Bok 21 Den hvite svane – Omtale og utdrag

ND21-utsnittNattmannens datter 21

Den hvite svane

I salg fra 25.08.2014 – 06.10.2014

Omtale/baksidetekst:

En maidag i 1702 bryter det ut brann i Bergen. Lucie og Karen Malene befinner seg ved Nykirken, og med ett ser de en grå sky av røyk stige som en søyle mot den klare himmelen. Samtidig hører de at alle byens kirkeklokker varsler om ildebrann.

Flammene raste langs gavlen på Ole Salmakers hus. Lange, sultne og grådige gjorde de treverket glødende. Lucie så at folk sto tause og glodde. Noen løp, men de kom ikke til brannstedet, de flyktet fra det. Hvor var brannkorpset? Stormklokkene hadde ringt lenge allerede!

 •

Utdrag fra boken:

Det var ikke et menneske å se nedenfor huset. Det var ikke et sted folk gikk, unntatt når noen skulle til Bispebryggen eller kaste skarn ut i Lillelungeren. Men Lucie visste at det var folk på den andre siden av huset, så hun ropte.
«Hjelp! Hjelp meg!»

Det er ikke tid. Jeg kan ikke vente til folk ser meg, eller til de klarer å ta seg inn og opp hit. Det vil ta for lang tid. Jeg må komme meg ut selv. 

Men en vegg av røyk og slukende flammer sto mellom henne og flukten. Hun snudde seg med ryggen til vinduet og så ut på loftet. Flammene lekte dansende mellom henne og trappen. Uten hindringer på sin vei tok de for seg alt av det tørre treverket i tømmervegger og bjelker, og vokste seg stadig større og mektigere. Glør og store askeflak fylte luften, som var kvelende varm.

Tanker fløy som lynglimt gjennom Lucies hode mens svettedråpene piplet frem på grunn av den sterke varmen.
Slik døde trollkonene. Slik er det i helvete. Dette er min straff for all synden jeg har begått. 

Det sto med ett klart for Lucie at om ikke dette var et tegn fra Gud, så var ingenting det. Hvis hun kom levende fra dette, var det et løfte fra den tilgivende Herren Gud, som hadde latt henne leve, dersom hun ikke kom imellom ektefolkene som hadde avgitt sitt løfte om livslang trofasthet.

«Jeg lover å holde meg på den kyske sti og aldri mer se på dragonen om du bare sparer meg i denne stund, Herre,» sa hun høyt.

Hun stakk hodet ut av vinduet en siste gang. Det var fremdeles ingen å se på nedsiden, og Lucie skjønte hun måtte forsere flammene før gulvet ga etter.

Hun holdt en duk foran nese og munn og krøp langs gulvet mot stedet flammene regjerte. Det meste av røyken lå over henne som et svevende teppe, men hun kunne ikke krype over det luende området.

Når hun nådde det brennende gulvet, måtte hun reise seg og løpe over det. Lucie var livredd for at klærne skulle ta fyr idet hun forserte flammene, men hun visste at hun ikke hadde noe annet valg.

En hosteri overmannet henne. Det føltes som om innsiden av brystet ble vrengt. Slimet fylte halsen, og hun hev etter luft. De hvite prikkene hun hadde sett før, kom tilbake. De skremte vettet av henne, og hun kjempet for å holde dem unna. Men det var ikke bare svimmelheten hun kjempet mot. Øynene sved og rant. Det ble vanskeligere og vanskeligere å holde dem åpne.

Jeg ser ingenting! Jeg kan ikke komme forbi ilden om jeg ikke kan se!

21 Den hvite svane

21 Den hvite svane

Fra NorskeSerier

• • •

Noen tilbakemeldinger fra leserne:

Elin: Venter med spenning på bok nr.22, Jeg…… Syntes bøkene er fengende og innholdet er fantastisk.

Therese: Bøkene er vanedannende… Du er utrolig flink til å skrive gleder meg til neste bok og gleder meg til byvandring på fredag

PålogBente: Hjølp!! Korless’n ska i halde ut te neste bok?! Du er UNIK Til og skrive! Og til å bringe meg inn i Lucie’s liv! Gode netter…

Marianne: nattmannens datter bøkene dine e fantastiske!!!! Nettopp ferdig med bok 21, klarer nesten ikke vente på neste… 😉

Hilde: Fantastiske bøker!! Leser de siste sidene i bok 21 nå.…

Veronica: Elskede Bergen…. Du skriver så utrolig bra!!

