Bakgrunn bok 19

19 Dragonens hevnPå forsiden var jeg så heldig å få lov til å bruke bilder av skuespillerne som var med i boktraileren, Tonja Sitara Sanborn og Gard Frostad Knudstad.

Se Omtale, baksidetekst og utdrag fra bok 19

• • •

Bryllupsinvitasjon, viering og strenge bryllupsregler

«Jeg tror deg fremdeles ikke. Ditlef har …» … meg kjær. Lucie klarte ikke å si det høyt. Blikket gled ned til Christences hånd. En bred, blank gullring med en glitrende dypblå sten prydet den ene ringfingeren.

Fra Nattmannens datter bok 19

At begge parter skulle ha en gullring, ble innført på slutten av 1500-tallet. (Kilde: Dagligt liv i Norden i det 16de Aarhundre, Troels-Lund)

At begge parter skulle ha en gullring, ble innført på slutten av 1500-tallet. (Kilde: Dagligt liv i Norden i det 16de Aarhundre, Troels-Lund)

Om ringen skulle være på høyre og venstre hånd var det litt frem og tilbake med, og langfingeren ble også brukt i Norge. Skikken var én ring frem til andre halvdel av 1600-tallet; kvinnen fikk ring og armbånd, og mannen et armbånd. Mot slutten av 1600-tallet ble det vanlig at begge ektefeller fikk ring som de ga hverandre, ikke fra presten.

(Kilde: Dagligt liv i Norden i det 16de Aarhundre, Troels-Lund)

På begynnelsen av 1600-tallet var det i Danmark-Norge forbud mot store bryllupsgilder med mat og alkohol. Kun når gjestene var utenbysfra, kunne de bys aftensmat. Den eneste drikken de få gjestene skulle kunne serveres, var sure drikker som skulle inneholde syltet ingefær og sitron. Dette ble derimot sjelden overholdt blant befolkningen. De hadde festene noen få dager etter selve vielsen eller trolovelsen. Fra 1640 til 1655 kom det nye forordninger som sa at slike fester kunne tillates mot en avgift. Men kun for 24 eller 28 mennesker, og seks retter mat men ingen konfekt.

(Kilder: Dagligt liv i Norden i det sekstende århundre. / Chr. IV’s Forordning om Bryllup og Fæstensøl. Dat. Glückstadt 3 Juli 1640. Fredr. III’s Forordn, af 4 Novbr. 1655.)

På 1700-tallet kom en forordning gjorde det forbudt å ha mer enn 30 gjester i et bondebryllup. Man kunne heller ikke servere mer enn fire retter og overhodet ikke utenlandske varer som vin og kaffe. Selve bryllupet kunne bare vare én dag, men det ble innvilget at 16 gjester kunne komme dagen etter, mellom klokken 18 og 24, for å danse, – men uten å sitte til bords!

(Kilde: Riksarkivet: http://dokumenteneforteller.tumblr.com)

• • •

ND 19 utsnitt

Utsnitt fra Nattmannens datter 19, Dragonens hevn. Illustrasjon: Vebjørn Strømmen.

Hard dom

I bok 19 får vi høre om en dom. Den er sammensatt fra flere og rettsprotokoller, og tilpasset mitt bruk.

Dødsdom og offentlig henrettelse var et psykologisk problem for samfunnsborgerne. På den ene side uttrykte straffene hevdelsen av by/landefreden og var dermed et gode. Alle borgere måtte møte opp, for med sin tilstedeværelse godkjente de og tok medskyld i avstraffelsen. På den annen side var ihjelslagningen av et forsvarsløst menneske en handling som samfunnsborgerne måtte føle et ubehag ved.

(Kilde)

16. oktober 1697: Forordning om grove Morderes Straff (i Danmark og Norge). Cancel. p. 1155.

«… skal uden al Naade saaledes straffes, at han af Skarpretteren knibes med gloende Tænger, først udenfor det Huus eller Sted, hvor Mordet er begaaet, siden, om det er i en Kiøbsted, paa alle Byens Torve eller offentlige Steder, og om det er paa Landet, da 3 Gange imellem Gjernings- og Retterstedet, og allersidst paa Retterstedet; dernæst skal den Skyldiges høire Haand levendes afhugges med en Øxe, og siden Hovedet illigemaade med en Øxe, hvorpaa Legemet af Natmandens Folk skal lægges paa Steile, og Hovedet tilligemed Haanden fæstes paa en Stage oven over Legemet.»

