Jørgen thor Møhlen

Herr Commercedirecteur Jørgen thor Møhlen var født ca. 1640 og kom fra Hamburg og het da Jürgen ther Meulen. Han tok borgerskap i Bergen 10. oktober 1664. Han giftet seg i 1668 med Giertrud Magers (ca. 1644–1719), datter av Bergens rikeste kjøpmann.

Jørgen thor Møhlen var en dyktig forretningsmann og skapte seg raskt en stor formue gjennom handel og skipsfart, men han er mest kjent som industriskaper i Bergen.

En annen investering hadde thor Møhlen i sine mange døtre. Han drev en bevisst giftermålspolitikk og fikk dem gift med pengesterke kjøpmenn, fortrinnsvis av tysk opprinnelse.

Møhlenpris

Jørgen thor Møhlen sto lenge på god fot med kong Christian 5, og fra 1681 ble han utnevnt til commercedirektør i Bergen. Som handelsdirektør skulle han være mellommann mellom de norske næringsdrivende og kollegiene i København, uttale seg om alle søknader fra Norge og stille forslag til fremme av handel og industri.

Like utenfor bygrensen, på beitemarkene som skrånte fra det som i dag heter Nygårdshøyden og ned mot Damsgårdssundet, opprettet Jørgen thor Møhlen et stort industriområde da han i 1689 fikk kongelig privilegium til å starte opp.

På Møhlen-Priis ble det etter hvert trankokeri, spikerverk, kipperverksteder, olje- og kruttmøller, ullveveri, reperbane, saltbrenneri og såpekokeri. Mellom 700 og 1000 mennesker bodde på området – menn og kvinner og deres barn.

I 1690 var han på toppen. I årene 1690–1695 forpaktet Vestindisk-guineisk Kompagni i København bort sin handelsvirksomhet i Karibien til Jørgen thor Møhlen.

Fra Europa hadde skipene med seg varer, som regel våpen som de solgte eller byttet mot slaver i Afrika. Fra Amerika hadde de med seg bl.a. sukker, bomull, tobakk og mahogny tilbake til Europa.
Trekantfarten var fordelaktig fordi skipene hadde last under hele reisen og de seilte slik at vind og strøm ble utnyttet maksimalt. (Illustrasjon: Wikipedia)

Innledet slavehandelen

Danmark-Norge hadde i 1670 kjøpt øyen Saint Thomas av England, og opprettet kompaniet samme år. Myndighetene ønsket å kolonisere St. Thomas, og thor Møhlens skip «Færø» ble bemannet med tukthusfanger og dro over Atlanterhavet i januar 1672. Men innen et halvt år var flesteparten av kolonistene døde. Farene var mange. Sykdommer, piratvirksomhet og uvær tok livet av mange.

Det neste skipet som ble sendt, «Cornelia», var også et av hans skip. Denne gangen seilte de via Gullkysten for å kjøpe afrikanere som slavearbeidere.

Norges største skipsreder

Jacob von Wida hadde eierinteresser i hele 18 handelsskip. Han eksporterte norske produkter til flere land, importerte utenlandske varer helt fra India. I tillegg deltok han i trekantfarten og administrerte Vest-indisk guineisk Kompagni.

Et av handelsskipene var skipet «Christianits Quintus» med et mannskap på 40 menn fra styrmenn til drenger. Også Gert Geelmyuden, hvis sønn senere giftet seg med von Widas datter, var medeier i skipet.

Skipet «Charlota Amalia» hadde blant eierne borgermester Laurits Sørensen (faren til forstanderfruen ved Manufakturhuset, Anna Stud Laurisdatter), og rådmann Hans Hansen Ruus, en av mine stamfedre. Også Ludvigs Holbergs døde mor, Marie, hadde vært en av eierne. Også dette skipet hadde et mannskap på 40.

Pengeseddel fra 1695. Utstedt av Jørgen thor Møhlen.
(Fra dokumentsamlingen ved Statsarkivet i Bergen)

Norges første pengesedler

Snart kom thor Møhlen opp i økonomiske vanskeligheter. Han hadde sendt skip til Vestindien for å hente varer, men på grunn av en politisk avtale mellom Brandenburg og Danmark, ble varelagrene overlatt til brandenburgske kjøpmenn. Da thor Møhlens skip måtte returnere uten last, tapte han 100 000 rigsdaler.

For å redde sin kreditt fikk han i 1695 kongens tillatelse til å utstede 100 000 riksdaler i pengesedler. Når han så fikk betaling for disse, skulle sedlene løses inn mot klingende mynt. Norges første pengesedler ble trykt.

Men fiskerne og bøndene ville ikke ha sedlene som betaling, og krevde at Thormøhlen umiddelbart skulle innløse dem. Samtidig nektet kongens embetsmenn å godta dem som betaling for bøndenes skatter og avgifter.

