinevere en stor fest. Det ender med at hun blir anklaget for forræderi, og hun står i fare for å bli brent på bålet. Lancelot blir hentet. I forkledning kjemper han i en turnering, og sannheten kommer frem. Dronningen blir spart.

Kong Arthur vil feire med en stor turnering i Astolat, Diamantturneringen, 15 dager senere. Lancelot ønsker ikke å delta, men blir til slutt overtalt av Guinevere som sier at det vil se mistenkelig ut om han ikke stiller. Men hun ber ham opptre i forkledning, ellers vil ingen møte ham.

Han rir avgårde, men mister veien. Han ser et slott og blir tatt imot av en stum tjener. Sir Bernhard av Astolat kommer og ønsker ham velkommen. Han bor der sammen med to sønner og en datter, den fagre Elaine. Lancelot forteller sin vert at han er en av ridderne av Det runde bord, men at han ønsker å ikke si sitt navn ennå.

Elaine gir Lancelot tegnet på hennes gunst. Broren med det hvite skjoldet er i bakgrunnen.
John Moyr Smith (1839-1912) (fritt)

Elaine blir betatt av mannen som er innlosjert hos dem. Hun ber ham bære et tegn på hennes gunst, det perlebesatte, røde ermet fra kjolen hennes. Lancelot nøler, for hans hjerte er allerede hos dronningen. Han har aldri før tatt imot en annen kvinnes gunst. Men for ikke å røpe sin sanne identitet, går han med på det. Siden hans eget skjold er viden kjent, ber han Sir Bernhard om å få låne et. Lorden gir ridderen et enkelt, hvitt skjold som tilhører Elaines bror. Lancelots skjold gjemmer Elaine på sitt kammers.

Den forkledde Lancelot kjemper i turneringen mot alle kongens førti riddere, og vinner. Men han får en skade i siden og blir båret bort fra arenaen. Når Elaine hører om den skadde ridderen som hun har blitt kjær i, trygler hun faren om å ta ham til deres borg slik at hun kan pleie ham.

So this maiden Elaine never went from Sir Launcelot, but watched him day and night … there was never woman did more kindlier for man than she.

Lancelot blir frisk igjen, og han har fått vite at Guinevere er sint fordi Lancelot bar en annen kvinnes gunst. Han får også vite at Elaine av Astolat elsker ham. Hun forteller ham at hun vil dø for hans kjærlighet og at hun ønsker at han gifter seg med ham. Men han svarer at han aldri skal gifte seg.

My lord, Sir Launcelot, now I see ye will depart; now fair knight and courteous knight, have mercy upon me, and suffer me not to die for thy love.

What would ye that I did? said Sir Launcelot.

I would have you to my husband, said Elaine.

Fair damosel, I thank you, said Sir Launcelot, but truly, said he, I cast me never to be wedded man.

Han er takknemlig for hennes velvilje og godhet og sier at hun sikkert vil finne en annen god ridder å gifte seg med, og han vil gi dem en årlig sum på tusen pund. Men hun sier at hvis han ikke vil gifte seg med henne eller ta henne som elskerinne, skal han vite at hennes gode dager er omme. Lancelot sier at han er lei seg, men det endrer ingenting. Elaine skriker og faller om.

Elaine besvimer. (John Moyr Smith (fritt))

Lancelot er lei seg, for hennes fortvilelse, for hun er en fager jomfru, god og mild og med god dannelse. Men det endrer ikke hans mening, og han forklarer det til Sir Bernhard og hans to sønner.

The Lady of Shalott av William Maw Egley, 1858

And I am right heavy of her distress, for she is a full fair maiden, good and gentle, and well taught.