Kilde: wikipedia

En ytterligere skjerping av 1697-forordningen kom i 1749:

«da skal saadan grov Misdæder, uden ald Naade, sig selv til velfortient Straf, og andre Ligesindede til Skræk og Afskye, af Skarpretteren knibes med gloende Tænger, først uden for det Huus eller ved det Stæd, hvor Mordet er begaaet, siden, om det er i en Kiøbstæd, paa alle Byens Torve eller offentlige Støder, og om det er paa Landet, da trende Gange imellem Giernings-Stædet og Retterstedet, og allersidst paa Retterstedet; Dernest skal den Skyldiges høire Haand levende afhugges med en Øxe, hvorpaa Legemet af Natmandens Folk skal henføres og legges paa Stejle, og Hovedet tillige med Haanden fæstes paa en Stage oven over Legemet; Og maa ingen Morder eller slig Misdæder fra sit Fængsel, til at udstaae sin Straf, føres med nogen Ceremonie, eller i pyntelige Klæder, men den skal udi gemeene og de i Fængselet brugte daglige Klæder,uden Hat eller Hue, med blottet Hoved, Strikke om Halsen og sammen bundne Hænder, sig selv til desto større Forhaanelse, og andre til Skræk og Afskye, fra Fængselet til Retterstedet føres paa Natmandens Sluffe»

Kilde: wikipedia

Forskjellige straffer i middelalderen som holdt seg i flere hundre år før de ble avskaffet. (Bilde fritt)

Forskjellige straffer i middelalderen som holdt seg i flere hundre år før de ble avskaffet. (Bilde fritt)

• • •

Rakkerhaugen

Rakkerhaugen er sentral i bok 19.

Da jeg skrev denne boken, fikk jeg et spørsmål på Facebook-gruppen om hvordan jeg klarte å skrive om all denne grusomheten. Jeg kunne ikke komme med eksempler da, for ikke å røpe noe, siden det var en tidligere bok som var ute da.

Jo, jeg blir berørt. En lang kveld gjorde jeg research for scenen på Rakkerhaugen. Og enkelte ting orket jeg bare å skumlese, fordi det var så rått og brutalt. Hvordan mennesker kunne finne på de grusomme straffene som også opprørte samtiden, er uforståelig. Å lese objektive tekster er ille nok, men å sette seg inn i det i handlingen og oppleve det fra Lucies perspektiv, er enda verre.

Jeg var inne på tanken på å ikke være der, altså at Lucie ikke overvar det og heller fikk det gjenfortalt. Men så leste jeg at folk måtte stille opp når myndighetene straffet forbrytere. Ikke fordi det var «underholdning», men fordi straffene skulle virke avskrekkende, i tillegg til at ved å overvære straffen, viste flket sin støtte til lovene.

Så jeg gjorde det så lite grafisk som jeg kunne, og gikk ikke i detaljer. At mange av straffene ikke ble avskaffet før langt inn på 1800-tallet er også ubegripelig.

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om stedet Rakkerhaugen med Rakkerdammen som kan leses her.

Corduanberederdammen er tegnet inn på et kart over Sydnes, nederst til venstre. (Faksimile fra Bergen bys historie II, Universitetsforlaget, 1979)

Kart over Sydnes 1779: Rakkerdammen og Rakkerhaugen på venstre side. Corduanberederdammen er nederst til venstre. Kartet er fra 1779 og tittelen på det er «Bergen Byes Alminding eller tagemark».  (Faksimile fra Bergen bys historie II, Universitetsforlaget, 1979)

 

Corduanberederdammen

Corduanberederdammen var en dam som lå vest for Lille Lungegårdsvann, der skomakerne hadde sine garverboder. 1789 gikk bygrensen over denne dammen og videre over Rakkerdammen på Sydneshaugen. Den ble gjenfylt da Vossebanen ble oppført i 1882. På stedet ligger nå Stenersens samlinger (Rasmus Meyers Allé 3).

(Kilde: Bergen byleksikon, nettutgave 2013)

• • •

harpe-L2014Harpe

«Hm?» Gregorius så opp. Kalvekrysset var knyttet opp og hang nedover mot brystet, og han hadde tatt av seg parykken.

«Nå kan vi anskaffe en harpe, slik at pikene kan lære å spille et instrument.» Fru Galle la hodet på skakke.

«Ja vel,» sa han uten å se på henne.