Konkursen

Året etter, i 1696, var Jørgen thor Møhlen fallitt, og hans omfattende virksomheter måtte innstille. Ingen hadde kapital – eller mot nok – til å overta Møhlenpris, og et stykke ut på 1700-tallet lå anleggene der brakke og forfalne. Bare reperbanen levde videre.

Da Jørgen thor Møhlen døde 25. desember 1708, ble hans eiendeler taksert til fattige 29 riksdaler. Hans eneste tjener hadde ikke fått lønn de 4–5 siste årene.

Man regner med at Staten tapte mellom 21 000 og 22 000 rigsdaler på disse pengesedlene, mens de privates tap var på rundt 20 000 rdl. Det tilsvarer mer enn 20 000 kyr, eller man kunne kjøpt 1200–1300 gårdsbruk på Vestlandet for summen.

• • •

Kilder: Statsarkivet i Bergen/Dokumentene forteller, skriftserie 16 (Riksarkivaren 2004) •  Bergen bys historie II • Digitalarkivet/Bergens handelsflåte 1688 • Digitalarkivet/Borgerskap i Bergen 1600-1751 • Store norske leksikon • Bergens Tidende 2003

• • •

Fakta og fiksjon: Jørgen thor Møhlen og Møhlenpris er nevnt i noen av bøkene i Nattmannens datter

• • •

Tekst: May Lis Ruus 2012

2 Morgenstjernen – fakta

Bok 2 ble skrevet juni 2011 og min siste gjennomgang før trykking var i april 2012. Den kom ut 9. juli 2012.

Tittelen henspeiler på Den falske bedemannens vekterstav, som ble kalt Morgenstjerne.

På forsiden er Lucie og Tilly i Domkirken i Bergen.

• • •

Her er litt bakgrunnsinformasjon om fakta og fiksjon fra boken. 

• • •

Falske føflekker

På 1700-tallet ble det vanlig med falske skjønnhetspletter i enkelte kretser. De ble kalt mouche-språket (mouche = flue).

Betydninger:

Skøyeraktig – på leppen
Flørtende – nær leppen
Diskret – nedenfor underleppen
Provoserende – ved øyet
Verdig – på pannen
Amorøs – på kinnet
Leken – i smilelinjen
Kysser – i munnviken
Uforskammet – på nesen
Lidenskapelig – på øyelokket
Sjenerøs – over brystet

• • •

Domkirkens orgel og Kingo-salme

«Orgelet på galleriet bak dem fylte den store kirken med sine dype og dvelende toner. Forsangeren begynte å synge Keed af Verden, og kier ad Himmelen, en salme alle lemmene skulle kunne utenat.»

Fra Morgenstjernen

I Domkirken synger manufakturhuslemmene en salme av Thomas Kingo,  Keed af Verden, og kier ad Himmelen (se egen sak). 

Det nevnte orgelet var kanskje det samme orgelet som en i vår slektshistorie donerte til kirken. Strange Jørgensen var gift med Sissel Hansdatter Ruus og han ga 500 rigsdaler til et orgel til Domkirken.

• • •

Lungegården

Lungegården i 1816. Prospekt av J.F.L. Dreier. Hagen i forgrunnen huser nå Bergen Jernbanestasjon, og Brødrene Lohnes sølvvarefabrikk står på stedet der hovedhuset sto.

«Siden glansdagene hadde både huset og eiendommen sakte forfalt. Lars hadde funnet ut at den nåværende eieren, tollinspektørfrue Blanzefloor Scott, var en slektning av Vincent Lunge, som for lenge siden hadde fått eiendommen av Kongen. Fru Scott hadde arvet eiendommen av sin morsøster, men hun og mannen bodde inne i byen.»

Fra Nattmannens datter bok 2, Morgenstjernen

Det som står om Lungegården er også fakta.

• • •

Sankt Jacobs kirkegård for fattige

Kirkegården som er beskrevet er Sankt Jacobs kirkegård for fattige. Den ligger like ved Stadsporten, og på andre siden av veien lå herberget og bordellet Emmaus. Kirkegården som ligger på nedsiden av veien var ikke anlagt på denne tiden, så det er beskrevet som mark i boken.

St. Jacobs kirkegård for fattige. Fotograf: Silje Katrine Robinson

• • •

Herberget Emmaus

Utsnitt av et av de elskende parene på veggmaleriet fra Emmaus. (Foto: May Lis Ruus)

Emmaus, herberget ved Stadsporten ble revet i 1927, og på tomten står nå en sykkelbutikk. Dette var sannsynligvis et av de «letferdige Huuse», som slottsskriveren nevnte. Av dette huset eksisterer det fremdeles en vegg som i dag står på Bergens Historiske Museum. Veggen er malt og motivet forestiller to elskende par. Det ene paret er antakelig utro, for på hver side, skjult av de overdimensjonerte trærne, står en mann med maske og pistol og sikter på dem. På motsatt side står det som kanskje er den forsmådde hustruen. Dessverre er det både senger og stoler foran veggen og det er ikke lett å se hele bildet.

