Bryggen i Bergen | Nattmannens datter

Bryggen i Bergen / Tyskebryggen (1857–1945) / Garpebryggen / Det tyske kontor eller Kontoret (ca. 1350–1754)

Bryggen, gårdene som er nevnt i bok 10

Dobbeltgården med de tre ansiktene er Svendsgården. Den ble bygget etter 1476 på tomten til Breidaallmenning. Det utskårne hodet over inngangen er i dag av tre, og er en kopi av den originale i marmor. Det er argumentert for at originalen hang i kroningskirken Store Kristkirke på Holmen på 1200-tallet. I 1531 ble kirken revet, og det er mulig at hanseatene tok vare på hodet og satte det opp på Svendsgården. (Nå en del av Bryggen Tracteursted.)

Enkeltgården med enhjørningen het opprinnelig Einarsgården, men under tysk styre på 1600-tallet fikk den navnet Einhornsgarten. Treskulpturen med en enhjørning fikk den enten på 1600-tallet eller etter 1702. Nå heter den Enhjørningsgården.

«Prospect av Handels Contoiret udi Bergen», prospekt av J.J. Reichborn 1768

Fra Nattmannens datter bok 10

Bryggen gikk langs gårdene som et smalt strete med hus kun på én side. Mot sjøsiden lå flere store skip, og det var et travelt mylder av drenger og sjauere som losset skipene, mens geseller og kjøpmenn ropte ut ordrer. Selv om hansakontoret var oppløst og mange norske kjøpmenn holdt til her nå, var det fortsatt de tyske som dominerte, og det meste ble gjort på gamlemåten.

Handelsgårdene som tidligere hadde tilhørt Det Tyske Kontor, lå tett sammenbygd med gavlene mot hverandre. Mellom gårdene var det små smau, som nok var mer enn bare passasjer, men sikkert også inngangen til de forskjellige stuene. Lucie visste at det var mange kjøpmannsstuer i hver gård og at de huset hundrevis av menn og unge gutter. De fleste av de høye, smale gårdene hadde forskjellige figurer som fortalte hva gårdene het. Lucie hadde sett på dem mange ganger før, og likte best hesten med horn i pannen, og kongen med tre ansikter.