Fra Nattmannens datter bok 19

Harpen kom inn i bildet etter at min ene datter hadde lyst til å lære å spille det. Hun sto på venteliste i et halvt år og fikk plass etter jul 2014. Nå står en praktfull harpe i stuen vår og daglig får vi høre noen vakre trudelutter.

Det er ekstra gøy å skrive om noe jeg har et forhold til, så jeg er glad vi har en egen liten spillerske i hus.

• • •

Musikken 

Sangene jeg hørte på mens jeg skrev bok 19, var blant annet disse:

Kap. 16: Duran Duran – Lonely in your nightmare, Pernille – Live with it, Duran Duran – Someone else not me

Kap. 21: Martika – Toy Soldiers

Kap. 22: Charlene – I’ve Never Been To Me

Kap. 24: Hurts – Guilt, Freestyle – Är det värt, Duran Duran: My Antarctica

Kap. 25: Hurts – Only you, Dark Souls Day – Dark Love

• • •

Tilbakemeldinger fra leserne

Tusen takk til dere som sier så mye fint om bøkene! Jeg tar vare på dem jeg ser og gjemmer dem til når jeg trenger en oppmuntring. De gleder enormt og jeg setter veldig stor pris på dem! Her er noe av det som har blitt sagt om bok 19:

  • Denne hadde jeg egentlig ventet en hel liten evighet på, siden noen av oss så coveret da ML. Ruus la det ut for en tid tilbake. Da den kom var forventningene store, og forfatter skuffet ikke, heller beviste nok en gang at hun er proppfull av fortellerglede og kunnskaper om denne tidsalderen!
  • Leste den ut samme dagen, eller rettere sagt: om natten, jeg fikk den. Helt forbløffende at noen kan ha en slik fantasi! ❤ Innbiller meg at jeg klarer å forutse visse hendelser, men neida. May Lis Ruus overrasker i nesten hver bok nå. Og jeg håper det fortsetter slik. 🙂
  • I dag var bok 19 ferdiglest, utrolig spennende. Må bare si jeg likte hevnen. Gleder meg villt til neste bok. Du skriver veldig godt May Lis.
  • Dette er ulidelig spennende!
  • jeg synes det var en fantastisk hevn/slutt – gleder meg vilt til neste bok
  • Jeg har allerede fått den i posten, har lest den og kan nesten ikke vente til neste Fantastisk serie
  • Til dere som ennå ikke har lest nr 19, gled dere 🙂 Jeg har nedtelling til neste kommer. ❤ ❤
  • Fikk den i hus i dag kl .tolv, og er nå ferdig lest!!hjelpe meg for en tid det skal bli før vi får fortsettelsen…..
  • bok nr 19 står øverst på handlelisten 🙂
  • May Lis Ruus, du skriver så levende!
  • En utrolig spennende bok nr 19 😀
  • Wow….. kjenner tårene spretter i øynene mine! Kraftig avsluttning på bok 19! Kjenner eg er fryktlig spent på fortsettelsen! Du skriver så fantastisk godt May Lis Ruus!
  • Da gikk det hagearbeidet i vasken…. Det var altfor spennende i Bergen i 1702 til å slippe taket, måtte det aldri ta slutt. Ventetiden er laaaaaang mellom hver bok, likevel klarer jeg ikke å spare på den fantastiske historien.
  • Guri malla…. Måtte lese siste sidene 2 ganger fordi tårene gjorde alt uklart….. Kan ikke vente, skynd deg May Lis, skriv fortere.…
  • Måtte gråte litt og ta en liten pause før jeg leste slutten på bok 19… Og så kom den tomheten som alltid kommer når man er ferdig med en bok… Og hva gjør man da? – Jeg starter på nytt… Begynte på bok 1 nå. Gode netter til dere !
  • Helt fantastisk serie 🙂