Lancelot tar avskjed, og treffer igjen kong Arthur og ridderne av Det runde bord som hyller ham. Men dronningen er fremdeles rasende og vil ikke vite av ham.

the Fair Maiden of Astolat that made such sorrow day and night that she never slept, ate, nor drank

Den fagre jomfruen av Astolat sørger dag og natt, og verken sover, spiser eller drikker. Etter ti dager er hun så svak at hun tilkaller sin far og sin bror og ber om at de skriver et brev for henne. Hun ber om at de må våke over henne til hun dør, og at brevet blir lagt i hånden hennes mens den ennå er varm. Hun ønsker å bli kledd i sine mest kostbare klær og bli lagt i en vakker seng. Deretter vil hun bli kjørt i en vogn til elven Themsen der hun skal bli lagt i en båt. Én mann skal være i båten for å styre den nedover elven til Westminster, der kongen og dronningen har residens.

Så dør den fagre Elaine, og faren følger hennes siste ønsker.

Elaine
Toby Edward Rosenthal (1848-1917)

Kong Arthur og dronning Guinevere står og snakker sammen ved vinduet da de ser båten som kommer. Fire riddere blir sendt ut for å undersøke hva som foregår. Den gamle mannen i båten vil ikke si et ord. Kongen og dronningen går ut for å se, men forstår ikke hvem den vakre, døde piken kan være.

I den ene hånden har hun en lilje, og i den andre et brev. Dronningen oppdager brevet, og kongen tar det og tilkaller sine riddere så de kan få lest det opp.

«Most noble knight, Sir Launcelot, now hath death made us two at debate for your love. I was your lover, that men called the Fair Maiden of Astolat; therefore unto all ladies I make my moan, yet pray for my soul and bury me at least, and offer ye my mass-penny: this is my last request. And a clean maiden I died, I take God to witness: pray for my soul, Sir Launcelot, as thou art peerless.»

Etter at brevet har blitt lest opp, gråter kongen, dronningen og ridderne av medlidenhet for den fagre liljejomfruen som hadde dødd av knust hjerte.

Lancelot blir budsendt og brevet blir lest opp for ham. Lancelot sier at han er tung om hjertet for den vakre damens død, men han er ikke er skyld i hennes død.

 I will not say nay, said Sir Launcelot, but that she was both fair and good, and much I was beholden unto her, but she loved me out of measure.

Han forteller om Elaines ønsker og at han tilbød henne medgift. Han sier at han ikke kan tvinges til å elske, for kjærlighet må vokse i hjertet. Kongen sier at det er sant, for ellers vil man miste seg selv. Lancelot betaler for en kostbar begravelse for Elaine, og gir penger til kirken, slik Elaine skrev i brevet sitt.

Dronning Guinevere skjønner at hun har gjort Lancelot urett siden Elaine døde som urørt jomfru, og sender bud på ham. Hun ham ber om tilgivelse fordi hun var sint på ham uten grunn, men forbyr ham å kjempe i forkledning igjen. Hun viser ham sin gunst ved å gi ham sitt eget erme i gull.

Sitatene er fra arthurian-legend.com

Visste du at … 

  • begrepet frilanser (uavhengig arbeider) kommer fra ridderturneringenes lanser. En fri lanse var en middelaldersk leiesoldat som ikke sverget til noen herres tjenester.
  • Astolat er i følge legenden en by i kong Arthurs England. Den er noen ganger kalt Shalott. Den er også kalt Ascolat og Escolat i historiske kilder. De gamle skriverne sier at det er byen Guildford.
  • en rose ble i 2009 oppkalt etter Tennysons dikt i anledning 200-årsjubileet for hans fødsel; Lady of Shalott.
  • det er mange likheter mellom The Lady of Shalott/Elaine og Grimms eventyr om Rapunzel. Begge var innestengt (frivillig og ufrivillig) i et tårn og så ut på verden gjennom vinduet. Begge kom seg ut, men på forskjellig vis.

• • •

Hør sangen som er laget til Tennysons dikt av Loreena McKennitt – The Lady of Shalott (med tekst og bilder)

• • •

Kilder: Le Morte d’Arthur Book 18 • Wikipedia: The Lady of ShalottWikipedia: Astolat • Wikipedia: John William Waterhouse • Wikipedia: Elaine of Astolat • London-guiden.nosir-lancelot.co.uk • The story of Elaine, the lily maid of Astolat

• • •

May Lis Ruus 2012