Latinskolen

Katedralskoler, ofte kalt latinskoler, var presteskoler tilknyttet bispedømmene. Bergen katedralskole ble stiftet ca. 1153, nevnt i kildene første gang 1268. Den lå opprinnelig på Holmen, nå Bergenhus. Etter reformasjonen flyttet Geble Pederssøn skolen til nordsiden av Domkirken.

Latinskolen var først og fremst en presteskole som skulle forberede studenter som skulle studere på universitetene i utlandet. Men mange elever vendte tilbake til Bergen som prester eller lærere ved sin gamle skole eller ved privatskoler.

Utsnitt av tegning av Bergen i 1741. Domkirken er merket med 6, og foran ligger Latinskolen. Korskirken er merket med 7. (Faksimine fra Bergen bys historie II)

Til katedralskolene har elevene kommet i ganske ung alder, trolig rundt 7 år gamle, og de fleste av dem var da bestemt for å gå inn i kirkelig tjeneste. Men siden det lenge var den eneste skolegangen som kunne tilbys, var det også den grunnleggende opplæringen for andre som skulle ha utdanning, for eksempel til tjeneste i statsapparatet eller innenfor handel.

Undervisningen var styrt av det som var målet for katedralskolene; å utdanne fremtidige prester. Det var ikke før tidlig på 1600-tallet det ble vanligere for studentene å reise utenlands for å studere. Latinen har hatt en sentral plass i katedralskolene, og det er derfor naturlig at de også har vært kalt latinskoler.

Det var ikke et stort behov for allmuen å kunne lese. Lover og forordninger ble lest opp for folk på rådhustrappen eller i kirken. Utropere var ansatt av byrådet, og de gikk rundt og ropte ut opplesningene gjennom forutgående trommevirvler.

Både Petter Dass og Ludvig Holberg har gått på Latinskolen.

En skolescene fra 1592. Også ved de bergenske skolene på 1500-, 1600- og 1700-tallet var riset et vanlig avstraffelsesmiddel. (Kilde: Nordens eldste barneskole 1740-1990)

En skolescene fra 1592. Også ved de bergenske skolene på 1500-, 1600- og 1700-tallet var riset et vanlig avstraffelsesmiddel. (Kilde: Nordens eldste barneskole 1740-1990)

1500-tallet

Ved reformasjonen ble en del av grunnlaget for katedralskolene endret, men ved kirkeordinansen i 1539 fikk skolen en fast ordning, nemlig fortsatt å være først og fremst presteskoler, men de fikk utvidet sitt verdslige innhold, og latinens plass ble noe mindre enn den hadde vært før.

Geble Pederssøn lette byen rundt etter evnerike gutter, også fattige. Han støttet dem økonomisk slik at de kunne gå på skolen. Dette fortsatte å være skolens politikk gjennom 1600- og 1700-tallet.

I 1647 støttet skolen 47 elever med klær, og i 1675 var det 72 stykker som fikk klær. Underholdet kom fra degnepenger og gjennom renteinntekter fra skolens formue. De fattigste fikk også synge i forbindelse med begravelser og gjestebud.

I 1562 gjorde Latinskolens peblinger, under ledelse av Absalon Pederssønn Beyer, en epokegjørende innsats for norsk kulturliv. Stykket «Adams fall» ble satt opp på kirkegården mellom Domkirken og skolen. I de følgende årene ble også andre stykker oppført samme sted.

Dans i 1588 (Illustrasjonsbilde: La Galliarde. From the Orchésographie of Thoinot Arbeau (Jean Tabourot), Langres. Fritt)

Jenter var utestengt fra alle skoler helt frem til fattigskolene kom 1740. Enkelte formuende menn engasjerte huslærere, domesticus pædagogus, men det var sjeldent, for å ha en privatlærer var for kostbart for folk flest, og ikke særlig nyttig siden man mente at jenter ikke trengte boklig lærdom.

I 1571 ble datteren til Absalon Pederssøn Beyer satt i skole hos en kvinnelig lærerinne. Absalon skriver i sin dagbok at Susanne leste sin ABC ut etter 12 ukers undervisning. Men jenter ble nok først og fremst undervist i musikk og håndarbeid.