  • May Lis Ruus har gjort det IGJEN! De som ikke har lest Nattmannens datter, har gått glipp av noe virkelig stort. Det hører til sjeldenhetene at jeg henger så INN I HAMPEN med i en serie som den. Men GI ME EN VISS DAG I MAI! Hun får med seg ALT! Spenning (litt mye for mitt svake hjerte), drama (Hvor tar hun det fra?), romantikk (og hun får det så vakkert til) Og overraskelser. Du er en skatt som gir oss lesere så utrolig mye.
  • Gud og gud jeg er ferdig med bok nr 19, jeg tillatte meg en pause i eksamenslesning og vips var bok nr 19 lest, jeg gleder meg virkelig til fortsettelsen. Tusen takk May Lis Ruus for at du skriver så gode bøker jeg elsker å lese de 🙂
  • Ble hektet for snart to år siden. Jeg abonnerer og er nettopp ferdig med bok 19 Veldig kjekt å lese om Bergen på 1700-tallet!!!
  • Gleder meg…låner serien på biblioteket..så må vente en stund enda..på denne boken..men venter ..på noe spennende! MANGE vil låne…så tar sin tid..men ..en ting kan man jo glede seg til…?!! Takk for flotte og fine bøker May Lis!
  • Denne serien har jeg fulgt fra starten og klarer ikke legge boken fra meg:)
  • Endelig ferdig med bok 19! Fikk nesten tårer i øynene av den vakre historie av den vakre forfatter. gleder meg til fortsettelsen, May Lis Ruus
  • Var ferdig med nr19 i dag. Blir lenge å vente på neste. Spennende lesing. ❤ ❤
  • Nå venter jeg spent på bok 20. Bok 19 ble lastet ned sent i gårkveld, og nå er den ferdig lest. Må si det var ekstra spennende slutt. Det aner meg at ventetiden blir ekstra lang denne gangen.
  • Trodde jeg kunne spare,men boken ble for spennende. Bare MÅTTE. Gleder meg til neste.
  • Jeg fikk boken i går. klarte ikke å legge den fra meg og nå gleder jeg meg sykt til neste bok! for en spennende slutt!
  • HIMLA spennende!
  • Det er kjempespennande. Lucie er virkelig flink til å rote seg opp i ting. Men det er jo det som gjer det så spennnande.
  • Må bare innrømme at jeg er helt hektet. En drivende god serie, måtte til å med ta turen til Bergen (for første gang) for å se noen av plassene du skriver om. Det har ingen forfatter klart før.
  • Godt å ha noe å glede seg til, for boken var virkelig god. Gleder meg allerede til den neste 🙂
  • Hvordan skal jeg klare å vente en måned på bok nr.20? Når jeg leste nr.19 på to kvelder!
  • Du klarte det igjen, bok nr. 19. Vanskelig å legge fra seg
  • Farlig spennende bok 19 😀
  • Ferdig! Kjempegod!
  • Bok 19 var kjempespennende! Synd den allerede er utlest!!!
  • og for en slutt på denne boka da veldig spent på fortsettelsen – slutten på ND 19 var bare så utrolig spennende !
  • Nå er siste bok lest og levert videre Det er LENGE til juli Bare helt utrolig så kjekt det er å følge vennene våre 🙂
  • Det er rett og slett fantastisk fengslende! Helt utrolig å lese om min kjære hjemby slik du beskriver den. Å gå rundt i Bergen sentrum nå er blitt en helt ny opplevelse! Tusen takk 😀
  • Akkurat ferdig med Nattmannens datter nr.19. Flott serie 🙂
  • Ligger bare å leser og leser!!! Får ikke lagt boken fra meg!!
  • Superbra!! Med en alt for spennende slutt … Igjen…
  • Fekk den…det er lik Lykke 🙂
  • Hurra:D

