Byvandringen 11. juni 2012

Mellom 400 og 500 mennesker møtte opp for å være med på byvandring i nattmannens fotspor. 

På forhånd trodde jeg det kom 50-60 som jeg visste om, og at det kanskje kunne komme opp i 100 fordi det var annonsert i Bergens Tidende og hos Cappelen Damm. Jeg var travelt opptatt med å signere bøker på Narvesen og så jo køen i butikken, men ante ikke at det var så mange folk utenfor. Så da vi var tom for bøker og vi måtte gå fordi byvandringen hadde startet, visste jeg fremdeles ikke hvor mange mennesker som hadde kommet.

På Vågsallmenningen sto det en stor forsamling, og jeg trodde ikke at det var oss. Det så mer ut som turister fra et cruiseskip eller lignende, så jeg og de andre som jeg gikk med var på vei videre da vi ble hanket inn av kjente. Det var så mange at vi som kom sist ikke kunne verken se eller høre guiden. Det var synd, for noen valgte å gå, men det ble bedre på de neste stoppestedene.

Nattmannen loset oss gjennom gatene, og både skremte og gledet folk. I ledige stunder lot han seg fotografere sammen med beundrerne, som undertegnede.

Nattmannens damer.
Nattmannen er nok mer populær i 2012 enn på 1700-tallet. (Foto: Marianne Rieber)

Det var ikke bare på Harbitzhjørnet at det ble antydning til trafikkaos. I den smale Kong Oscarsgate kom ikke bilene forbi fordi vi fylte både fortau og bilvei. Det så ut som et 17. mai-tog. En vi kjenner hadde kommet kjørende, og skjønte ikke hva det var. Så hadde de skjønt at det var Nattmannens datter-byvandringen. De hadde måttet kjøre omveier fordi det var helt ufremkommelig. 🙂

Vi fikk også se inne i fangekjelleren på Gamle Rådhus, og det var spesielt siden jeg har en del handling derfra. Dessuten ble vi puljevis sluppet inn på St. Jørgens Hospital (nå Lepramuseet) og St. Jørgen kirke.

Stemningen var magisk på St. Jacobs kirkegård for fattige, da nattmannen fortalte om virket sitt. Plutseligbegynte kirkeklokker å ringe i det fjerne. Og det ble en sterk avslutning på Manufakturhuset da nattmannen sto i trappen og snakket om sitt største offer.

Gard Frostad Knudstads tolkning av nattmannens monolog om tapet av sin datter Lucie ble sterk og gripende. (Foto: Unni Bjørneby)

Tilbakemeldingene var mange og gode, både det vi hørte underveis og guiden som fikk både eposter og telefoner. Det var til og med noen som hadde reist helt fra Førde for å delta, hørte vi. Så det kan tyde på at temaet fenger, og at vandringen var et givende og spennende innblikk i Bergens gamle historie, med fokus på de fattige, syke og foreldreløse i Bergen på 1600-1700-tallet.

Det snakkes så smått om en ny byvandring i nattmannens fotspor allerede i sommer, så følg med her på bloggen eller på Serieliv.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

• • •

En stor takk til:

• Guiden og historikeren Ingrid Myrstad fra Historikarverksemda for lærerikt innhold og god innsats.

• Nattmannen og skuespilleren Gard Frostad Knudstad for god improvisasjon og fantastiske monologer som trollbandt publikum.

• Markedssjef Ingunn Bye, redaktørene Anne Rath-Fredriksen og Ida Helene Korsvoll og Cappelen Damm for planlegging og istandsetting av en fantastisk lansering av Nattmannens datter.

• • •

May Lis Ruus 13.06.2012