Latinskolen i 1870-årene (Foto: Knud Knudsen, UBB-KK-M-029)

Latinskolen i 1870-årene (Foto: Knud Knudsen, UBB-KK-M-029)

1600-tallet

I 1607 kom den norske kirkeordinansen. I følge den skulle landets byer holde en dansk, tysk eller norsk skole, slik at undervisningen foregikk på morsmålet og ikke bare på latin. Det ble undervist i katekismen, lesing, skriving og regning.

I 1617 kom en bestemmelse fra slottsherren på Bergenhus om at biskopen skulle eksaminere nytilsatte lærere og følge deres undervisning. Tallet på elever skulle ikke være mer enn 60 pr. lærer, og det ble laget en tariff for hva hver enkelt elev skulle betale i skolepenger.

I 1632 kom flere bestemmelser, som også innbefattet «ærlige quindfolk som av fornødenhet lærer piker å sy kniple, læse». Biskopen skulle nå også uteksaminere huslærere fordi det noen ganger forekom «absurditeter og ulemper» ved deres virke.

I 1645 var det i Bergen syv mannlige og kvinnelige lærere, utenom latinskolens personale. En underviste i navigasjon, en i knipling, og de andre underviste i lesing og skriving. De rangerte lavt på sosiale rangstigen.

Ved Mortensmesse 11. november og i julen dro peblingene rundt i byen og underholdt med sang og spill. Opptredene var stort sett populære, men bøteregnskapet forteller om en sak i 1613 da læreren og hans diskanter overfalt av garpene (hanseatene) da de utøvde sine kunster på Bryggen.

Ikke alle satte pris på latinskoleelevenes sang og spill i byen. (Illustrasjonsbilde: "Enraged musician" av William Hogarth, 1741 (Kilde: wikipedia, fritt))

Ikke alle satte pris på latinskoleelevenes sang og spill i byen. (Illustrasjonsbilde: «Enraged musician» av William Hogarth, 1741 (Kilde: wikipedia, fritt))

Peblingene på Latinskolen fikk «Ligpenge og Brudepenge» når folk leide elevene for å synge i begravelser og bryllup. Men også de offentlig ansatte stadsspillemennene hadde plikt til å spille ved slike anledninger, og de skulle også la sine instrumenter tone fra Jonskirkens vektertårn hverdagskvelder og fra kirketårnene søndager og helligdager.

I 1668 klaget latinskolens rektor på denne konkurransen. Få år etter ble det ansatt en kantor som skulle «flittigen informere skolens disipler om å forstå musikk og moderere røsten etter den nå brukelige modell».

På slutten av 1600-tallet fremførte peblingene ukentlige oratorier i Domkirken, på initiativ av rektor Søren Linstrup, Holbergs lærer i mesterlektien. Dette kan sies å være de første kirkekonsertene i Norge. Oratoriene ble svært godt besøkt, ikke bare av folk i byen, men også av tilreisende.

Latinskolen tegnet av J.J. Reichborn i 1764. (Wikipedia-fritt)

Latinskolen tegnet av J.J. Reichborn i 1764. (Wikipedia-fritt)

1700-tallet

I 1702 brant latinskolen, og selv om bygningen ble reist igjen, var skolen i de følgende årene i sterkt forfall.

I 1714 var det i Bergen 13 lærere, tre av dem var kvinner. To av disse drev en liten skole, men de var i «slet tilstand». En av de mannlige lærerne hadde bare 6 elever, alle sammen fattigbarn.

1719 kom det en forordning fra kong Frederik 4 om at at det skulle opprettes skoler, Norges første skolelov.

1720 hadde Latinskolen 5 klasser og 27 elever, det var kun en fjerdedel av elevtallet tidligere. Mange barn ble sendt til latinskolen i Stavanger istedet. Grunnen var lærernes dårligere faglige kompetanse, som skyldtes den dårlig lønnen.

I slutten av 1730 ble det bygget en etasje til på latinskolebygget.