 

• • •

May Lis Ruus  2014

Bok 19 Dragonens hevn – Omtale og utdrag

Dragonens hevn

I salg 02.06.2014

 

Omtale:

19 Dragonens hevnDragonen sitter i husarrest i København og venter på kongens dom. Imens er Lucie overlatt til seg selv. Hun drar til havnen i håp om å komme seg til Bergen med skip. Der blir hun angrepet av to dannemenn og Tyge Arnoldussen.
 
«Slipp meg!» Lucie ristet armen med et lite fnys.
«Nei. Du skal svare meg.» Tyge slapp ikke.
«Hva er det du vil meg? Jeg har ingenting du vil ha likevel!»
«Den tølperen av en dragon har gitt deg noe som ikke tilhører ham.»
Tankene raste gjennom hodet hennes. Det kunne være halssmykket Tyge Arnoldussen ville ha! Kunne dragonen ha løyet om dets opprinnelse?

• • •

Utdrag fra boken:

«Hva er det du vil meg? Jeg har ingenting du vil ha likevel!» skrek Lucie.
«Jo, det er jeg sikker på at du har. Den tølperen av en dragon har gitt deg noe som ikke tilhører ham,» svarte Tyge.
Hunden! Det måtte være Hamlet han ville ha! Men hvorfor ville politimesterens sønn ha en hund?
«Jeg aner ikke hva du snakker om!» Lucie rev til seg armen, og denne gangen slapp han. Hun gned stedet der han hadde holdt. 
Et lite nikk fra Tyge, og de to kameratene fulgte med ham utenfor. Lucie pustet lettet ut da hun ble alene. Hun la den kalde hånden mot bakhodet. Huden var glovarm, og det føltes som om det hamret i den ømme skallen. Tankene var et sammensurium. Hva var det med hunden som gjorde at de ville ha den? Ville kongen eller noen ved hoffet ha den likevel? Nei … det kunne ikke være slik. I det samme gikk det opp for henne. Smykket … Det kunne være halssmykket Tyge Arnoldussen ville ha! Kunne dragonen ha løyet om dets opprinnelse? Kanskje han ikke hadde hatt det i sin besittelse helt siden sommeren. 
Hånden hennes strøk over halsen der det skulle ha hengt. Kroverten hadde det i sin forvaring, sammen med ringene hennes. De var hans forsikring om at hun ikke stakk av før hun hadde gjort opp for seg. 
Døren gikk opp igjen, og Tyge sto i åpningen. «Kom igjen.»
Lucie strammet kjevene og tvang seg til å gå med hevet hode forbi mannen. Hun verket etter å spørre om alt hun lurte på, men lot være, for nysgjerrighet vitnet om svakhet. 
«Vil du hjem?»
Lucie bråstoppet. «Hjem? Til Bergen?» Han kunne vel ikke mene til Det gyldne vildsvin?
«Ja. Jeg antar at du ikke har mer her å bestille, særlig nå som Ditlef Lyche er ferdig med deg.»
 Lucie lot seg ikke vippe av pinnen. «Jeg har allerede en plan for å komme meg hjem, ellers takk som spør,» sa hun stivt, uten å vite hvorfor han hadde spurt. Hun begynte å gå mot trappen, og ingen av de tre mennene stanset henne, men de fulgte etter henne. 
Trappen førte ut til en dårlig opplyst bakgård, og Lucie lette med blikket etter gjerdets åpning. 
«Denne vei,» sa Tyge og åpnet en port som var like høy som resten av plankegjerdet. 
«Takk,» mumlet Lucie da han holdt den åpen for henne. 
Hun lurte på om hun skulle prøve å løpe fra dem, men nølte. Hun følte seg fremdeles uvel og var redd hun skulle besvime igjen. De mørke gatene var ukjente for henne. Dessuten gjorde ikke Tyge og hans venner mine til å ville holde på henne. Hun hadde kommet ned hit for å se etter Leoparden, men nå var det både for sent og for mørkt. Hun fikk prøve igjen i morgen. 
«Du kan reise med meg i morgen. Jeg skal opp til Bergen.»  
Lucie snudde seg mot Tyge. «Nei takk,» svarte hun raskt. Det var det siste hun ønsket. «Jeg venter på Leoparden. Herr Lyche lovet å hente meg her.»
Tyge bare kremtet, og Lucie snudde seg for å se på ham. 
«Vet du noe om herr Bastian Lyches skip Leoparden?» spurte hun da han ikke sa noe.
«Ikke annet enn at du burde innse at din elsker har forlatt deg. Latt deg i stikken.»
Ordene prellet av på henne. «Du tar feil,» sa hun kort og gjorde ikke mine til å forklare. 
«Ja vel. Om du påstår det, så. Men vi følger deg til kroen likevel. Jeg vil ikke ha på meg at noe skulle tilstøte deg når du går alene om kvelden.»
«Det er ikke nødvendig. Jeg klarer meg selv.» Hun så stivt fremfor seg og håpet at hun gikk i riktig retning. 
«Vi er da dannemenn. Galante som de gamle ridderne. Selv om vi nå til dags tydeligvis må beskytte dem som ikke er møyer også,» flirte Tyge, og de to andre kom med en lav latter. 
«Vi kan ta oss en tår når vi likevel er der,» foreslo den mørke adelsmannen, Wilhelm.
«Det kan vi. Om ikke de norske jentene er vennligsinnede, er i alle fall våre egne krojenter det,» istemte den lyse med et flir.
Lucie følte at det var noe hun ikke fikk med seg. Hvorfor hadde de ransaket henne først, for så å la henne gå nå? Hadde Tyge innsett at Lucie ikke hadde det han mente tilhørte ham, eller ventet rovdyret til byttet ante fred og ingen fare?

ND 19 utsnitt

Fra Serieliv