Åse: Kanon bok. Ferdig med den, leeeeeeeeeeeeeenge å vente på neste. Du e no rågod og då, å skrive.

Nina: Min mor og jeg hadde oss en privat byvandring forrige lørdags ettermiddag….fra Manufakturhuset, til ytterst på Nordnes pynten! Vi filosoferte og drømte oss bort ved å titte på gamle bygninger…og lurte litt på hvor Broch-Wagner holdt hus…Avsluttet på Frille (Dyvekes vinstue). Rundt Manufakturhuset er det en rar følelse, at alle disse barna har jobbet og slitt der i sin tid! Vi venter i spenning på neste bok!!!

Bodil: Kommet på e-bok og er ferdig lest. ..utrolig opplysende og god bok

May Liss: Nok en spennende, og lærerik bok ! Jeg synes det er fantastisk flott hvordan du får frem Bergens historie – og research’en som du har gjort (og tydeligvis ennå gjør), er imponerende ! Utrolig spennende lesning. Dessverre er boken allerede ferdiglest, så jeg veeeenter på neste – sammen med resten av Bergens borgere (og sikkert flere….). Imellomtiden kan vi se frem til byvandringen neste fredag

Mari: Fin og spennende bok som alltid, aaaalt for lenge til neste

Kitty: Ååååå fyttikatta! Nå blir det veeeldig lenge å vente til neste bok altså

Siw: Gud hjelpe meg så du klarer få leseren til å glemme alt rundt seg May Lis..og siste timer har jeg vært tilstede i 1702 og helt utslått….Nyter sol mens det tordner over…såvidt eg fikk med meg det….Var godt inne i boken og dramaet der Du skriver så levende og engasjerende..… Veldig god bok og levde meg helt inn i den boken også.

Åse: Dette tror eg må være den mest spennende boken. Digger den, men så var det det med jobb i morgen då og noe som heter søvn…….. Jaja må lese mer

Elisabeth: Hvordan er det mulig………..ventetiden til bok 22 blir nå lang. Nok en gang du er en fantastisk forteller. 🙂

Marit: Fikk den i posten i går. Har allerede lest den. Så spennende.

Kjersti: Ferdig i natt med 21…spennende bok 😀 gleder meg til neste men det blir en stund!!

Anita: Leste den fra første til siste side på en gang.. Klarte rett og slett ikke legge den fra meg.. Også er det så leeeenge til oktober… sukk……

Mary-Ann: Tyner det siste kapittel:) får en vending:) omg!!!

Aud: Fikk den i dag, har begynt å lese, spennende:))

Tone: Boken er kommet og jeg er godt igang 🙂

Marith: Bok nr 21 kom i posten i dag. No spørs da om eg klarer å la ho liggja ulest te helga <3<3

Camilla: Wiiii, fikk den i dag! Og uka ble plutselig perfekt !

Mary-Ann: Fikk den i dag:) jiiiiipppppiiiiii

Lise: Jippijippi idag kom boka eg har venta på 😎:)

Linn: Yeesss!!! Ny bok i daaaag 🙂

Bok 19 Dragonens hevn – Omtale og utdrag

Dragonens hevn

I salg 02.06.2014

 

Omtale:

19 Dragonens hevnDragonen sitter i husarrest i København og venter på kongens dom. Imens er Lucie overlatt til seg selv. Hun drar til havnen i håp om å komme seg til Bergen med skip. Der blir hun angrepet av to dannemenn og Tyge Arnoldussen.
 
«Slipp meg!» Lucie ristet armen med et lite fnys.
«Nei. Du skal svare meg.» Tyge slapp ikke.
«Hva er det du vil meg? Jeg har ingenting du vil ha likevel!»
«Den tølperen av en dragon har gitt deg noe som ikke tilhører ham.»
Tankene raste gjennom hodet hennes. Det kunne være halssmykket Tyge Arnoldussen ville ha! Kunne dragonen ha løyet om dets opprinnelse?