På 1730-tallet ønsket overklassen å omskape Latinskolen til en eksklusiv skole for sine barn, uten å ha fattige elever der. I 1739 kom det derfor nye opptaksbestemmelser. Det ble et krav om at elevene allerede skulle kunne lese og skrive før de begynte, noe som i praksis førte til at de fattige ikke ble tatt opp. Latinskolen ble nå forbeholdt overklassen.

I 1740 åpnet den første fattigskolen i Bergen, Christi Krybbe, i Korskirkens sogn.

Utsnitt av "Analysis of Beauty" av William Hogarth, 1753

Latinskoleelevene hadde mye annet fore enn å gå sitte på skolebenken. (Illustrasjonsbilde: Utsnitt av «Analysis of Beauty» av William Hogarth, 1753)

I 1748 kom den danske biskopen Erik Pontoppidan til Bergen. Han fant latinskoleelever på steder de ikke skulle være, midt i skoletiden. Istedet hadde de sammenkomster. De unge peblingene betalte for at kareter plukket opp kvinnfolk som ble kjørt til dem, og ved døren ble de mottatt av musikanter, som senere spilte opp ved deres danselag.

Et populært skjenkested lå like ved, det het «Skolen» og ble hyppig brukt av latinskoleelevene.

Karet (Kilde: snl, fritt)

Karet var en stor, lukket flerspent gallavogn med lakeier. (Kilde: snl, fritt)

Bergen Katedralskole har hatt kontinuerlig drift, men har flere ganger flyttet tilholdssted. Den nåværende skolebygningen er fra 1840, men med flere om- og påbygginger.

Ludvig Holberg, malt i 1847 av Jørgen Roed (1808-1888) Nasjonalgalleriet, København

Ludvig Holberg, malt i 1847 av Jørgen Roed (1808-1888) Nasjonalgalleriet, København

Ludvig Holberg om Latinskolen

Ludvig Holberg forteller om sin skolegang på Katedralskolen i sin levnetbeskrivelse. Der får vi et bilde av en hard skole. Hver lærer var en suveren konge, og elevene levde under streng tukt. Deres stripete rygger, buler i pannen og hovne kinn viste at skolen var som «et lacedæmonisk gymnasium». Foreldrene oppmuntret lærerne og spurte daglig om guttene fikk «brav hugg».

Mye av dagene gikk ellers med til å delta i gudstjenester og følge lik til graven med sang.

Til tross for dette ser det ut til at Holberg trivdes på skolen og hadde utbytte av undervisningen. Da han senere ble huslærer på Voss, brukte han selv de samme metodene med avstraffing.

Ludvig Holberg gikk på Latinskolen til han som 18-åring ble sendt til København da skolen gikk tapt i bybrannen i 1702.

Se eget innlegg om Ludvig Holberg og Bispegården i Bergen

Latinskolen-Domkirken-MLR

Den oransje bygningen er Latinskolen, og i bakgrunnen er Domkirken. Bildet er tatt fra lille Øvregate. (Foto: MLR)

• • •

Kilder: DNS’ sider om Holberg • Arkivverket • Store norske leksikon: hestekjøretøy • Nordens eldste barneskole 1740-1990 av Anders Bjarne Fossen, J.W. Eide forlag 1989 • Bergen bys historie II av Anders Bjarne Fossen, Universitetsforlaget 1979

May Lis Ruus 2014

Bispegården i Bergen

Den første bispegården i Bergen ble reist på begynnelsen av 1300-tallet på Holmen, i nærheten av et naust som lå i det området som nå kalles Bontelabo.  I 1324 lot biskop Audfinn oppføre et gårdskompleks nordøst for den minste av Kristkirkene. Gården brant etter vitaliebrødrenes angrep i 1429, og ble gjenreist. I 1531 ble den revet på grunn av  militærstrategiske årsaker.

Erkebispen i Trondheim hadde også en gård i Bergen, der det ble drevet handel. Den ble reist på begynnelsen av 1300-tallet i tilknytning til Munkeliv kloster på Strandsiden. Gården var i bruk gjennom hele middelalderen, men ble lagt øde etter reformasjonen.

