Bergens biskop i Lucies tid

Den virkelige biskopen i Lucies tid het Nils Enevoldsen Randulf, og han har jeg brukt som modell for Herr Jeronimus, som vi møter i noen av bøkene.

Nils Enevoldsen Randulf, 1630–1711.  (Foto av maleri i Domkirken, May Lis Ruus 2014)

Nils Enevoldsen Randulf, 1630–1711.
(Foto av maleri i Domkirken, May Lis Ruus 2014)

Nils Enevoldsen Randulf var biskop i Bergen fra 1665 til han døde i 1711. Det hele 45 år og rekord. Da han døde, var det ikke en eneste prest i stiftet han ikke hadde ordinert.

Han ble født i Roskilde og var sønn av presten Enevold Randulf. 18 år gammel reiste han utenlands for å studere. Tilbake i sin fødeby ble han magister og sogneprest.

Randulf giftet seg 10. november 1661 med Mette Pedersdatter (1643-1679), datter av borgermester i København.

I 1665 ble Nils Randulf biskop i Bjørgvin bispedømme da hans far sa nei til kallet.

Hans andre ekteskap ble inngått 15. desember 1680 med Dorothea Cathrine Wandal (1660-1708).

Biskopen hadde allsidige interesser. Han var lærd og hadde et stort bibliotek, men interesserte seg også for hagestell. Edvardsen skriver at han hadde «en overmaade skjøn og herlig have», der han dyrket eksotiske frukter som fiken, vindruer, kastanjer og laubær.

Han ble beskrevet som en kraftig, energisk personlighet som ikke lot seg kue av ulykken, uansett fra hvilken kant den rammet ham.


Bybrannen den 19. mai i 1702
berøvet ham hans Bispegård med all hans eiendom og samlinger til stiftets prestehistorie etter reformasjonen, samt bibliotek og andre skatter. Men hans kopibok med brev til og fra prestene ble reddet fra flammenes rov.

Selv om han var 72 år gammel, hadde han likevel krefter til å reise til København for å be Kongen om hjelp til gjenoppbyggningen av Domkirken, Korskirken, Latinskolen og Hospitalet, som raskt ble gjenreist. Det ble ikke bispegården, men hagen med mange utenlandske trær bestod.

Domkirken med bispegården og  bispehagen, hvor det i Lucies tid vokste både vindruer, fikentrær og laurbærbusker. (Bildet er fra Bergen bys historie II)

Domkirken med bispegården og bispehagen, hvor det i Lucies tid vokste både vindruer, fikentrær og laurbærbusker. (Bildet er fra Bergen bys historie II)

Bispenaustet-GustavBrosing-UBB-BROS-01836

Bispenaustet lå ved lille Lungegårdsvann, foran Manufakturhuset. Det ble revet rundt 1960. (Foto: UiB, GustavBrosing-UBB-BROS-01836)

I Nattmannens datter

Randulf er modell for den biskopen vi møter i Herr Jeronimus’ skikkelse.

Vi var med Lucie og Lars inn i bispehagen i Nattmannens datter bok 3. I bok 21 besøker noen hagen etter at det har vært en dåp i Domkirken.

• • •

Kilder:
Bergens historiske forenings skrifter nr. 83/84, 1985.
Bergen bys historie bd. II
Dansk biografisk lexikon XIII bind
wikipedia
UiBs bildedatabase MARCUS

• • •

May Lis Ruus 2014

Byvandring 2014

At vi skulle slå rekorden fra lanseringsdagen og de to etterfølgende byvandringene, hadde jeg ikke forventet. Men mer enn 550 mennesker strømmet inn på første stopp som var Domkirken.

Kirketjeneren sluttet å telle etter det, så det nøyaktige antallet får vi aldri vite. Kvelden ble fantastisk, og enda et høydepunkt for meg og Nattmannens datter. Som forfatter føler jeg meg veldig privilegert som har en så entusiastisk, trofast og hengiven leserskare som jeg har. Jeg er beæret over at så mange kom, og takknemlig fordi jeg har så mange flotte lesere. Og mest av alt finnes det knapt noe mer inspirerende enn en slik hendelse.

Vår omviser Tryggve Fett loset oss gjennom ruten, full av kunnskap og fortellerglede. Han fortalte om de forskjellige stedenes historie, om bybrannen 1702, og om handlingen i bøkene. Nattmannen i Gard Frostad Knudstads skikkelse trollbandt oss med sin gripende fremførelse av monologene «Jeg er nattmannen» og «Hun er alt for meg».

Nestor Natmand i Gard Frostad Knudstads skikkelse (Foto: Vibeke Kristiansen Seldal)

Nestor Natmand (Foto: Vibeke Kristiansen Seldal)

Domkirken

Det første stoppet var Domkirken. Der sang Cecilia, Mathilde, Selma Indine og Lovice med sine tostemte englestemmer salmen «Jeg ved et evig himmerig» mens kirken langsomt fyltes opp. Det var en del som nølte med å komme inn fordi de ikke trodde det kunne være Nattmannens datter-lesere, for det var så mange der inne.

Etter at Tryggve hadde fortalt sitt, spilte min datter Linnea på 9 år to melodier på harpe; «Dans i middelalderstil» og «Scarborough Fair». Det var ikke antydning til sceneskrekk, og hun sa senere at «alle menneskene ble bare til prikker».