Beskrivelsene inne fra Emmaus er oppdiktet, kun beliggenheten og veggmaleriet er fakta.

Den maskerte mannen og det andre paret. (Foto: May Lis Ruus)

• • •

Hun er alt for meg

Teksten som også var med i bok 1, er inspirert av og fritt oversatt av sangen She’s Too Much av Duran Duran (2007). Den handler om en fars kjærlighet til sin datter. Hør originalen på YouTube.

Noen ganger blir det for mye for henne

Og du tror hun skal gå i stykker.

Jeg vet at hun lider.

Når hun er trist, skal jeg være der.

Når hun er redd, skal jeg være der.

Når verden faller ned på henne, skal jeg være der.

Jeg skal ta henne imot når hun faller.

Hun er alt for meg, og jeg tror ikke hun vet det.

• • •

Altona

«Hun svelget og ble stående og se seg rundt. Det var her de hadde gått, hun og faren, den siste dagen. Hun husket veien mot Altona-gården der de hadde spist og sovet. Det var rett frem, utover langs sjøen. Alle husene i den lange gaten mellom Muren og Ny-Kirken hadde brent for femten år siden. En ung pike hadde klint en tent prose på sengestolpen sin og forlatt den, og da hun kom tilbake, hadde kammerset hennes brent. Denne historien hadde de hørt mange ganger på Manufakturhuset, til skrekk og advarsel. Ikke gå fra et brennende lys. Gjorde de det, ventet streng straff. De fleste husene her ute var for lengst bygget opp igjen nå.»

Fra Morgenstjernen

På Lucie og farens siste dag sammen var de på herberget Altona som allerede da var hundre år gammelt. Altona er i dag selskapslokaler for hotel Augustin i Strandgaten. Under lanseringsmiddagen spiste vi i «Skjenkestuen».

Foto: May Lis Ruus

Den nevnte brannen i 1686 oppstod i Brandanus Wegeners hus innenfor Nykirken om kvelden, mandag 27. september, og varte hele natten. Brannen ble forårsaket av en pike som satte fra seg et levende lys i et kammers og forlot rommet. Området fra Murallmenningen til Nykirken ble ødelagt, og både hus og sjøboder langs Strandgaten gikk tapt, samt en del hus langs smugene. Pakkhusene i området hadde betydelige lagre av korn og andre varer. Området var et av byens mest verdifulle boligkvarter, med en rekke grunnmurte våningshus som var bygget opp etter forrige brann. Verdien av husene ble beregnet til 37.000 riksdaler, men da var en rekke våningshus i tre, pakkboder og varelagre ikke medregnet. Reguleringsplanene førte ikke til store endringer, bortsett fra at Holbergsallmenningen ble anlagt.

Ludvig Holbergs familie ble også husløse i denne brannen. I mars hadde faren dødd, og moren satt igjen med en barneflokk på 6, der Ludvig var yngst, bare 15 måneder gammel. Et halvt år etterpå brant hus med innbo, og branntomten ble solgt.

• • •

Slaget på Bergens våg er også gjengitt fra historiske kilder.

• • •

Det som er skrevet om Jørgen thor Møhlen og Møhlenpris er fakta. I 1701 hadde thor Møhlen gått konkurs og industriområdet var ikke lenger i full drift. Han hadde i virkeligheten kontakt med den historiske forstanderen på Manufakturhuset. Jørgen thor Møhlen hadde fremdeles et hus i Strandgaten hvor han bodde. Men kildene forteller at han i hvert fall året etter befant seg i København. Les egen artikkel om Jørgen thor Møhlen.

• • •

Oppskriften matmor Klara får fra apotekeren, er også en virkelig oppskrift. (God nok grunn til å være glad vi ikke lever i 1701!)

Også sykdommene og behandlingene (og prisene) som er nevnt, er fakta.

• • •

Beskrivelsene av rakkerne og nattmennene er funnet på forskjellige nettsider og er beskrivelser av nattmenn og rakkere fra Oslo og Trondheim. Sammenhengen er oppdiktet, siden jeg ikke har funnet noen kilder om nattmenn i Bergen fra dette tidsrommet.

• • •

Blomsterboken er noe jeg lager med min yngste datter. Hver sommer leter vi etter nye blomster som vi plukker, presser og limer inn i en bok.

• • •

Kilder: Gro E. Bastiansen/UiB • Wikipedia: Mouche • Mouche • Store norske leksikon: Strange Jørgenssøn • Bergenskartet • Store norske leksikon: Ludvig Holberg • Bergen bys historie II • En kulturhistorisk perle på Kalfaret 2008

• • •

May Lis Ruus 2012