Stranges fattighus

På Klosteret, like ved det som i Nattmannens datter er Klokkerhaugen, ligger Stranges stiftelse. Det var tidligere et fattighus for «trængende og høialdrende enker og andre ugifte Quindfolk», opprettet av rådmann i Bergen, Strange Jørgensen i 1609. 

Det opprinnelige huset brant i bybrannen 1702. Kort tid etter ble et nytt bygg oppført, men dette forfalt og ble revet.

Den nåværende bygningen er fra 1751, og har beholdt sin opprinnelige innredning, som i hovedform er lik hospitalsbygningen St. Jørgen Hospital; et stort åpent rom med sovekammer i to etasjer på begge sider. Opprinnelig bodde 31 beboere her, to på hvert rom. Senere ble antallet redusert til 15.

For mer utfyllende historie, se lenker nederst på siden.

Nylig tok jeg meg en tur innom Stranges, som nå huser Fortidsminneforeningen som jeg er medlem av. Jeg hadde ikke vært der før, og fikk endelig se det innefra og tok noen bilder.

Klikk på bildene for å se dem større.

Tjukkeste slekta

Strange døde i 1610, året etter at han hadde donert eiendommen og 150 riksdaler til stiftelsen. Hans svigersønn Maurits Bostede overtok driften. Senere ble det hans datter Karen Mauritsdatter Bostede (1618-1652) og hennes mann, borgermester Ove Jensen som drev stiftelsen. Portrettene av Karen og mannen henger i huset og er datert 1643.

Strange Jørgensen er i vår slektshistorie, for han var gift med Sidsel Hansdatter Ruus, søsteren til Thomas Ruus som jeg stammer fra. (For øvrig er Lucies mellomnavn herfra, for Thomas Ruus var gift med Adelus, som i bøkene mine ble Adelis.)

Dermed møtes Karen Mauritsdatter og min slekt i hennes oldemor, Elsebe Thomasdatter Ruus, som er min tipptipptipptipptipptipptipptipptipptippoldemor.

Det var mye drama i slekten på 1500- og 1600-tallet, drama som overgår enhver serieroman og en historie jeg gjerne skulle skrevet. Vi har flere hekserianklager, to dødsdommer, utpressing og utarming av bønder og en bitter arvestrid som ikke løste seg før på Stranges dødsleie.

Jeg har tidligere skrevet en lengre artikkel om Strange og familien på bloggen: Gode og onde fogder

Som vilkår for donasjonen satte Strange Jørgensen at kvinner han var i slekt med ble prioritert når det skulle innvilges plass på fattighuset. Det kan jeg ikke dra fordel av om jeg skulle bli gammel og trengende, for fattighuset ble nedlagt i 1972.

• • •

I Nattmannens datter

«Lucie pustet roligere da hun nådde toppen. Det var flere folk her oppe, men ingen lot til å se to ganger på henne. Den lett snødekte veien var hard og frossen. En vogn passerte henne i retning festningen. Hjulene fikk dårlig feste på den ujevne underlaget, og mannen på kuskesetet ropte høyt mot de to hestene mens han svingte pisken. Et lite grøss fylte Lucie da hun husket den dagen Bo hadde kjørt den skadede nattmannen på samme sted. Det hadde endt med vognvelt og at faren ble enda mer kvestet. Hun ristet av seg det ubehagelige minnet og betraktet så tre eldre kvinner komme gående fra et smug som førte ned til Nøstet. De snakket høyt og skrålende. Kanskje sjømennene nede på bryggene hadde vært gavmilde i dag. Kvinnene forsvant i retning av Stranges fattighus like nedenfor.»

Fra Nattmannens datter 14

 

På Klosteret

Klikk på bildene for å se teksten.

• • •

Les mer utfyllende artikler i BA: 
Her var det fattighus i 364 år. De siste beboerne flyttet ut for 42 år siden, se også fin bildeserie
Har kontor i et fire hundre år gammelt fattighus

• • •

Stranges stiftelse tegnet i 1768 av JJ Reichborn, samme mann som tegnet Manufakturhuset slik det står nå.

Stranges stiftelse tegnet i 1768 av JJ Reichborn, samme mann som tegnet Manufakturhuset slik det står nå.

 

Kilde: Wikipedia: Stranges stiftelse

• • •

May Lis Ruus 2014

Bergen 1665 – 3. Strandsiden

På Historisk Museum, UiB, står en modell av Bergen som man tror byen så ut i 1665. Den er utført under ledelse av Christian Koren Wiberg i 1930.

Her er noen bilder med forklaring på hvor de forskjellige stedene som i Nattmannens datter er.

Klikk på bildene for å se stor versjon. Siden kan være noe tung å laste siden bildene er høyoppløste.

Strandsiden

Strandsiden-tollboden

Strandsiden med Tollboden som ligger lengst ut i sjøen. Tollboden ble oppført i 1651. Tollbodallmenning ble ikke anlagt før på midten etter en bybrann i 1756. I motsetning til på Bryggen på motsatt side, lå sjøhusene ut i vannet, som hoper. Nykirken kan såvidt ses helt til høyre. I forgrunnen er Nordneshøyden. Fredriksberg festning er ikke med på modellen. Den ville ligget på høydedraget nede til høyre.

Strandsiden-Nykirken

Nykirken og Nykirkeallmenning. På høyre side forsetter Strandgaten inn mot byen. Klosteret (navnet kommer av Munkeliv Kloster) er nede til høyre. På andre siden av Vågen skimtes Bergenhus festning.

Skottebyen-Nøstet

Skottebyen i forgrunnen og litt av Nøstet i nede til høyre. Oppe på høydedraget er det nåværende Klosteret. Det hvite tårnet på haugen er Klokkerhuset, et brannvakttårn, i 1795 erstattet av Corps du Garde. Øverst skimtes Bryggen, og på andre siden av Vågen ligger Strandsiden med sjøbodene. Korskirken skimtes oppe i høyre hjørne.

Strandsiden-Klosteret-Klokkertårnet

Klokkerhuset på Klosteret. På allmenningen på høyre side ses Muren, også kalt Murhvelvingen og Den Rosenkrantzke Muur. På andre siden av Vågen ligger Bryggen/Det Tyske Kontor og Bergenhus festning oppe til venstre.

Muren-Murallmenning

I midten ligger Muren og Murallmenning som går fra Vågen og opp til Klosteret. På høyre side ligger ekserserplassen Engen som en innelukket plass, omgitt av småhus. I høyre hjørnet er Jonsvollene, der Jonsvollsklosteret lå, denne engen ble senere kalt Sukkerhusengen. Korskirken er den hvite kirken øverst på høyre side.

Se også

Del 1: Domkirkens sogn med Manufakturhuset

Del 2: Nordnes

Del 4: Vågsbunnen og Bryggen

• • •

May Lis Ruus 2014