Foto: Vibeke K. Seldal

Foto: Vibeke K. Seldal

IMG_7301

Rådstuen

Neste stopp var Rådstuen (nå Gamle rådhus). Der foregikk det oppussingsarbeid, så vi kom ikke inn i fangekjelleren denne gangen, men Tryggve fortalte om byggets historie og om lov og rett på Lucies tid.

Inngangen til Marken

I år hadde vi et nytt stopp; begynnelsen av Marken. Bybrannen i 1702 startet i Ole Salmakers hus like ved Manufakturhuset, siden det ikke var så mange hus i nærheten, er det godt mulig at det er de to husene som i dag er Marken 1 og Peter Motzfeldtsgate 3. Det førstnevnte huset er i bøkene salmakerhuset, og nabohuset er forstanderboligen der jeg bodde i åtte år.

Tryggve nevnte også foredraget han skal ha om brannen på Bergen Off. Bibliotek 28.10.2014, der også jeg skal være litt med.

Katarinahospitalet

Neste stopp på vandringen Asylplass, som var stedet der Katarinahospitalet lå frem til bybrannen 1702.

Asylplass

St. Jørgen Hospital og Urtehagen (nå Lepramuseet)

Etter å ha hørt om St. Jørgen Hospital der de spedalske levde, kom vi denne gangen inn i Urtehagen som ligger på baksiden av hospitalsanlegget. Det er en idyllisk, liten grønn flekk i byen som til vanlig er avstengt. Man kan besøke hagen når man besøker museet.

St. Jørgen

 •

St. Jacobs kirkegård for fattige

På den gamle kirkegården fikk vi høre Tryggve fortelle om de som ble begravet her da det var en fattigkirkegård, og at det etterhvert ble en gravplass for de fornemme.

Nattmannen dukket opp og fremførte monologen jeg har skrevet til ham, «Jeg er nattmannen», før han forlot oss.

St. Jacobs kirkegård

Foto: Vibeke Kristiansen Seldal

Foto: Vibeke Kristiansen Seldal

Foto: Carina Kristoffersen

Foto: Carina Kristoffersen

Lungegården

Nest siste stopp var der klosteret Nonnesterkloster, og senere herregården Lungegården, lå. Alt som er igjen av anleggene, er Tårnfoten.

Lungegården

Manufakturhuset

Det siste stedet var Manufakturhuset. Der var det satt opp stillaser, men det er jo en byvandring og vi skal være glad for at de pusser opp de gamle bygningene. Jentene sang vakkert mens vi kom inn, «Sorrig og Glæde», før Lucie 14 år fortalte sin historie om hvordan hun mistet far. Tryggve Fett fortalte Børne- og Tugthusets historie, og så kom nattmannen inn på plassen og holdt sin andre monolog, «Hun er alt for meg». Tryggve Fett avsluttet, og så var byvandringen over.

Foto: Vibeke Kristiansen Seldal

Foto: Vibeke Kristiansen Seldal

Nøsteboden

Som i fjor hadde vi en sosial samling på Nøsteboden på Nøstet. Mange kjente hverandre fra Nattmannens datters facebook-side og –gruppe, og noen fikk nye venner. Det var også mulig å beskaffe seg varer fra Lucies lille krambod. Til siste slutt var det en god gjeng som satt igjen og sang Bergenssanger. Tiden gikk altfor fort, og plutselig var det over.

En minneverdig kveld!

Tusen takk!

Møtene med så mange glade og fornøyde lesere gjør denne tiden jeg befinner meg i nå – Nattmannens datters tid – til noe helt spesielt. Jeg forventer ikke å oppleve noe slikt igjen, og dette kommer jeg til å leve lenge på!

Tusen takk til alle som ville komme på byvandringen vår! Jeg håper at mange koste seg og lærte noe nytt om vår vakre by Bergen, og at dere får enda litt mer følelsen av Nattmannens datters verden. Takk for at så mange har vist bildene sine på Nattmannens datter-gruppen, så vi kan mimre.

Tusen takk til de som ga byvandringen et menneskelig perspektiv: Omviser Tryggve Fett, nattmann Gard Frostad Knudstad, jentene som sang: Cecilia, Mathilde, Selma Indine og Lovice, og Linnea som spilte på harpe.

Og en stor takk til de som hjalp meg med organiseringen: min mann Hugo som hjalp både før, under og etter med stort og smått, og ikke minst leser Eldrid som tålmodig holdt styr på gjestelisten til Nøsteboden med påmeldinger og matbestilling. Det er vanskelig å planlegge alle detaljer, og mye måtte vi ta på sparket.

Tusen takk til Mirela og Roger Iversen som lot oss komme til Nøsteboden og fortsette kvelden.

Sist, men ikke minst, en stor takk til forlaget jeg er hos, Cappelen Damm / NorskeSerier, som enda en gang spanderte byvandring på oss!

Om det ikke blir flere vandringer, kan vi i alle fall prøve å få til en sammenkomst med gravøl på Nøsteboden når siste bok om Lucie og de andre er kommet ut. 🙂

Gard Frostad Knudstad som Nestor Natmand (Foto: Vibeke Kristiansen Seldal)

Gard Frostad Knudstad som Nestor Natmand (Foto: Vibeke Kristiansen Seldal)

• • •

Foto som ikke er merket med navn, har jeg tatt selv. Hvis noen vil ha et bilde fjernet, gi meg en lyd.

May Lis Ruus 2014