Geble Pederssønns segl og navnetrekk. På et brev fra 1539 i Riksarkivet. (Kilde: Bergen bys historie bind II)

Geble Pederssønns segl og navnetrekk. På et brev fra 1539 i Riksarkivet. (Kilde: Bergen bys historie bind II)

Geble Pederssøn

På 1530-tallet lå Geble Pederssøn an til å bli katolsk biskop i Bergen. Men etter at reformasjonen var et faktum, ble han istedet innsatt som protestantisk superindent for Bergens stift i 1536.

Samme år som Geble ble kongens fremste geistlige representant, brant Munkeliv kloster. Det betydde at han måtte se seg om etter en annen embedsbolig. Murene sto fortsatt, og han tenkte først på å få det bygget opp igjen. Men i frykt for at de konfliktene som hadde ført til nedbrenningen av klosteret skulle gjenta seg, ble det til at Gjeble fant en annen tomt.

Bergen på midten av 1600-tallet. Domkirken ligger midten øverst. Rådstuen er den hvite bygningen på midten, og Manufakturhuset er den store, firkantete bygningen med gårdsplass ved vannet. (Modell som står på Historisk museum i Bergen. Foto: May Lis Ruus)

Bergen på midten av 1600-tallet. Domkirken ligger midten øverst. Rådstuen er den hvite bygningen på midten, og Manufakturhuset er den store, firkantete bygningen med gårdsplass ved vannet. (Modell som står på Historisk museum i Bergen. Foto: May Lis Ruus)

Fransiskanerklosteret og Olavskirken

I Vågsbunnen lå Fransiskanerklosteret, grunnlagt 1248. Konventet hadde blitt opprettet i kong Håkon Håkonssons regjeringstid. Munkeordenen fransiskanerne (også kalt barfotbrødrene og gråbrødrene etter den grå kappen de bar) fikk overta en eldre kirke, Olavskirken i Vågsbotn sydøst i byen, og reiste klosteret der.

I 1276 brant kirken, og i 1277 testamenterte kong Magnus Lagabøter penger for å få klosteret gjenreist. Han ble gravlagt i klosterkirken i 1280.

De skriftlige kildene forteller om rike gaver til fransiskanerklosteret, men mot reformasjonen må forfallet ha satt inn og konventet ble oppløst. Brødrene nevnes så sent som i 1534. (Kilde) Etter reformasjonen beslagla Kronen alle eiendommer som tidligere hadde tilhørt Den katolske kirke.

Domkirken i Bergen i 1730-årene. (Riksarkivet/Bergen bys historie bind II)

Domkirken i Bergen i 1730-årene. (Riksarkivet/Bergen bys historie bind II)

Ca. 1730. Domkirken (nr. 6) med latinskolen i forkant. Manufakturhuset er merket med nr. 34. (Ukjent kunstner. Kilde: Fortellingen om Bergen, Willy Dahl, Eide 2000)

1740-årene. Domkirken (nr. 6) med latinskolen i forkant. Manufakturhuset er merket med nr. 34. Klikk for større bilde. (Ukjent kunstner. Kilde: Fortellingen om Bergen, Willy Dahl, Eide 2000)

Ny bispegård

Da Munkeliv brant i 1536, ble det besluttet at biskop Geble Pederssøn og domkapitlet skulle flytte over til fransiskanerklosteret.

Med de forskjellige tiender og inntekter fra forleninger, hadde den nye biskop Geble trolig rundt 1000 dalere i årsinntekt. For egne midler fikk han bygget opp «Superindentens og sognepresters boliger». En del trevirke ble hentet fra Munkeliv. I tillegg brukte han betydelige summer av egne midler til å sette istand det som hadde vært klosterkirken, St. Olavskirken. Kirken ble gjort om til Domkirke og sto ferdig i 1557. Kirken slik vi ser den i dag, fikk sin form hovedsakelig etter byggearbeider på 1600-tallet.

Selve klosterbygningen ble brukt til bispegård. Klosterhagen ble av biskop Geble Pederssøn og hans nederlandske gartner Adrian omdannet til et renessanseanlegg, som skulle komme til å danne mønster for bergensk hagekultur.