• • •

Utdrag fra boken:

«Hva er det du vil meg? Jeg har ingenting du vil ha likevel!» skrek Lucie.
«Jo, det er jeg sikker på at du har. Den tølperen av en dragon har gitt deg noe som ikke tilhører ham,» svarte Tyge.
Hunden! Det måtte være Hamlet han ville ha! Men hvorfor ville politimesterens sønn ha en hund?
«Jeg aner ikke hva du snakker om!» Lucie rev til seg armen, og denne gangen slapp han. Hun gned stedet der han hadde holdt. 
Et lite nikk fra Tyge, og de to kameratene fulgte med ham utenfor. Lucie pustet lettet ut da hun ble alene. Hun la den kalde hånden mot bakhodet. Huden var glovarm, og det føltes som om det hamret i den ømme skallen. Tankene var et sammensurium. Hva var det med hunden som gjorde at de ville ha den? Ville kongen eller noen ved hoffet ha den likevel? Nei … det kunne ikke være slik. I det samme gikk det opp for henne. Smykket … Det kunne være halssmykket Tyge Arnoldussen ville ha! Kunne dragonen ha løyet om dets opprinnelse? Kanskje han ikke hadde hatt det i sin besittelse helt siden sommeren. 
Hånden hennes strøk over halsen der det skulle ha hengt. Kroverten hadde det i sin forvaring, sammen med ringene hennes. De var hans forsikring om at hun ikke stakk av før hun hadde gjort opp for seg. 
Døren gikk opp igjen, og Tyge sto i åpningen. «Kom igjen.»
Lucie strammet kjevene og tvang seg til å gå med hevet hode forbi mannen. Hun verket etter å spørre om alt hun lurte på, men lot være, for nysgjerrighet vitnet om svakhet. 
«Vil du hjem?»
Lucie bråstoppet. «Hjem? Til Bergen?» Han kunne vel ikke mene til Det gyldne vildsvin?
«Ja. Jeg antar at du ikke har mer her å bestille, særlig nå som Ditlef Lyche er ferdig med deg.»
 Lucie lot seg ikke vippe av pinnen. «Jeg har allerede en plan for å komme meg hjem, ellers takk som spør,» sa hun stivt, uten å vite hvorfor han hadde spurt. Hun begynte å gå mot trappen, og ingen av de tre mennene stanset henne, men de fulgte etter henne. 
Trappen førte ut til en dårlig opplyst bakgård, og Lucie lette med blikket etter gjerdets åpning. 
«Denne vei,» sa Tyge og åpnet en port som var like høy som resten av plankegjerdet. 
«Takk,» mumlet Lucie da han holdt den åpen for henne. 
Hun lurte på om hun skulle prøve å løpe fra dem, men nølte. Hun følte seg fremdeles uvel og var redd hun skulle besvime igjen. De mørke gatene var ukjente for henne. Dessuten gjorde ikke Tyge og hans venner mine til å ville holde på henne. Hun hadde kommet ned hit for å se etter Leoparden, men nå var det både for sent og for mørkt. Hun fikk prøve igjen i morgen. 
«Du kan reise med meg i morgen. Jeg skal opp til Bergen.»  
Lucie snudde seg mot Tyge. «Nei takk,» svarte hun raskt. Det var det siste hun ønsket. «Jeg venter på Leoparden. Herr Lyche lovet å hente meg her.»
Tyge bare kremtet, og Lucie snudde seg for å se på ham. 
«Vet du noe om herr Bastian Lyches skip Leoparden?» spurte hun da han ikke sa noe.
«Ikke annet enn at du burde innse at din elsker har forlatt deg. Latt deg i stikken.»
Ordene prellet av på henne. «Du tar feil,» sa hun kort og gjorde ikke mine til å forklare. 
«Ja vel. Om du påstår det, så. Men vi følger deg til kroen likevel. Jeg vil ikke ha på meg at noe skulle tilstøte deg når du går alene om kvelden.»
«Det er ikke nødvendig. Jeg klarer meg selv.» Hun så stivt fremfor seg og håpet at hun gikk i riktig retning. 
«Vi er da dannemenn. Galante som de gamle ridderne. Selv om vi nå til dags tydeligvis må beskytte dem som ikke er møyer også,» flirte Tyge, og de to andre kom med en lav latter. 
«Vi kan ta oss en tår når vi likevel er der,» foreslo den mørke adelsmannen, Wilhelm.
«Det kan vi. Om ikke de norske jentene er vennligsinnede, er i alle fall våre egne krojenter det,» istemte den lyse med et flir.
Lucie følte at det var noe hun ikke fikk med seg. Hvorfor hadde de ransaket henne først, for så å la henne gå nå? Hadde Tyge innsett at Lucie ikke hadde det han mente tilhørte ham, eller ventet rovdyret til byttet ante fred og ingen fare?

ND 19 utsnitt

Fra Serieliv