«Mangen spåkone som av en eller annen medsøster av misunnelse eller ondskap eller av uvidenhet, beskyldtes for hekseri eller trolldom blev sammenbundet med tau og under stor tilslutning kastet i Rakkerdammen der opp på Sydneshaugen.» (Kilde)
Det gamle Sydnes var hele halvøyen som i nord og vest grenser mot Puddefjorden, i syd mot Strømmen (gamle Nygårdsbro) og i øst mot Store- og Lille Lungegårdsvann, samt Jonsvollene (Engen). Ifølge de eldste historiske kilder (bl.a. Magnus Lagabøtes bylov av 1276), dannet det opprinnelige Sydnes Bjørgvins vestgrense.
Fra gammelt av utgjorde Sydnes den sydlige motpart av bergenshalvøens Nordnes, men områdets utstrekning har krympet i takt med at de nye bydeler ble anlagt og utbygget. I dag er dette området oppdelt i strøkene Engen, Møhlenpris, Nygård, Sydnes og deler av Sentrum.
Retterstedet Rakkerhaugen
Sydneshaugen var brukt som rettersted da galgen ble flyttet fra Nordnes til Sydnes i 1640. I 1645 ble her også foretatt halshugging. Det var to bønder som skulle henrettes, men den ene skapte seg gal og måtte føres tilbake til arresten. Dagen etter forsøkte man igjen å få ham til å legge hodet på bøddelens blokk, men han var fremdeles gjenstridig. Prestene ba og overtalte ham, og mens den dødsdømte glemte seg, så bøddelen sitt snitt til å «hugge hodet av ham i en svupp.»
Frem til begynnelsen av 1700-tallet var Sydnes ubebygd utmark med beitemarker og knauser. Fra 1700-tallet kommer en enkel, spredt trehusbebyggelse.
Ved Rakkerhaugen og Rakkerdam ble Synnøve Spåkone brent 25. september 1662, sannsynligvis som en av mange «hekser». Hun var trolldomsprosess nr. 0689 i Bergen. Hun ble mistenkt for å ha kastet en magisk sykdom på en fjortenårig gutt, og ble arrestert. Hun kvalte seg selv i fengselet før hun ble forhørt. Trollfolk kunne utsettes for pinlig forhør (tortur) for å få frem medsammensvorne. Kroppen ble brent på bålet likevel, for det var den eneste måten å rense sjelen fra djevelens tak.
Retterstedet skal ha vært brukt siste gang brukt i 1803 da lærdølen Anders Lysne ble halshugd for å ha nektet militærtjeneste. 96 mann fra borgermilitsen dannet ring rundt blokken. Navnet Rakkerhaugen var oppkalt etter bøddelens medhjelper rakkeren.
Slektsgransker Jan Frode Johansen har funnet 8 nattmenn som virket i Bergen på 1700-tallet og inn på 1800-tallet. Den siste av dem, Peder Anfindsen, er oppført med bosted Sydnæs. Han døde 66 år gammel i 1839. Samme år vedtok Bergen å ansette en fast renovatør.
Rakkerhaugen ble minert bort da museet ble bygget i 1864-1866. Så sent som i 1960-årene ble barn frarådet å gå for nært «Rakkerdammen» i det som nå er Muséhagen da «gjenferd» kunne dra dem under. (Kilde)
De eneste synlige rester av Rakkerhaugen finner vi i sokkelen mot Muséparken, der årstallet 1865 er hugget inn. Den er minert ut av grunnen og murt inn i sokkelen – kantete blokker uten tilhugging. (Kilde)
Fra C. Fastings Bergensbeskrivelse fra 1722:
«Paa den sydvestre side af byen og bagenfor Engen eller Mynterpladsen ligger en høide eller bakke, hvor misdædere pleie at aflives, og dernæst er en sumpig morads, hvor i forrige tider de såkallede troldkvinder berettes at være blevne brendte.» (Kilde)
Kartutsnitt Sydneshalvøyen. Klikk på kartet for full versjon. (MLR 2013)
Les artikkel fra Bergens Tidende 1938: Omkring Sydneshaugen – Fra rettersted til forlystelsespark
Se ekstern sak om St. Hans-feiring på Rakkerhaugen
Museet står nå der Rakkerhaugen var før. Bergen Museum, De Naturhistoriske samlinger. (Foto: Nina Aldin Thune. Kilde: Wikipedia, fritt)
•
Rakkerdammen anno 2013
Nygårdshøyden med Muséhagen/Botanisk hage til venstre.
I bakkant av museet ligger Muséhagen, og de tre små anlagte dammene der, er rester av Rakkerdammen.
Rakkerdammen
Rakkerdammen
Rakkerdammen
Kanskje det var slik det så ut i apoteker de Besches hage ved Lille Lungegårdsvann på begynnelsen av 1700-tallet. I Botanisk hage 2013
Armauer Hansen, Leprabasillens oppdager
•
Fra Nattmannens datter bok 2:
Dette var en naturlig plass å sette opp huset for byens rakker og nattmann, slo det henne. Han ble holdt utenfor samfunnet, på et område der ingen andre ville oppholde seg. Når det hang lik i galgen, kunne nattmannen holde vakt slik at ikke den henrettedes slekt kom og tok ned den døde for å begrave ham før ravnene forsynte seg av kjøttet. Her kunne han sysle med det nattmenn gjorde når de var hjemme, selv om Lucie ikke skjønte hva det kunne være. Annet enn å sove, siden han arbeidet om natten.
Hun lurte på om han skulle flytte, nå da henrettelsene foregikk på Rakkerhaugen mellom Engen og Møhlenpris i stedet for her ute på Nordnes.
De to nakne trærne sto som mørke, grimete skjeletter i enden av stien. Selv om dagene var lengre nå, gjorde den grå himmelen stedet dystert.
• • •
Kilder: Wikipedia: Sydnes • BT: Preik med Truls Synnestvedt • Sydnæs Bataljon • Nattmenn i Bergen på 1700-tallet
Tekst og foto: May Lis Ruus 29.05.2013
Nattmannens datter 