Bispegården ble revet 1835, og ny skolebygning for Bergen katedralskole ble reist på tomten i 1840. En brygge og et naust som hørte til lå ved nordøstenden av Lille Lungegårdsvann (hjørnet Peter Motzfeldts gate/Kaigaten) sto til det ble revet i 1960. Bispebryggen kan sees på dette rodekartet.

Domkirken med bispegården (Faksimile fra Bergen bys historie II)

Domkirken med bispegården. Geble Pederssøn brukte det tidligere Fransiskanerklosteret bispegård. (Faksimile fra Bergen bys historie II)

Latinskolen

Ved innføringen av reformasjonen i 1536 ble det stort behov for prester som forkynte den nye lutherske lære. Også i Danmark var det mangel på evangeliske prester, så det var ingen annen mulighet enn å starte en skole som kunne utdanne nye prester.

Den nye latinskolen ble innviet i 1554 og erstattet den gamle på Holmen, der Geble selv hadde vært elev og senere lærer. Skolens eneste funksjon var å være forberedende opplæring til videre studier i København eller ved fremmede læresteder. Det ble undervist i latin og katekismen i tillegg til at elevene lærte å lese og skrive. Både Absalon Pederssønn Beyer (1500-tallet) og Petter Dass og Ludvig Holberg (1600-tallet) var elever ved denne skolen.

I mange hundre år var skolens primære oppgave å dyktiggjøre elevene for senere universitetsstudier, først og fremst teologi. Elevene måtte også delta som sangere i ulike kirkelige sammenhenger.

Utover på 1600-tallet ble latinskolen ikke bare et utdanningssted for prester, men også for sønner av borgere og embedsmenn som skulle ha utdannelse for å tre inn i andre yrker.

Latinskolen brant i 1702, og en ny ble oppført og innviet i 1706. Murbygningen var opprinnelig på en hovedetasje med to arker på langsiden og en ark på kortsiden. Den inneholdt to saler for elevene, rektorbolig og med værelser for hørerne i 2. etasje. (Kilde) Rundt 1760 ble en ny etasje bygget på. Bygget er oppført i tegl og tre og er et av få hus med utmurt bindingsverk i Bergen.

Latinskolen tegnet av J.J. Reichborn i 1764. (Wikipedia-fritt)

Latinskolen tegnet av J.J. Reichborn i 1764. (Wikipedia-fritt)

Bilder fra Latinskolen i dag, som huser Skolemuseet. Det ligger like nord for Domkirken, i Lille Øvregate. (Foto: Reidar Arvidsson Storaker)

På kartet

R = Latinskolen. Q = Domkirken. P = Bispegården. H =  Manufakturhuset.

Den første bispegården lå på Holmen, i området merket med A. Erkebispegården lå på strandsiden der det står 14, i nærheten av F (Nykirken).

Bergen 1768. (Wikipedia-fritt)

Bergen 1768. (Wikipedia-fritt)

Domkirken i grønt/grått felt. Bispegården lå der Katedralskolen kom senere (det store røde feltet). (Kilde: Arne Solli og Geir Atle Ersland (2005-12), Kartportalen BerGIS, http://bergis.uib.no/, Bergen. Gjengitt med tillatelse)

Domkirken i grønt/grått felt. Bispegården lå der Katedralskolen kom senere (det store røde feltet). (Kilde: Arne Solli og Geir Atle Ersland (2005-12), Kartportalen BerGIS, http://bergis.uib.no/, Bergen. Gjengitt med tillatelse)

Bispegården er med i Nattmannens datter bok 2, 13 og 14.

Kilder og videre lesning: Wikipedia: Bispegården i Bergen • Wikipedia: Bergen skolemuseum • Bergen byleksikon nettutgave 2013: Bispegårder • Bergen bys historie, bind II, Anders Bjarne Fossen, Universitetsforlaget 1979 • Fortellingen om Bergen, Willy Dahl, Eide forlag 2000 • Katolsk.no: Fransiskanerklosteret • Wikipedia: Bergen bys historieBergen byleksikon nettutgave 2013: Bergen katedralskole

• • •

MLR 2013